lørdag 22. februar 2020
tirsdag 30. juli 2019
Jentenes tanker fra årets tur
Mine
tanker og følelser etter nesten 3 uker i Armenia.
Nå er dette siste innlegget mitt, for meg så er det ikke så gøy for nå går det mot slutt. For meg hadde dette aldri trengt en slutt, jeg kunne vært her mye lengre, og jeg skulle ønske. Men jeg kommer tilbake<3
Jeg forstår mye mer om hvordan det er over store deler av verden, og jeg innser hvor takknemlig jeg burde være, og hvor heldig jeg er som bor i Norge og har det så bra som jeg har det. Det gjør noe med en når man reiser til en plass som Armenia og ser hvordan veldig mange lever og hvor sinnsykt hardt dem står på for å klare å tjene inn nok til at foreksempel barna deres ikke skal sulte, eller hvor sårt dem prøver å tjene nok penger til å kjøpe klær, skolesaker og lignende. De jobber så hardt på det, og enda er det flere som ikke lykkes like bra. Når jeg kommer hjem til Norge nå så vil jeg være så mye mer takknemlig og glad for hva jeg har, man innser det kanskje ikke før man har vært i sånt land og opplevd og sett det med egne øyne, men jeg er så glad for at jeg fikk se så mye mer av den verden jeg lever i. Og jeg vil over hele mitt hjerte takke Hiimsmoen, FAR og alle jeg traff i Armenia for en så spesiell og fin opplevelse, som har gitt meg så mye lærdom og får all kjærligheten og godheten alle i Armenia har, jeg ble jo overhvelvet med bare gode mennesker som ga meg så mye godhet og kjærlighet, og uten denne turen ville jeg aldri forstått hvor godt jeg har det, og ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er. Det finnes ingen ord for hvilken fin opplevelse dette har vært. Det har vært hardt, slitsomt, og rett og slett ikke like gøy til tider, men alt jeg og vi har bidratt med og kommet oss gjennom har gjort så masse godt for de vi har klart å hjelpe i år, noe som gjør meg så godt å vite. Og jeg kommer til å savne Armenia så mye at det egentlig gjør litt vondt å sitte å si «hade» nå. Føler meg ikke helt klar for å komme hjem til Norge, men det er vell alltid «Borte bra, men hjemme best». Men jeg vil alltid ha familiene, senteret, barna og alle voksne i hjertet mitt, og ikke minst alle de fantastisk fine øyeblikkene og møtene med familier mm. Ingenting av det jeg har opplevd utenom Armenia kan ikke måles med denne turen, denne turen har vært alt for meg, og jeg vil ha med meg disse minnene på godt å vondt resten av livet. Så igjen, tusen takk til alle som har støttet prosjektet i år, og takk til Hiimsmoen som jeg reiste med, og ikke minst takk til FAR som vi fikk komme til å være hos.
Nå er dette siste innlegget mitt, for meg så er det ikke så gøy for nå går det mot slutt. For meg hadde dette aldri trengt en slutt, jeg kunne vært her mye lengre, og jeg skulle ønske. Men jeg kommer tilbake<3
Jeg forstår mye mer om hvordan det er over store deler av verden, og jeg innser hvor takknemlig jeg burde være, og hvor heldig jeg er som bor i Norge og har det så bra som jeg har det. Det gjør noe med en når man reiser til en plass som Armenia og ser hvordan veldig mange lever og hvor sinnsykt hardt dem står på for å klare å tjene inn nok til at foreksempel barna deres ikke skal sulte, eller hvor sårt dem prøver å tjene nok penger til å kjøpe klær, skolesaker og lignende. De jobber så hardt på det, og enda er det flere som ikke lykkes like bra. Når jeg kommer hjem til Norge nå så vil jeg være så mye mer takknemlig og glad for hva jeg har, man innser det kanskje ikke før man har vært i sånt land og opplevd og sett det med egne øyne, men jeg er så glad for at jeg fikk se så mye mer av den verden jeg lever i. Og jeg vil over hele mitt hjerte takke Hiimsmoen, FAR og alle jeg traff i Armenia for en så spesiell og fin opplevelse, som har gitt meg så mye lærdom og får all kjærligheten og godheten alle i Armenia har, jeg ble jo overhvelvet med bare gode mennesker som ga meg så mye godhet og kjærlighet, og uten denne turen ville jeg aldri forstått hvor godt jeg har det, og ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er. Det finnes ingen ord for hvilken fin opplevelse dette har vært. Det har vært hardt, slitsomt, og rett og slett ikke like gøy til tider, men alt jeg og vi har bidratt med og kommet oss gjennom har gjort så masse godt for de vi har klart å hjelpe i år, noe som gjør meg så godt å vite. Og jeg kommer til å savne Armenia så mye at det egentlig gjør litt vondt å sitte å si «hade» nå. Føler meg ikke helt klar for å komme hjem til Norge, men det er vell alltid «Borte bra, men hjemme best». Men jeg vil alltid ha familiene, senteret, barna og alle voksne i hjertet mitt, og ikke minst alle de fantastisk fine øyeblikkene og møtene med familier mm. Ingenting av det jeg har opplevd utenom Armenia kan ikke måles med denne turen, denne turen har vært alt for meg, og jeg vil ha med meg disse minnene på godt å vondt resten av livet. Så igjen, tusen takk til alle som har støttet prosjektet i år, og takk til Hiimsmoen som jeg reiste med, og ikke minst takk til FAR som vi fikk komme til å være hos.
- Emilie
Armenia-turen har vært en veldig fin opplevelse. Vi har møtt veldig mange herlige mennesker, både på senteret, familier vi har besølt, og folk rundt fordbi også. Jeg føler vi har blitt tatt godt imot uansett hvor vi har vært. Det har vært veldig trist å se og høre hvordan veldig mange bor der. Det er veldig mye fattigdom i Armenia. Mange har ikke en gang mat å spise. Men selvom de er fattige og nesten ikke har noe, så virker de så glade for det om. Jeg er veldig glad for at vi tjente inn og fikk så mye penger som det vi gjorde, for da kunne vi hjelpe mange familier. Og det føles godt å kunne hjelpe noen som virkelig trenger det. Jeg kommer til å sette mye mer pris på det jeg har fremover etter denne turen. Nå er vi tilbake i Norge og jeg er takknemlig for at jeg fikk bli med på dette prosjektet.
- Amalie
søndag 21. juli 2019
Familiene vi har valgt å hjelpe i år.
Etter lange møter med sosialarbeiderne på senteret igår, ble alle pengene delt ut. I år har vi vært heldige med at folk har gitt oss godt betalte jobber til prosjektet, i tillegg har vi helt i slutten fått inn ganske store summer fra enkelt personer. Det betyr at summen vi i år har delt ut er større en tidligere år, det er både vi og FAR veldig glad for! Takk nok en gang til dere som har bidratt på ulike vis!
VI har i år klart å hjelpe flere familier enn tidligere, og noen av familiene med ganske store summer som kommer til å gjøre en stor forskjell for dem i hverdagen. Spesielt er det mange barn som kommer til å få en bedre hverdag!
Valgene er tatt sammen med ansatte på FAR, fem familier var allerede bestemt fra ifjor at vi skulle følge videre, ! familie vi fulgt tidligere og tatt inn igjen som en av de vi ønsker å følge videre, de resterende 11 vi har hjulpet har EMilie og Amalie avgjort etter samtaler og råd fra FAR. I denne prossessen måtte noen velges bort, og det har vært vanskelig.
De siste årene har vi delt pengene mellom familier knyttet til senteret i Yerevan og familiene knytet til senteret i Berd. I Berd har de nå omorganisert sin måte å jobbe med familier, og FAR har et prosjekt som involverer å hjelpe familier å starte bedrifter. Etter anbefalinger fra FAR har vi av den grunn valgt å bare møte og hjelpe de to familiene vi allerede hadde bestemt oss for å følge over tid i Berd. og heller konsentrere oss om området Aragatsotn i stedet.
De seks familiene vi har valgt å hjelpe over tid:
1. TATEV
Tatev er moren i en familie som består av fem, de har tre gutter i alderen 8 til 14. Far er i Russland og jobber store deler av året. Mor må i stor grad ta vare på barna alene, noe som er tungt for henne siden hun har mye helseproblemer på grunn av kreft i livmoren.
I fjor hjalp vi denne familien med en kvige, som allerede har blitt ku og fått kalv, dette har løst en del av problemene for familien når det gjelder mat til henne og barna.
den størte utfordringen for mor idag ( bortsett fra helsen) er økonomi. Familien bruke mye penger på ved, siden all oppvarming og matlaging foregår med vedfyring.
VI valgte å hjelpe denne familien med å få innstallert gass i huset. Dette vil lette hverdagen for mor, men viktigst av alt vil det bety at de sparer mye penger. I sommerhalvåret vil hun kun ha 10% av utgiftene hun nå har til ved, og i vinterhalvåret vil hun ofrtsatt spare 50%.
2. ARSEN
Arsens familie har vi hjupet to år tidliger med diverse materialer for å forbedre huset. En familie tre generasjoner, som sliter med mye helseproblemer blant voksne og barn, og i tillegg har levd i sorg de siste årene med flere døsfall pga sykdom i nær familie. Vi er glad for å høre at denne hjelpen har ført til bedre helsemessige forhold for barna, og spesielt at en av jentene nå ikke trenger å flytte til besteforeldrene når det er kaldt og vått. i Tillegg er de snart ferdig med badet som vi hjalp dem med ifjor, og de lover å sende oss bilder når de blir ferdige nå i sommer.
