Ungdommene sine tanker om turen

Jonathan sine tanker 
Jeg har jobbet for den turen her i ett år, for og bli med. Jeg har alltid hatt lyst til og oppleve noe som dette, for etter all hjelp jeg har fått så syntes jeg det er på tide å hjelpe noen andre. Her hadde jeg muligheten, jeg vil alltid hjelpe folk, mye mer enn det jeg vil hjelpe meg selv som oftes. Jeg har fått ett helt annet inntrykk på livet til meg og andre. Se noen familier ha det så vondt, men er like glade og gir selvom de trenger alt det selv. I Norge så får vi alt servert på ett fat. I Armenia må de jobbe og slite for og greie og holde husleien og mat. De har ikke penger til turer som slik vi i Norge har. Om 10 år, vil jeg gjerne