I år har vi valgt å hjelpe denne familien med materialer til å bygge et kjøkken. både fordi at det vil gjøre hverdagen til en stor familie enklere, men også fordi de står i fare for å begynne å motta bøter, eller få stengt av gassen. slik gassen er plassert idag, kan utgjøre en risiko, den må flyttes på utsiden av oppholdsrommet.
3. ARAYIK
Arayik sin familie ar vi fulgt i fem år, og dette er en familiene vi har bestemt at vi vil hjelpe gjennom prosessen å få ferdigstilt huset sitt. Arayik er en enkemann med 7 døtre, 10 barnebarn og to til på vei. dette er en hjertevarm familie, og de har nesten blitt litt som vår fmailie her i Armenia. Det hr vært utrolig fint å følge Arayik gjennom alle disse årene, han gjør det beste ut av midlene an får, og han hjelper alle rundt seg, om det er familie eller naboer. Første året vi hjalp Arayik gav vi ham vanningssystem slik at han kunne utvide hagen og selge grønnsaker, han solgte ikke en eneste grønnsak, men delte ut til de i nabolaget som ikke hadde nok mat.
I år har vi valgt å hjelpe ham med penger til materialer og elektrisitet, slik at han kan ferdigstille to rom som nærmer seg ferdig.
4. QNARIK
Dette er en familie i tre generasjoner, Qnarik er mor. Vi har tidligere hjulpet denne familien, og har nå valgt åta denne fmailien inn igjen som en av familiene vi vil følge. Denne familien har tidliger brukt alle pengene sine på medisiner til bestemor og en av sønnene som har hjerteproblemer. det eneste de hadde råd til utenom medisiner første gang vi møtte dem var en sekk med mel. Vi har tidligere hjlpet med en kvige som etterhvert har kalvet og gir dem melk. Dette løser en del av matproblemet til familien, og Qnarik bytter ost og yoghurt hun lager i butikken mot andre ting hun trenger. Men de må kjøpe mat til kua, så en stor del av intekten går til det.
I år har vi valgt å hjelpe denne familien med å få lagt inn gass. Dette vil kunne løse mange problemer for dem. de vil kunne varme opp drivhus, og slik kan de selge før sesongen når de får en god pris, de vil også kunne dyrke nelliker som vil gi mer inntekt enn paprika/agurk som de idag dyrker, de vil spare mye penger på ved til oppvarming. I tillegg er Qnarik i fare for å utvikler kreft og har av den grunn fått beskjed av legen om å ikke være ute i sola, gass betyr at hun kan gjøre mesteparten av jobben hun gjør nå med matlaging, ysting, baking osv inne i beskyttelse fra sola, og kanskje unngå å utvikler kreft.
5. VARDUSH
Vardush er mor i en familie på 8, foreldre, en besefar, fem bar i alderen 5-14. Ifjor hjalp vi denne familien med kyllinger. Familien er veldig fattig og hadde ikke nok mat til barna. I år fikk vi besøke dem og de har fått mange mange nye kyllinger, og forventer femti nye i løpet av denne måneden. en kreativ familie, de brukte kalkunene til å ruge på egga fra hønene, slik at en kalkun ruget på 20 gg om gangen.
Familien forteller at det de ønsker seg er penger til å bygge et drivhus, slik at de kan dyrke grønnsaker og selge for inntekt. Etter anbefalinger fra FAR har vi valgt å hjelpe dem med en ganske stor sum til et stort drivhus.
I tillegg valgt vi å gi en liten sum til denne familie som de kunne bruke på utredning for den eldste sønnen. Sannsynligvis har denne gutten en diagnoes innen autsmespektert. Dersom han blir utredet ofr dette vil det kunne ha stor betydnig for hans fremtid, han vil kunne få støtte/uføretrygd, og kanskje viktigst av alt han vil slippe å måtte dra i militære i to el tre år.
6. ELENA
Elena og de tre barna hennes har vi også fulgt over de siste fem årene, historien hennes gjorde at vi tidlig bestemte oss for at dette var en familie vi ønsket å følge til hun hadde klart å stable seg på beina. I år tenker vi at hun nesten er der, og vi tenker at i år nok blir sitse år vi hjeper her. Vi har fulgt Elena fra hun bodde i en utbrent container for fem år siden sammen med barna sine ( og rotter og slanger), til idag når hun bor i et eget hus. Med hjelp fra Hiimsoen, FAR og en tysk organisasjon, er huset nesten ferdigstilt, hun har tatt utdannelse som frisør og det som gjenstår for henne nå er å få lagt gulv og vartvann inn på badet/ salongen sin.
Vi har i år valgt å hjelpe Elene med å ferdigstille rommet hun bruker som salong, hun vil da kunne få mer kunder og tjene mer penger.
Nye familier i år;
7. VITALY
Dette er en av familiene vi ikke har møtt, men som FAR anbefalte oss å hjelpe. det er en familie med fem barn, ingen av foreldrene har jobb og de lever i veldig dårlig forhold,et av barna er alvorlig syk av diabetes. De har spurt sosialtjenesten om å hjelpe dem med en kalv.
Vi valgte å hjelpe denne familien med en kvige istedet for en kalv, siden kvige vil ta kortere tid før den gir dem mulighet til å tjene penger.
8. JONIK
Dette er en av Fars fosterfamilier, en av dem vi ikke har møtt. Et par som har tatt imot et fosterbarn, foreldrene er godkjente som veldig bra fosterforeldre, men de ble godkjent under tvil med tanke på boforhold. hver gang saksbehandlere er på besøk er de usikre på om boforholdene er gode nok.
Vi har valgt å hjelpe denne familien med materialer til å lage et bad. Selv om denne familien kanskje ikke er den mest trengende familien, kan dette bety at de vil kunne ha mulighet til ta mot fler fosterbarn, noe som på sikt kan hjelpe flere barn.
9. RUZANNA
Ruzanna sin historie var nok en av dem som påvirket oss mest. hun er alene mor med 5 barn, 4 av dem bor hjemme, den eldste møter hun bare to ganger i året. Familien bor i en leilighet som de har fått av staten. Mor jobber som vaskehjelp på en tannklinikk og ellers om hun får sjangs. Barna er veldig små av vekst noe som skyldes underernæring. Barna sulter ikke sier hun, men de får stort sett i seg pasta og brød. Hun få ringen hjelp av far til barna, han har ingen kontakt med barna, kun den eldste som bor hos ham. Moren ble giftet bort som fjortenåring til en tjue år eldre mann som viste seg å vøre alkoholiker og voldelig, hun måtte flykte fra ham.
Barna har mye fravær fra skolen på grunn av sykdom. De ansatte på FAR forteller at sist de besøkte denne familien i vinter, fant de alle fire barna i samme seng under samme dyne, det var eneste muligheten for dem å holde varmen.
VI har valgt å hjelpe denne familien med å få lagt inn gass ti leiligheten slik at de kan varme opp leiligheten og kanskje barna ikke blir så mye syke.
10. NORIK
Dette er en storfamilie. det er to brødre med familier og en bestefar. De bor alle sammen fordelt på to soverom. I denne familien er det mye sykdom, vi møtte bare to av døtrene i familien fordi nesten hele familien var i Yerevan på sykehus. En av guttene har en sykdom som heter Yerevan sykdom, uheberedelig. og en av mødrene og bestefar er uføre. De har ikke nok penger til mat til helef amilien, og ønsker seg hjelp til å fikse ei mark slik at de kan dyrke mat til familien.
Denne familien ønsket seg hjelp til å fikse to hektar mark til dyrking. FAR anbefalte oss å hjelpe dem i første omgang med et hektar. vi valgte å hjelpe dem, med dette, siden vi kan hjelpe så mange, og spesielt så mange barn på en gang.
11. JURIK
Dette er en familie vi ikke har møtt. Familien består av åtte stk. Pr nå bor de i et hus som er i veldig dårlig stand, ett falleferdig hus, det regner gjennom. De har startet med å bygge et nytt, men økonomiske problemer gjør at byggeprosessen har stoppet opp. Dersom de økonomisk støtte til materialer, kan de fullføre deler av huset slik at de kan flytte inn i en del av huset. PÅ anbefaling fra de ansatte på FAR valgte vi å støtte denne familien med penger til materialer.
12. NAIRA
Dette er også en familie vi ikke har møtt. Familien består av mor, far og tre barn. Mor i familien har fullført frisørutdannelse. Hun ar tilbud om å få jobb/leie en plass i en frisørsalong, men har ikke det utstyret hun trenger for å kunne jobbe som frisør.
Vi valgte å støtte moren med å kjøpe utstyr, slik at hun kan få jobben i frisørsalongen, og gjennom det tjene penger til å forsørge familien sin.
13. ALBERT
Også en familie vi ikke har møtt. Familien består av foreldre og tre barn under 7 år. De er veldig fattige, eneste inntekten er fattigdomsstønad på ca 600 kr i mnd. Huset de bor i er i dårlig forfatning, og de sliter med å holde det varmt om vinteren. De ønsker hjelp til å renovere huset, slik at de letter kan varme det opp, og spare penger på brensel.
På anbefaling fra Far valgte vi å støtte denne familen med penger til renovering.
14. SAMVEL
Dette er en av familiene vi besøkte. Familien består av besteforeldre, foreldre og tre barn, far jobber i Russland og er hjemme kun 15 dager i året. Mor sliter med helsen pga kreft i eggstokkene, og har frem til nå gått på medisiner, men nå kreves det operasjon for at hun skal bli frisk.
Familien har et jordstykke, men det er ikke dyrkbart for øyeblikket. dersom de får økonomisk hjelp til å fikse denne marka, vil familien kunne ha inntekt på å dyrke allerede neste år.
Vi valgte å støtte denne familien med penger til å fikse marka.
15. GURGEN
En familie vi ikke har møtt, men som FAR på det sterkeste anbefalte oss å hjelpe. familien har helt siden jordskjelvet for tretti år siden bodd i veldig dårlige forhold, i noe som var ment å bare være midlertidig husly, vinteren er ekstremt harde for dem. I denne familien er det en 11 år gammel sønn som i fjor ble angrepet av en hund, han har fått alvorlige skadre i hodet etter bittene, og går jevnlig til legesjekk.
I juni å år døde moren til denne gutten av kreft. En eldre søster har flyttet hjem og tar vare på ham og resten av familien. Hun sliter også med helsen, når vi ble forklart, høres det ut som leddgikt. Denne familiens ønske var enten en vaksemaskin eller sauer. Normalt sett har vi tidligere ikke kjøpt vaskemaskiner til familier. Men på sterk anbefaling fra FAR har vi valgt å kjøpe en vaskemaskin til denne familien. Siden det henger sammen med søsters helse, hun har ikke kapasitet til å drive med klesvask, og dersom vi letter på denne jobben for henne betyr det at hun letter kan ta vare på lillebroren og familien.
16. ZAVEN
Dette var en av familiene vi besøkte. Familien består av foreldre, tre barn og en bestefar. Far er i Russland og kun hjemme femten dager i året. problemet deres er penger til nok mat til familien. De øsnker seg en kvige eller en ku.
FAR forteller oss at dette er en familie som virkelig klarer å jobbe hardt, og klarer å doble det de får, og anbefaler oss å hjelpe denne familien. Og familien har både fjøs til å ha ku i og erfaring med dyrehold.
Vi valgte å støtte denne familien med en kvige.
17. VEDUSH
Dette var en av familien vi besøkte, og en av historiene som også berørte oss. EN mor som bor alene med fire små barn. Far forlot dem når hun var gravid med den minste jenta. Denne mora får ikkepengene til å strekke til, uten hjelp fra naboer med klær til barna, og en bestefar som hjelper til med det han kan hadde ikke dette gått.
Mora ønsker seg en kvige slik at det på sikt kan løse matproblemene i familien. Hun har plass til å ha ku, og faren hennes har mark, slik at det vil dekke matbehovet for kua.
Vi ble veldig berørt av denne historien, og ikk eminst sjarmert av de fire nydelige jentene. Vi opplevde dette som en av de familiene som hadde mest akutte behov, og har valgt å kjøpe en ku til denne familien, i stedet for en kvige som var ønsket. På denne måten vil noe av behovene for familien dekkes med engang, og ikke om ett eller to år.
Vi sitter igjen fulle av inntrykk og minner, både vonde og gode, og vi er stolt over det vi har fått til i år. Og vi er takknemlige for alt det alle dere ute har bidratt med. Og glad for at så mange har fulgt oss på vår reise.
Hilsen
Amalie, Emilie, Elise og Ingrid
Arayik sin familie ar vi fulgt i fem år, og dette er en familiene vi har bestemt at vi vil hjelpe gjennom prosessen å få ferdigstilt huset sitt. Arayik er en enkemann med 7 døtre, 10 barnebarn og to til på vei. dette er en hjertevarm familie, og de har nesten blitt litt som vår fmailie her i Armenia. Det hr vært utrolig fint å følge Arayik gjennom alle disse årene, han gjør det beste ut av midlene an får, og han hjelper alle rundt seg, om det er familie eller naboer. Første året vi hjalp Arayik gav vi ham vanningssystem slik at han kunne utvide hagen og selge grønnsaker, han solgte ikke en eneste grønnsak, men delte ut til de i nabolaget som ikke hadde nok mat.
I år har vi valgt å hjelpe ham med penger til materialer og elektrisitet, slik at han kan ferdigstille to rom som nærmer seg ferdig.
4. QNARIK
Dette er en familie i tre generasjoner, Qnarik er mor. Vi har tidligere hjulpet denne familien, og har nå valgt åta denne fmailien inn igjen som en av familiene vi vil følge. Denne familien har tidliger brukt alle pengene sine på medisiner til bestemor og en av sønnene som har hjerteproblemer. det eneste de hadde råd til utenom medisiner første gang vi møtte dem var en sekk med mel. Vi har tidligere hjlpet med en kvige som etterhvert har kalvet og gir dem melk. Dette løser en del av matproblemet til familien, og Qnarik bytter ost og yoghurt hun lager i butikken mot andre ting hun trenger. Men de må kjøpe mat til kua, så en stor del av intekten går til det.
I år har vi valgt å hjelpe denne familien med å få lagt inn gass. Dette vil kunne løse mange problemer for dem. de vil kunne varme opp drivhus, og slik kan de selge før sesongen når de får en god pris, de vil også kunne dyrke nelliker som vil gi mer inntekt enn paprika/agurk som de idag dyrker, de vil spare mye penger på ved til oppvarming. I tillegg er Qnarik i fare for å utvikler kreft og har av den grunn fått beskjed av legen om å ikke være ute i sola, gass betyr at hun kan gjøre mesteparten av jobben hun gjør nå med matlaging, ysting, baking osv inne i beskyttelse fra sola, og kanskje unngå å utvikler kreft.
5. VARDUSH
Vardush er mor i en familie på 8, foreldre, en besefar, fem bar i alderen 5-14. Ifjor hjalp vi denne familien med kyllinger. Familien er veldig fattig og hadde ikke nok mat til barna. I år fikk vi besøke dem og de har fått mange mange nye kyllinger, og forventer femti nye i løpet av denne måneden. en kreativ familie, de brukte kalkunene til å ruge på egga fra hønene, slik at en kalkun ruget på 20 gg om gangen.
Familien forteller at det de ønsker seg er penger til å bygge et drivhus, slik at de kan dyrke grønnsaker og selge for inntekt. Etter anbefalinger fra FAR har vi valgt å hjelpe dem med en ganske stor sum til et stort drivhus.
I tillegg valgt vi å gi en liten sum til denne familie som de kunne bruke på utredning for den eldste sønnen. Sannsynligvis har denne gutten en diagnoes innen autsmespektert. Dersom han blir utredet ofr dette vil det kunne ha stor betydnig for hans fremtid, han vil kunne få støtte/uføretrygd, og kanskje viktigst av alt han vil slippe å måtte dra i militære i to el tre år.
6. ELENA
Elena og de tre barna hennes har vi også fulgt over de siste fem årene, historien hennes gjorde at vi tidlig bestemte oss for at dette var en familie vi ønsket å følge til hun hadde klart å stable seg på beina. I år tenker vi at hun nesten er der, og vi tenker at i år nok blir sitse år vi hjeper her. Vi har fulgt Elena fra hun bodde i en utbrent container for fem år siden sammen med barna sine ( og rotter og slanger), til idag når hun bor i et eget hus. Med hjelp fra Hiimsoen, FAR og en tysk organisasjon, er huset nesten ferdigstilt, hun har tatt utdannelse som frisør og det som gjenstår for henne nå er å få lagt gulv og vartvann inn på badet/ salongen sin.
Vi har i år valgt å hjelpe Elene med å ferdigstille rommet hun bruker som salong, hun vil da kunne få mer kunder og tjene mer penger.
Nye familier i år;
7. VITALY
Dette er en av familiene vi ikke har møtt, men som FAR anbefalte oss å hjelpe. det er en familie med fem barn, ingen av foreldrene har jobb og de lever i veldig dårlig forhold,et av barna er alvorlig syk av diabetes. De har spurt sosialtjenesten om å hjelpe dem med en kalv.
Vi valgte å hjelpe denne familien med en kvige istedet for en kalv, siden kvige vil ta kortere tid før den gir dem mulighet til å tjene penger.
8. JONIK
Dette er en av Fars fosterfamilier, en av dem vi ikke har møtt. Et par som har tatt imot et fosterbarn, foreldrene er godkjente som veldig bra fosterforeldre, men de ble godkjent under tvil med tanke på boforhold. hver gang saksbehandlere er på besøk er de usikre på om boforholdene er gode nok.
Vi har valgt å hjelpe denne familien med materialer til å lage et bad. Selv om denne familien kanskje ikke er den mest trengende familien, kan dette bety at de vil kunne ha mulighet til ta mot fler fosterbarn, noe som på sikt kan hjelpe flere barn.
9. RUZANNA
Ruzanna sin historie var nok en av dem som påvirket oss mest. hun er alene mor med 5 barn, 4 av dem bor hjemme, den eldste møter hun bare to ganger i året. Familien bor i en leilighet som de har fått av staten. Mor jobber som vaskehjelp på en tannklinikk og ellers om hun får sjangs. Barna er veldig små av vekst noe som skyldes underernæring. Barna sulter ikke sier hun, men de får stort sett i seg pasta og brød. Hun få ringen hjelp av far til barna, han har ingen kontakt med barna, kun den eldste som bor hos ham. Moren ble giftet bort som fjortenåring til en tjue år eldre mann som viste seg å vøre alkoholiker og voldelig, hun måtte flykte fra ham.
Barna har mye fravær fra skolen på grunn av sykdom. De ansatte på FAR forteller at sist de besøkte denne familien i vinter, fant de alle fire barna i samme seng under samme dyne, det var eneste muligheten for dem å holde varmen.
VI har valgt å hjelpe denne familien med å få lagt inn gass ti leiligheten slik at de kan varme opp leiligheten og kanskje barna ikke blir så mye syke.
10. NORIK
Dette er en storfamilie. det er to brødre med familier og en bestefar. De bor alle sammen fordelt på to soverom. I denne familien er det mye sykdom, vi møtte bare to av døtrene i familien fordi nesten hele familien var i Yerevan på sykehus. En av guttene har en sykdom som heter Yerevan sykdom, uheberedelig. og en av mødrene og bestefar er uføre. De har ikke nok penger til mat til helef amilien, og ønsker seg hjelp til å fikse ei mark slik at de kan dyrke mat til familien.
Denne familien ønsket seg hjelp til å fikse to hektar mark til dyrking. FAR anbefalte oss å hjelpe dem i første omgang med et hektar. vi valgte å hjelpe dem, med dette, siden vi kan hjelpe så mange, og spesielt så mange barn på en gang.
11. JURIK
Dette er en familie vi ikke har møtt. Familien består av åtte stk. Pr nå bor de i et hus som er i veldig dårlig stand, ett falleferdig hus, det regner gjennom. De har startet med å bygge et nytt, men økonomiske problemer gjør at byggeprosessen har stoppet opp. Dersom de økonomisk støtte til materialer, kan de fullføre deler av huset slik at de kan flytte inn i en del av huset. PÅ anbefaling fra de ansatte på FAR valgte vi å støtte denne familien med penger til materialer.
12. NAIRA
Dette er også en familie vi ikke har møtt. Familien består av mor, far og tre barn. Mor i familien har fullført frisørutdannelse. Hun ar tilbud om å få jobb/leie en plass i en frisørsalong, men har ikke det utstyret hun trenger for å kunne jobbe som frisør.
Vi valgte å støtte moren med å kjøpe utstyr, slik at hun kan få jobben i frisørsalongen, og gjennom det tjene penger til å forsørge familien sin.
13. ALBERT
Også en familie vi ikke har møtt. Familien består av foreldre og tre barn under 7 år. De er veldig fattige, eneste inntekten er fattigdomsstønad på ca 600 kr i mnd. Huset de bor i er i dårlig forfatning, og de sliter med å holde det varmt om vinteren. De ønsker hjelp til å renovere huset, slik at de letter kan varme det opp, og spare penger på brensel.
På anbefaling fra Far valgte vi å støtte denne familen med penger til renovering.
14. SAMVEL
Dette er en av familiene vi besøkte. Familien består av besteforeldre, foreldre og tre barn, far jobber i Russland og er hjemme kun 15 dager i året. Mor sliter med helsen pga kreft i eggstokkene, og har frem til nå gått på medisiner, men nå kreves det operasjon for at hun skal bli frisk.
Familien har et jordstykke, men det er ikke dyrkbart for øyeblikket. dersom de får økonomisk hjelp til å fikse denne marka, vil familien kunne ha inntekt på å dyrke allerede neste år.
Vi valgte å støtte denne familien med penger til å fikse marka.
15. GURGEN
En familie vi ikke har møtt, men som FAR på det sterkeste anbefalte oss å hjelpe. familien har helt siden jordskjelvet for tretti år siden bodd i veldig dårlige forhold, i noe som var ment å bare være midlertidig husly, vinteren er ekstremt harde for dem. I denne familien er det en 11 år gammel sønn som i fjor ble angrepet av en hund, han har fått alvorlige skadre i hodet etter bittene, og går jevnlig til legesjekk.
I juni å år døde moren til denne gutten av kreft. En eldre søster har flyttet hjem og tar vare på ham og resten av familien. Hun sliter også med helsen, når vi ble forklart, høres det ut som leddgikt. Denne familiens ønske var enten en vaksemaskin eller sauer. Normalt sett har vi tidligere ikke kjøpt vaskemaskiner til familier. Men på sterk anbefaling fra FAR har vi valgt å kjøpe en vaskemaskin til denne familien. Siden det henger sammen med søsters helse, hun har ikke kapasitet til å drive med klesvask, og dersom vi letter på denne jobben for henne betyr det at hun letter kan ta vare på lillebroren og familien.
16. ZAVEN
Dette var en av familiene vi besøkte. Familien består av foreldre, tre barn og en bestefar. Far er i Russland og kun hjemme femten dager i året. problemet deres er penger til nok mat til familien. De øsnker seg en kvige eller en ku.
FAR forteller oss at dette er en familie som virkelig klarer å jobbe hardt, og klarer å doble det de får, og anbefaler oss å hjelpe denne familien. Og familien har både fjøs til å ha ku i og erfaring med dyrehold.
Vi valgte å støtte denne familien med en kvige.
17. VEDUSH
Dette var en av familien vi besøkte, og en av historiene som også berørte oss. EN mor som bor alene med fire små barn. Far forlot dem når hun var gravid med den minste jenta. Denne mora får ikkepengene til å strekke til, uten hjelp fra naboer med klær til barna, og en bestefar som hjelper til med det han kan hadde ikke dette gått.
Mora ønsker seg en kvige slik at det på sikt kan løse matproblemene i familien. Hun har plass til å ha ku, og faren hennes har mark, slik at det vil dekke matbehovet for kua.
Vi ble veldig berørt av denne historien, og ikk eminst sjarmert av de fire nydelige jentene. Vi opplevde dette som en av de familiene som hadde mest akutte behov, og har valgt å kjøpe en ku til denne familien, i stedet for en kvige som var ønsket. På denne måten vil noe av behovene for familien dekkes med engang, og ikke om ett eller to år.
Vi sitter igjen fulle av inntrykk og minner, både vonde og gode, og vi er stolt over det vi har fått til i år. Og vi er takknemlige for alt det alle dere ute har bidratt med. Og glad for at så mange har fulgt oss på vår reise.
Hilsen
Amalie, Emilie, Elise og Ingrid
fredag 19. juli 2019
Valgene er tatt
Idag skulle vi bli hentet 0945, men ble ikke hentet før litt over 10 ca. Vi dro til senteret, og satt en liten stund og ventet før Manane, Mira og Rima kom. Når alle var kommet til rette satt vi oss ned for og finne ut og diskutere hvilke familier vi skulle hjelpe i år.
Vi fikk hvert våres hefte med oversikt over familiene vi hadde vært oss, samtidig som vi også fikk noen familier vi ikke har vært hos. Det ble et ganske langt møte, men jeg følte vi kom veldig fort til enighet, og vi gikk gjennom alle familiene før ting var 100% bestemt.
Vi hadde jo også noen familier som vi allerede hadde bestemt at vi skulle hjelpe i år. I år så hjelper vi 17 av 24 familier, og jeg er glad for at vi klarte og hjelpe så mange.
Jeg syntes jo også det er trist at det sitter igjen 7 familier som vi ikke får hjelpe, men man kan ikke alltid hjelpe alle.
Jeg syntes valgene har vært tøffe og vanskelige, men jeg er også veldig glad for at vi fikk hjelpe de som vi har valgt og hjelpe. I år for første gang hjelper vi også en fosterfamilie, noe jeg syntes er kjempe kult og gøy at vi gjør.
Jeg er veldig fornøyd med valgene som er blitt tatt selvom vi ikke fikk hjulpet alle familiene jeg hadde håpet, så fikk vi fortsatt hjulpet mange av dem.
Ingrid delte også opp pengene i forskjellige konvolutter, så ga vi dem videre til Rima.
Det vil også komme ut lister over alle familiene og hva vi hjalp til med i år, i løpet av helgen!
Jeg fikk også levert en boks med sjokolade hjerter til Baris som har vært så snill og kul mot oss.
Etter møtet og lunsjen, snakket vi litt å bare slappet litt av før Manene kjørte meg, Amalie og Elise hjem med koffertene som var på senteret etter alle klærne vi hadde med, mens Ingrid var på salongen til Armine og fikk massasje.
Når vi hadde gått opp med koffertene kjørte Manene oss videre til Victory Park, men det var stengt og åpner ikke før kl 1800. Ellers så skal vi ut å spise middag senere, og kanskje en tur innom Victory park når det er åpent, for nå er feriemodusen på :D
Imorgen skal meg å Amalie til frisøren, det blir jo spennende, og senere på kvelden skal vi på ballett på operaen, og etter det skal vi ut å spise middag med alle de som har kommet og besøkt oss i Norge.
- Emilie
Vi fikk hvert våres hefte med oversikt over familiene vi hadde vært oss, samtidig som vi også fikk noen familier vi ikke har vært hos. Det ble et ganske langt møte, men jeg følte vi kom veldig fort til enighet, og vi gikk gjennom alle familiene før ting var 100% bestemt.
Vi hadde jo også noen familier som vi allerede hadde bestemt at vi skulle hjelpe i år. I år så hjelper vi 17 av 24 familier, og jeg er glad for at vi klarte og hjelpe så mange. Jeg syntes jo også det er trist at det sitter igjen 7 familier som vi ikke får hjelpe, men man kan ikke alltid hjelpe alle.
Jeg syntes valgene har vært tøffe og vanskelige, men jeg er også veldig glad for at vi fikk hjelpe de som vi har valgt og hjelpe. I år for første gang hjelper vi også en fosterfamilie, noe jeg syntes er kjempe kult og gøy at vi gjør.
Jeg er veldig fornøyd med valgene som er blitt tatt selvom vi ikke fikk hjulpet alle familiene jeg hadde håpet, så fikk vi fortsatt hjulpet mange av dem.
Ingrid delte også opp pengene i forskjellige konvolutter, så ga vi dem videre til Rima.
Det vil også komme ut lister over alle familiene og hva vi hjalp til med i år, i løpet av helgen!
Jeg fikk også levert en boks med sjokolade hjerter til Baris som har vært så snill og kul mot oss.
Etter møtet og lunsjen, snakket vi litt å bare slappet litt av før Manene kjørte meg, Amalie og Elise hjem med koffertene som var på senteret etter alle klærne vi hadde med, mens Ingrid var på salongen til Armine og fikk massasje.
Når vi hadde gått opp med koffertene kjørte Manene oss videre til Victory Park, men det var stengt og åpner ikke før kl 1800. Ellers så skal vi ut å spise middag senere, og kanskje en tur innom Victory park når det er åpent, for nå er feriemodusen på :D
Imorgen skal meg å Amalie til frisøren, det blir jo spennende, og senere på kvelden skal vi på ballett på operaen, og etter det skal vi ut å spise middag med alle de som har kommet og besøkt oss i Norge.
- Emilie
torsdag 18. juli 2019
Siste dag med familiebesøk
18.07.19 Torsdag
Idag ble vi også hentet kl 10. Også reiste vi til et sted som ikke er så langt unna Yerevan.
Vi har besøk fire familier idag.
Den første familien har vi hjulpet i fem år. FAR har også hjulpet denne familien i mange år.
Familien består av fire personer. En alenemor som heter Jelena, og tre barn. Et tvillingpar på 11 år, og en gutt på 17 år
Første året Hiimsmoen hjalp familien bodde de i en container. Den hadde brent to ganger. Og de hadde ikke varmt eller kaldt vann. De hadde kun en sofa og en stol. De hadde mange slanger, rotter og insekter der, så moren sov ikke om natten for hun måtte passe på ungene fra rottene.
Grunnen til at de flyttet til containeren var at farmoren til barna sa til Jelena når hun var gravid med tvillingene at hun måtte selge en av tvillingene. Og det ville hun selvfølgelig ikke gjøre, så da valgte faren farmoren sin side. Og Jelena og barna flyttet i en container fordi de ikke hadde råd til annet.
Faren har ikke kontakt med barna, han bor nå i Russland.
Jelena og barna fikk en tomten de nå bor på av foreldrene hennes. Og de har nå bodd der i nesten fire år. De har ordnet mye med huset, både FAR og Hiimsmoen har hjulpet til.
FAR hjalp Jelena i denne familien med en utdannelse som frisør.
Pengene hun tjener inn for å være frisør går til barna og mat. Og innimellom ting til huset.
Hun tjener ca. 15000dram i mnd. på å være frisør. Det er veldig lite, men hun legger prisen lav for å få flere kunder og kunne få trening i det. Hun har frisørsalongen sin hjemme hos seg selv. Både naboer og venner kommer dit for å klippe seg.
De siste mnd. har hun jobbet fra 4-5 om morningen for å tjene inn penger til å tette taket.
Hun tar f.eks. strøjobber i landbruket.
Hun får også sosialstønad og pensjon, men det er også ganske lite penger.
Utgiftene blir større år for år fordi barna vokser.
Hun er evig takknemlig for all hjelp hun har fått tidligere. Og hun er glad for at de bor på en skikkelig plass. Barna slipper å skamme seg lenger, sier hun.
Nå vil barna ha besøk i hjemmet og har venner. Før hadde de ikke det.
Det denne familien trenger mest er varmtvannssystem. Dusj. Og fliser til baderomsgulvet.
Jeg syntes denne familien var veldig hyggelige. Og det var trist å høre historien, men det var samtidig godt å se hvor fint de har klart seg.
Den andre familien vi besøkte besto av åtte personer.
Fem barn, mor, far og en bestefar.
Alle barna sover på et soverom, fire gutter i en seng og en jente i egen seng. Moren og faren på et annet rom. Og bestefaren i stua.
Hiimsmoen kjøpte 20 kyllinger til de ifjor.
De hadde tenkt å lage en kalkunfarm, så ifjor fikk de 14 kalkununger. Men nesten alle fikk en sykdom som var smittsom, og alle døde bortsett fra tre.
De har nå ender, kyllinger og kalkuner, og de er veldig takknemlige for det.
I slutten av juli vil de få ca. 50 kyllinger fra eggene de har nå. Og de får kalkunene til å ruge på eggene for da blir det flere kyllinger. Kalkunene kan ruge 20 egg av gangen.
Moren jobber hjemme med barn og husarbeid. Men når barna blir eldre, vil hun ta utdannelse som frisør.
Den eldste sønnen dems er 14 år og har taleproblemer og en lettere utviklingshemning. Han har ingen venner, og liker best å være alene. Han blir mobbet og ertet på skolen, og da utagerer han. Og da blir det vanskelig for han å prate.
Han er også veldig direkte med ting.
Faren er veldig flink til å jobbe, og dyrke/plante.
Så de ønsker seg et drivhus.
Da kan de høste to ganger i året, og da kan de selge også.
Jeg syntes denne familien var veldig snille og hyggelige.
Den tredje familien vi besøkte besto av seks personer.
Mor, far og tre barn, og en bestemor. Bestefaren i huset døde for tre år siden.
Denne familien har vi hjulpet tre ganger før.
Bestemoren begynner å bli senil. Og hun har epilepsi. Og er mye sengeliggende.
Den ene sønnen dems har hjerteproblemer og må undersøkes hver 3. mnd. Han har veldig lav hjerterytme.
Og en annen sønn er snart ferdig i militæret. De har kun fem dager permisjon i året i militæret her.
Moren har problemer med brystet. Hun ble først diagnosert med brystkreft. Men en annen lege fant ut at det ikke var det, men hun er i risikogruppa, så hun går på medisiner og må sjekke seg hver 6. mnd.
Verken moren eller faren jobber, men faren har tidligere jobbet i Russland.
De har to drivhus, de dyrker agurk og paprika. De selger det veldig billig, nesten gratis, men det hjelper de litt i hverdagen.
De driver byttehandel i butikken også.
Moren har lyst til å dyrke nelliker, for blomstene's skyld. For å selge det, det hadde gitt mer inntekt enn agurken og paprikaen.
Det denne familien ønsker seg er innlagt gass til huset, og en gassovn.
Jeg syntes denne familien var veldig hyggelige, og tok oss godt imot. Moren hadde bakt tidligere på dagen for å servere oss. Det var veldig godt, hun er flink til å bake.
Den fjerde og siste familien vi besøkte består av ganske mange personer.
Det er en enkemann, men syv døtre. Denne familien har vi hjulpet i fem år.
For 13 år siden, var faren og moren i en bilulykke, der moren døde så han ble enkemann. Faren mistet også noen fingre og ble ufør.
Pga. mye sykehusregninger, forsikring og begravelse, gikk familien personlig konkurs og mistet alt.
De flyttet da inn i et falleferdig hus. Og da var det bare to rom så de levde veldig tett.
Første gang vi besøkte denne familien, hadde han bare to barnebarn. Mens nå har han ti barnebarn, og to på vei. Det er også bare tre av jentene som bor hjemme hos han nå, for de andre har flyttet ut.
Det første året vi hjalp han, så hjalp vi han med å utvide grønnsakshagen sånn at han kunne selge litt og tjene litt penger. Men det gjorde han ikke. Istedet delte han ut grønnsaker til de i nærheten som ikke hadde mat.
Det syntes jeg var veldig snilt gjort av han.
Det denne familien ønsker seg er å tette soverommene. Og elektrisitet.
Jeg syntes denne familien var den koseligste familien å komme til. De tok oss ekstremt godt imot, og var veldig hyggelige. Når vi kom så hadde de stelt i stand en type grillfest, og det var veldig koselig. Etter vi hadde spist mat, som forresten også var veldig god, så gikk vi ut i hagen for Emilie og Elise hadde lyst til å ha en type vannkrig med barna.
Vannkrigen heter Vardavar og er egt. en armensk festival i Armenia hvor folk i sosiale grupper driller hverandre med vann. Den dagen er egt søndag 28. juli. Og da blir man dynka i vann uansett hvor man går. Jeg tror det er en veldig fin og spesiell dag.
Men uansett, så gikk vi ut i hagen, og etter en liten stund begynte de å leke og kaste vann på hverandre.
Jeg hadde sagt i forveien at jeg ikke ville bli med fordi jeg orka ikke bli våt. Men etter en stund ble jeg dynka jeg også. Jeg bare grabba tak han faren som bodde der og prøvde å bruke han som skjold stakkars. Og det endte med at vi ble klissvåte begge to, haha.
Etter en liten stund gikk vi inn igjen fordi sjåføren vår Baris har bursdag idag, og det skulle vi feire. Vi sang bursdagssangen på norsk for han da kaken kom inn. Også koste vi oss med kake.
Etter en stund sa vi hade og satte kursen hjemover igjen.
Dette har vært en fin dag, og vi har møtt fire veldig fine familier. Jeg syntes det har vært trist å høre historiene dems, men samtidig veldig godt å se og høre hvor langt noen av dem har kommet.
Imorgen kommer til å bli en veldig tung dag tror jeg, for det er da vi skal bestemme oss for hvilke familier vi skal hjelpe og hvilke vi ikke skal hjelpe. Vi vil jo helst hjelpe alle, men det går nok ikke, så vi må prioritere. Men samtidig så vet jeg at vi kan hjelpe flere enn tidligere fordi vi har tjent inn og fått mye mer penger enn tidligere. Så det er jo veldig bra.
- Amalie
Idag ble vi også hentet kl 10. Også reiste vi til et sted som ikke er så langt unna Yerevan.
Vi har besøk fire familier idag.
Den første familien har vi hjulpet i fem år. FAR har også hjulpet denne familien i mange år.
Familien består av fire personer. En alenemor som heter Jelena, og tre barn. Et tvillingpar på 11 år, og en gutt på 17 år
Første året Hiimsmoen hjalp familien bodde de i en container. Den hadde brent to ganger. Og de hadde ikke varmt eller kaldt vann. De hadde kun en sofa og en stol. De hadde mange slanger, rotter og insekter der, så moren sov ikke om natten for hun måtte passe på ungene fra rottene.
Grunnen til at de flyttet til containeren var at farmoren til barna sa til Jelena når hun var gravid med tvillingene at hun måtte selge en av tvillingene. Og det ville hun selvfølgelig ikke gjøre, så da valgte faren farmoren sin side. Og Jelena og barna flyttet i en container fordi de ikke hadde råd til annet.
Faren har ikke kontakt med barna, han bor nå i Russland.
Jelena og barna fikk en tomten de nå bor på av foreldrene hennes. Og de har nå bodd der i nesten fire år. De har ordnet mye med huset, både FAR og Hiimsmoen har hjulpet til.
FAR hjalp Jelena i denne familien med en utdannelse som frisør.
Pengene hun tjener inn for å være frisør går til barna og mat. Og innimellom ting til huset.
Hun tjener ca. 15000dram i mnd. på å være frisør. Det er veldig lite, men hun legger prisen lav for å få flere kunder og kunne få trening i det. Hun har frisørsalongen sin hjemme hos seg selv. Både naboer og venner kommer dit for å klippe seg.
De siste mnd. har hun jobbet fra 4-5 om morningen for å tjene inn penger til å tette taket.
Hun tar f.eks. strøjobber i landbruket.
Hun får også sosialstønad og pensjon, men det er også ganske lite penger.
Utgiftene blir større år for år fordi barna vokser.
Hun er evig takknemlig for all hjelp hun har fått tidligere. Og hun er glad for at de bor på en skikkelig plass. Barna slipper å skamme seg lenger, sier hun.
Nå vil barna ha besøk i hjemmet og har venner. Før hadde de ikke det.
Det denne familien trenger mest er varmtvannssystem. Dusj. Og fliser til baderomsgulvet.
Jeg syntes denne familien var veldig hyggelige. Og det var trist å høre historien, men det var samtidig godt å se hvor fint de har klart seg.
Den andre familien vi besøkte besto av åtte personer.
Fem barn, mor, far og en bestefar.
Alle barna sover på et soverom, fire gutter i en seng og en jente i egen seng. Moren og faren på et annet rom. Og bestefaren i stua.
Hiimsmoen kjøpte 20 kyllinger til de ifjor.
De hadde tenkt å lage en kalkunfarm, så ifjor fikk de 14 kalkununger. Men nesten alle fikk en sykdom som var smittsom, og alle døde bortsett fra tre.
De har nå ender, kyllinger og kalkuner, og de er veldig takknemlige for det.
I slutten av juli vil de få ca. 50 kyllinger fra eggene de har nå. Og de får kalkunene til å ruge på eggene for da blir det flere kyllinger. Kalkunene kan ruge 20 egg av gangen.
Moren jobber hjemme med barn og husarbeid. Men når barna blir eldre, vil hun ta utdannelse som frisør.
Den eldste sønnen dems er 14 år og har taleproblemer og en lettere utviklingshemning. Han har ingen venner, og liker best å være alene. Han blir mobbet og ertet på skolen, og da utagerer han. Og da blir det vanskelig for han å prate.
Han er også veldig direkte med ting.
Faren er veldig flink til å jobbe, og dyrke/plante.
Så de ønsker seg et drivhus.
Da kan de høste to ganger i året, og da kan de selge også.
Jeg syntes denne familien var veldig snille og hyggelige.
Den tredje familien vi besøkte besto av seks personer.
Mor, far og tre barn, og en bestemor. Bestefaren i huset døde for tre år siden.
Denne familien har vi hjulpet tre ganger før.
Bestemoren begynner å bli senil. Og hun har epilepsi. Og er mye sengeliggende.
Den ene sønnen dems har hjerteproblemer og må undersøkes hver 3. mnd. Han har veldig lav hjerterytme.
Og en annen sønn er snart ferdig i militæret. De har kun fem dager permisjon i året i militæret her.
Moren har problemer med brystet. Hun ble først diagnosert med brystkreft. Men en annen lege fant ut at det ikke var det, men hun er i risikogruppa, så hun går på medisiner og må sjekke seg hver 6. mnd.
Verken moren eller faren jobber, men faren har tidligere jobbet i Russland.
De har to drivhus, de dyrker agurk og paprika. De selger det veldig billig, nesten gratis, men det hjelper de litt i hverdagen.
De driver byttehandel i butikken også.
Moren har lyst til å dyrke nelliker, for blomstene's skyld. For å selge det, det hadde gitt mer inntekt enn agurken og paprikaen.
Det denne familien ønsker seg er innlagt gass til huset, og en gassovn.
Jeg syntes denne familien var veldig hyggelige, og tok oss godt imot. Moren hadde bakt tidligere på dagen for å servere oss. Det var veldig godt, hun er flink til å bake.
Den fjerde og siste familien vi besøkte består av ganske mange personer.
Det er en enkemann, men syv døtre. Denne familien har vi hjulpet i fem år.
For 13 år siden, var faren og moren i en bilulykke, der moren døde så han ble enkemann. Faren mistet også noen fingre og ble ufør.
Pga. mye sykehusregninger, forsikring og begravelse, gikk familien personlig konkurs og mistet alt.
De flyttet da inn i et falleferdig hus. Og da var det bare to rom så de levde veldig tett.
Første gang vi besøkte denne familien, hadde han bare to barnebarn. Mens nå har han ti barnebarn, og to på vei. Det er også bare tre av jentene som bor hjemme hos han nå, for de andre har flyttet ut.
Det første året vi hjalp han, så hjalp vi han med å utvide grønnsakshagen sånn at han kunne selge litt og tjene litt penger. Men det gjorde han ikke. Istedet delte han ut grønnsaker til de i nærheten som ikke hadde mat.
Det syntes jeg var veldig snilt gjort av han.
Det denne familien ønsker seg er å tette soverommene. Og elektrisitet.
Jeg syntes denne familien var den koseligste familien å komme til. De tok oss ekstremt godt imot, og var veldig hyggelige. Når vi kom så hadde de stelt i stand en type grillfest, og det var veldig koselig. Etter vi hadde spist mat, som forresten også var veldig god, så gikk vi ut i hagen for Emilie og Elise hadde lyst til å ha en type vannkrig med barna.
Vannkrigen heter Vardavar og er egt. en armensk festival i Armenia hvor folk i sosiale grupper driller hverandre med vann. Den dagen er egt søndag 28. juli. Og da blir man dynka i vann uansett hvor man går. Jeg tror det er en veldig fin og spesiell dag.
Men uansett, så gikk vi ut i hagen, og etter en liten stund begynte de å leke og kaste vann på hverandre.
Jeg hadde sagt i forveien at jeg ikke ville bli med fordi jeg orka ikke bli våt. Men etter en stund ble jeg dynka jeg også. Jeg bare grabba tak han faren som bodde der og prøvde å bruke han som skjold stakkars. Og det endte med at vi ble klissvåte begge to, haha.
Etter en liten stund gikk vi inn igjen fordi sjåføren vår Baris har bursdag idag, og det skulle vi feire. Vi sang bursdagssangen på norsk for han da kaken kom inn. Også koste vi oss med kake.
Etter en stund sa vi hade og satte kursen hjemover igjen.
Dette har vært en fin dag, og vi har møtt fire veldig fine familier. Jeg syntes det har vært trist å høre historiene dems, men samtidig veldig godt å se og høre hvor langt noen av dem har kommet.
Imorgen kommer til å bli en veldig tung dag tror jeg, for det er da vi skal bestemme oss for hvilke familier vi skal hjelpe og hvilke vi ikke skal hjelpe. Vi vil jo helst hjelpe alle, men det går nok ikke, så vi må prioritere. Men samtidig så vet jeg at vi kan hjelpe flere enn tidligere fordi vi har tjent inn og fått mye mer penger enn tidligere. Så det er jo veldig bra.
- Amalie
onsdag 17. juli 2019
Gruppehjem og familier
Idag 17.07 våknet vi kl 0900 til en helt nydelig pådekt frokost ute. Vi satt sammen med en gutt som bodde i gruppehjemmet og noen voksne som jobber der.
Kl 1000 hadde vi avreise mot 2 familier til en plass som heter Odzun.
Første familien vi traff var en dame og mann som er gift, som har blitt fosterforeldre til to gutter på snart 1 år og snart 4 år. Eldstemann har begynt i barnehage. Første gange han skulle til barnehagen måtte fostermor være med, for han var redd for og bli forlatt. Guttene kom hit i mai så de har bare bodd der i 2 måneder. For første gang var deres biologiske tante på besøk, og han eldste gutten kjente henne igjen men virker som den minste sliter litt. Tanten deres var den som hadde omsorgen for dem og var vergen deres helt til de flyttet i fosterhjem. Barna forteller at de har gode minner med tanten sin. Forrige kommune hadde skrevet i papirene i gutten på 4 år at han hadde autistiske trekk, dette er noe FAR misstenker de har skrevet for å få gutten vekk fra kommunen og biologiske mor. Når biologiske mor blir nevnt så reagerer gutten med og bli aggressiv og si ting som at hun ikke er bra og at han ikke liker henne. Biologiske mor har allerede sagt at hun vil si ja til at fosterfamilien kan adoptere guttene. FAR bruker fosterhjem som en vei til adopsjon. FAR ønsker også at den biologiske tanten skal ha videre kontakt med barna. Moren til fosterfar er også med i familien, og guttene virker og være veldige glade i dem allerede. Biologiske tante bor i Yerevan og er gift. Eldste gutten bodde sine 3 første år hos tanten i Yerevan. Denne familien ønsker seg materiale til et barnerom, de har noe materiale men ikke alt, og de kommer også til og gjøre arbeide selv. De har to kuer, som de får laget ost og solgt det. De vil også selge den ene kuen også kjøpe en ny, for den er veldig gammel, så den produserer mindre.
Familie nummer 2 er også en fosterfamilie. De har 3 biologiske barn, og 2 i fosterhjem. Det er 1 jente og 1 gutt som bor i fosterhjem hos denne familien, og de er også biologiske søsken. Fosterbarna har bodd hos familien i 1 år, og er veldig glade i mor. Den biologiske moren ønsker barna tilbake, men det er kun pga. pengene, noe som er veldig trist. For 1 unge får de 50 000 dram, men når det er flere barn får de en engangs sum på 1 million. Fosterbarna bodde først på et barnehjem før de kom til denne familien. Nå når biologiske mor har skrevet under på samtykke til fosterhjem, og nå ønsker barna tilbake, så er det opptil barnevernet om mor skal få de tilbake eller ikke. De biologiske barna er 6,10 og 12 år. Fosterbarna er 6 og 8 år. Barna som er i fosterhjem droppet ut av skolen, så mor bruker mye tid på og ta igjen ting.
Fosterbarna går også til logoped. De har ikke samme far, men de har en biologisk bror som bor i fosterhjem i nabohuset, og de treffes så og si hver dag. Faren til 6 åringen sitter inne for å ha drept en 1 år gammel baby. Biologiske mor venter 3 mann med han som sitter i fengsel. Nærmeste familie som fosterforeldrene har, syntes det var bra at de ville være fosterhjem, menst naboer syntes det bare var teit. Biologiske barn, fosterbarn og søskenbarn har veldig god kontakt, og krangler, slåss og leker som om de skulle vært hel søsken. Det denne familien ønsker seg er et soverom. Yngste guttene deler rom med foreldrene, og de andre barna deler rom sammen.
Etter vi hadde vært hos begge familiene dro vi tilbake til gruppehjemmet og spiste lunsj med alle som bor der utenom minste jenten som var i barnehagen. Etter vi hadde spist lunsj og slappet av litt dro vi hjem til Yerevan, og på hjemover veien stoppet vi for å se en kirke i Delijan samtidig som vi skulle sjekke ut en annen plass også hvor det var kunst og der hvor vi kunne se hvordan de lager et brød som det går mye av i Armenia, men det stedet fant vi ikke.
Jeg syntes det var to helt nydelige, snille fosterfamilier som har så mye omsorg å kjærlighet for disse barna og det er kjempe godt å se at barna har det godt å lever bra. Det er selvfølgelig også veldig tungt og høre bakgrunnen til disse barna, men det er da det er ekstra godt å se hvordan dem har det nå, i forhold til hvordan de har hatt det. Imorgen er det ny runde med familiebesøk før vi på fredag skal bestemme hvilke familier vi skal hjelpe.
- Emilie<3
Kl 1000 hadde vi avreise mot 2 familier til en plass som heter Odzun.
Første familien vi traff var en dame og mann som er gift, som har blitt fosterforeldre til to gutter på snart 1 år og snart 4 år. Eldstemann har begynt i barnehage. Første gange han skulle til barnehagen måtte fostermor være med, for han var redd for og bli forlatt. Guttene kom hit i mai så de har bare bodd der i 2 måneder. For første gang var deres biologiske tante på besøk, og han eldste gutten kjente henne igjen men virker som den minste sliter litt. Tanten deres var den som hadde omsorgen for dem og var vergen deres helt til de flyttet i fosterhjem. Barna forteller at de har gode minner med tanten sin. Forrige kommune hadde skrevet i papirene i gutten på 4 år at han hadde autistiske trekk, dette er noe FAR misstenker de har skrevet for å få gutten vekk fra kommunen og biologiske mor. Når biologiske mor blir nevnt så reagerer gutten med og bli aggressiv og si ting som at hun ikke er bra og at han ikke liker henne. Biologiske mor har allerede sagt at hun vil si ja til at fosterfamilien kan adoptere guttene. FAR bruker fosterhjem som en vei til adopsjon. FAR ønsker også at den biologiske tanten skal ha videre kontakt med barna. Moren til fosterfar er også med i familien, og guttene virker og være veldige glade i dem allerede. Biologiske tante bor i Yerevan og er gift. Eldste gutten bodde sine 3 første år hos tanten i Yerevan. Denne familien ønsker seg materiale til et barnerom, de har noe materiale men ikke alt, og de kommer også til og gjøre arbeide selv. De har to kuer, som de får laget ost og solgt det. De vil også selge den ene kuen også kjøpe en ny, for den er veldig gammel, så den produserer mindre.
Familie nummer 2 er også en fosterfamilie. De har 3 biologiske barn, og 2 i fosterhjem. Det er 1 jente og 1 gutt som bor i fosterhjem hos denne familien, og de er også biologiske søsken. Fosterbarna har bodd hos familien i 1 år, og er veldig glade i mor. Den biologiske moren ønsker barna tilbake, men det er kun pga. pengene, noe som er veldig trist. For 1 unge får de 50 000 dram, men når det er flere barn får de en engangs sum på 1 million. Fosterbarna bodde først på et barnehjem før de kom til denne familien. Nå når biologiske mor har skrevet under på samtykke til fosterhjem, og nå ønsker barna tilbake, så er det opptil barnevernet om mor skal få de tilbake eller ikke. De biologiske barna er 6,10 og 12 år. Fosterbarna er 6 og 8 år. Barna som er i fosterhjem droppet ut av skolen, så mor bruker mye tid på og ta igjen ting.
Fosterbarna går også til logoped. De har ikke samme far, men de har en biologisk bror som bor i fosterhjem i nabohuset, og de treffes så og si hver dag. Faren til 6 åringen sitter inne for å ha drept en 1 år gammel baby. Biologiske mor venter 3 mann med han som sitter i fengsel. Nærmeste familie som fosterforeldrene har, syntes det var bra at de ville være fosterhjem, menst naboer syntes det bare var teit. Biologiske barn, fosterbarn og søskenbarn har veldig god kontakt, og krangler, slåss og leker som om de skulle vært hel søsken. Det denne familien ønsker seg er et soverom. Yngste guttene deler rom med foreldrene, og de andre barna deler rom sammen.
Etter vi hadde vært hos begge familiene dro vi tilbake til gruppehjemmet og spiste lunsj med alle som bor der utenom minste jenten som var i barnehagen. Etter vi hadde spist lunsj og slappet av litt dro vi hjem til Yerevan, og på hjemover veien stoppet vi for å se en kirke i Delijan samtidig som vi skulle sjekke ut en annen plass også hvor det var kunst og der hvor vi kunne se hvordan de lager et brød som det går mye av i Armenia, men det stedet fant vi ikke.
Jeg syntes det var to helt nydelige, snille fosterfamilier som har så mye omsorg å kjærlighet for disse barna og det er kjempe godt å se at barna har det godt å lever bra. Det er selvfølgelig også veldig tungt og høre bakgrunnen til disse barna, men det er da det er ekstra godt å se hvordan dem har det nå, i forhold til hvordan de har hatt det. Imorgen er det ny runde med familiebesøk før vi på fredag skal bestemme hvilke familier vi skal hjelpe.
- Emilie<3
Nytt treff med familier
16.07.19 Tirsdag
Idag ble vi hentet rundt kl 10. Vi skulle til samme område som igår, Aragatsotn, bare andre landsbyer.
Vi har besøkt fire familier.
Den første familien vi besøkte besto av 10 personer. To brødre med hver sin kone og hver sine barn, og det var også en bestefar som bor der. Fem voksne og fem barn. Så det er ganske mange personer i et lite hjem.
Når vi kom på besøk så var nesten hele familien på sykehuset i Yerevan, så det var en onkel som var der for å fortelle historien.
Den ene sønnen på 8 år, har en uhelbredelig og arvelig sykdom. Det er en sykdom som kun finnes i Armenia. Og den gjør at han også utvikler seg unormalt.
Den ene moren har strupekreft. Og bestefaren er syk og har vært igjennom en operasjon.
Så det er derfor nesten hele familien var på sykehus i Yerevan, de er også på forskjellige sykehus.
Både bestefaren og moren er ufør, og får støtte.
De selger litt hvete til en fabrikk som maler det til mel, og de får mel som betaling.
Familien er hardtarbeidende, og sårbare. De har veldig lite mat, det er så vidt det går rundt.
Det er kun dyrking, uføretrygd og fattigdomstrygd som inntekt.
De må også betale for medisiner til den moren som har strupekreft.
De ble lova hjelp av lokale myndigheter til å fikse marka, det fikk de ikke. Men isteden fikk de gjeld for et påbegynt prosjekt.
De levde veldig tett på hverandre, en av familiene delte et soverom, mens den andre familien delte et annet soverom. Så det var 4-5 stk som sover på et lite rom.
Hele familien på 10 har 95000dram (1900kr) i mnd. Og det er veldig lite.
Denne familien ønsker å få hjelp til å fikse marka, sånn at de kan dyrke mer, både til å ha selv og også kunne selge litt og tjene penger.
Jeg syntes veldig synd på denne familien, og det var vondt å se hvordan dem levde.
Den andre familien vi besøkte besto av 7 personer.
Mor, far og tre barn. Og svigermor og svigerfar. Faren jobber i Russland nesten hele året, han er bare hjemme 15 dager i året.
Moren studerte sykepleien i Gyumri da hun var yngre, men har ikke jobbet med det. Hun har ingen jobb nå da det ikke er nok ledige stillinger.
Moren har livmorhalskreft, hun trenger å fjerne livmoren. Hun har fått resept til medisin, men har ikke hentet det enda. Familien må betale for det.
De ønsker seg en ku, sånn at de f.eks. kan få melk og kan lage mat ut av det.
De har et fjøs som trenger reparasjon, men naboene har sagt at de gjerne hjelper til med å fikse fjøset.
Moren har erfaring med dyrehold og jordbruk.
Etter vi hadde besøk alle familiene dro vi til FAR sitt gruppehjem i Vanadzor, fordi vi skal sove der inatt. FAR sitt gruppehjem er ment for barn som trenger langtidsplassering. De har plass til 8 barn, og nå var det 6 stk der.
Jeg syntes de tok oss veldig godt imot og de var veldig hyggelige.
Denne dagen har vært lang, og full av mye triste historier fra familiene. Det er tungt og trist å se hvordan de lever. Og at de virker veldig glade, og setter pris på det de har. Jeg tror jeg også setter mer pris på hva jeg har etter å ha sett hvordan mange andre lever.
- Amalie
Idag ble vi hentet rundt kl 10. Vi skulle til samme område som igår, Aragatsotn, bare andre landsbyer.
Vi har besøkt fire familier.
Den første familien vi besøkte besto av 10 personer. To brødre med hver sin kone og hver sine barn, og det var også en bestefar som bor der. Fem voksne og fem barn. Så det er ganske mange personer i et lite hjem.
Når vi kom på besøk så var nesten hele familien på sykehuset i Yerevan, så det var en onkel som var der for å fortelle historien.
Den ene sønnen på 8 år, har en uhelbredelig og arvelig sykdom. Det er en sykdom som kun finnes i Armenia. Og den gjør at han også utvikler seg unormalt.
Den ene moren har strupekreft. Og bestefaren er syk og har vært igjennom en operasjon.
Så det er derfor nesten hele familien var på sykehus i Yerevan, de er også på forskjellige sykehus.
Både bestefaren og moren er ufør, og får støtte.
De selger litt hvete til en fabrikk som maler det til mel, og de får mel som betaling.
Familien er hardtarbeidende, og sårbare. De har veldig lite mat, det er så vidt det går rundt.
Det er kun dyrking, uføretrygd og fattigdomstrygd som inntekt.
De må også betale for medisiner til den moren som har strupekreft.
De ble lova hjelp av lokale myndigheter til å fikse marka, det fikk de ikke. Men isteden fikk de gjeld for et påbegynt prosjekt.
De levde veldig tett på hverandre, en av familiene delte et soverom, mens den andre familien delte et annet soverom. Så det var 4-5 stk som sover på et lite rom.
Hele familien på 10 har 95000dram (1900kr) i mnd. Og det er veldig lite.
Denne familien ønsker å få hjelp til å fikse marka, sånn at de kan dyrke mer, både til å ha selv og også kunne selge litt og tjene penger.
Jeg syntes veldig synd på denne familien, og det var vondt å se hvordan dem levde.
Den andre familien vi besøkte besto av 7 personer.
Mor, far og tre barn. Og svigermor og svigerfar. Faren jobber i Russland nesten hele året, han er bare hjemme 15 dager i året.
Moren studerte sykepleien i Gyumri da hun var yngre, men har ikke jobbet med det. Hun har ingen jobb nå da det ikke er nok ledige stillinger.
Moren har livmorhalskreft, hun trenger å fjerne livmoren. Hun har fått resept til medisin, men har ikke hentet det enda. Familien må betale for det.
De
får utsette betaling i butikken når de ikke har råd til å betale.
De
har en ku og en kalv, og to griser.
Men de har veldig lite penger, de har ikke nok til å klare seg. 94000dram, det er fattigdomsstønad, og pensjon.
De trenger penger til å leie maskiner for å forberede/pløye jorda til høsten. Og de ønsker seg også frø til å plante.
Men de har veldig lite penger, de har ikke nok til å klare seg. 94000dram, det er fattigdomsstønad, og pensjon.
De trenger penger til å leie maskiner for å forberede/pløye jorda til høsten. Og de ønsker seg også frø til å plante.
Jeg
syntes familien var hyggelig, og det var trist å høre historien. Og
de tar veldig godt vare på det de har, og det var godt å se.
Den
tredje familien vi besøkte besto av 5 personer.
Moren er alenemor med fire barn. Barna er 12 år, 9 år, 6 år og 3 år, det er bare jenter. Moren og faren bodde sammen i 8 og et halv år før. Og han jobber i Russland. Men nå de siste tre årene har ikke moren hørt noe fra han faren. Ikke fått noe penger fra han, han har ikke lurt på hvordan det går med henne og barna. Han forlot hun altså da hun var gravid med den yngste jenta.
Foreldrene til faren har heller ikke hørt noe fra han.
Foreldrene hans bor ikke så langt unna moren og barna, så de har kontakt og treffes innimellom.
Moren er alenemor med fire barn. Barna er 12 år, 9 år, 6 år og 3 år, det er bare jenter. Moren og faren bodde sammen i 8 og et halv år før. Og han jobber i Russland. Men nå de siste tre årene har ikke moren hørt noe fra han faren. Ikke fått noe penger fra han, han har ikke lurt på hvordan det går med henne og barna. Han forlot hun altså da hun var gravid med den yngste jenta.
Foreldrene til faren har heller ikke hørt noe fra han.
Foreldrene hans bor ikke så langt unna moren og barna, så de har kontakt og treffes innimellom.
Naboen
forlot det huset denne familien bor i, og de for bo her gratis.
Den eneste inntekten denne familien har, er fattigdomstrygd som er 48000dram (816kr). Det er alt av penger de har hver mnd.
De har ikke penger til klær eller sko. Men de har noen veldig snille naboer som de har fått litt klær av.
De har mat med lite vitaminer og nesten ikke proteiner. Maten går mest i poteter, ris eller pasta.
Og de kjøper bare kjøtt maks 2 ganger i året. Til jul f.eks.
Den eneste inntekten denne familien har, er fattigdomstrygd som er 48000dram (816kr). Det er alt av penger de har hver mnd.
De har ikke penger til klær eller sko. Men de har noen veldig snille naboer som de har fått litt klær av.
De har mat med lite vitaminer og nesten ikke proteiner. Maten går mest i poteter, ris eller pasta.
Og de kjøper bare kjøtt maks 2 ganger i året. Til jul f.eks.
Barna
har heller ingen leker å leke med.
Moren hjelper av og til faren sin på marka med poteter, fordi han har cp og klarer ikke alltid å gjøre det selv. Og da får hun kanskje noen poteter.
Moren hennes døde i 2003.
Moren hjelper av og til faren sin på marka med poteter, fordi han har cp og klarer ikke alltid å gjøre det selv. Og da får hun kanskje noen poteter.
Moren hennes døde i 2003.
Moren
jobber ikke, det er ingen jobb å få i nærheten.
De ønsker seg en ku, sånn at de f.eks. kan få melk og kan lage mat ut av det.
De har et fjøs som trenger reparasjon, men naboene har sagt at de gjerne hjelper til med å fikse fjøset.
Moren har erfaring med dyrehold og jordbruk.
Når
vi skulle dra derfra så kom faren til moren inn for å synge en sang
for oss, og det var en veldig spesiell og fin opplevelse.
Jeg
syntes det var veldig trist å besøke denne familien, og høre
historien dems og se hvordan de lever. Og de var veldig søte alle
sammen og de virket så glade, selvom de har så lite.
Den
siste familien vi besøkte besto av 5 personer.
Mor, far og tre barn. Moren har psykiske problemer, de har vært verst de siste tre årene etter hun så på Azerbadjan krigen som varte fem dager på tvn. Hun var syk før det også, men det ble mye verre etter hun så det.
Hun tar medisiner mot stemmene i hodet. Men hun trenger sterkere medisiner, men det koster veldig mye.
Mor, far og tre barn. Moren har psykiske problemer, de har vært verst de siste tre årene etter hun så på Azerbadjan krigen som varte fem dager på tvn. Hun var syk før det også, men det ble mye verre etter hun så det.
Hun tar medisiner mot stemmene i hodet. Men hun trenger sterkere medisiner, men det koster veldig mye.
Faren
gjeter andre sine dyr for å tjene penger. Han gjeter fra
April-September, og da tjener familien greit.
Ellers har familien 38000dram i mnd.
De er redd for at taket skal falle sammen om vinteren fordi det er i så dårlig stand. Og når det regner så regner det rett inn fordi taket ikke er vanntett.
Ellers har familien 38000dram i mnd.
De er redd for at taket skal falle sammen om vinteren fordi det er i så dårlig stand. Og når det regner så regner det rett inn fordi taket ikke er vanntett.
Det
er for mye fuktighet i soverommet til at barna kan sove der.
Dette
huset pleide å være et statelig sykehus før jordskjelvet i
1988.
Staten eier egt. huset. Familien bosatte seg der for 15 år siden.
Staten eier egt. huset. Familien bosatte seg der for 15 år siden.
Familien
planter litt poteter hos broren til faren, siden de ikke har mark til
å dyrke i selv.
Og de har en ku, som bor hos onkelen hans fordi de ikke har plass til den selv.
Og de har en ku, som bor hos onkelen hans fordi de ikke har plass til den selv.
Familien
har prøvd å fikse litt av taket før, men det gikk ikke så bra.
Taket burde fikses som en helhet, og det er dyrt sier dem.
Så
denne familien ønsker mest å få hjelp til å fikse taket.
Jeg
syntes det var trist å se hvordan det så ut inni huset dems pga.
mye vannskader og at de må leve i det. Og historien dems var også
trist.
Etter vi hadde besøk alle familiene dro vi til FAR sitt gruppehjem i Vanadzor, fordi vi skal sove der inatt. FAR sitt gruppehjem er ment for barn som trenger langtidsplassering. De har plass til 8 barn, og nå var det 6 stk der.
Jeg syntes de tok oss veldig godt imot og de var veldig hyggelige.
Denne dagen har vært lang, og full av mye triste historier fra familiene. Det er tungt og trist å se hvordan de lever. Og at de virker veldig glade, og setter pris på det de har. Jeg tror jeg også setter mer pris på hva jeg har etter å ha sett hvordan mange andre lever.
- Amalie
Abonner på:
Innlegg (Atom)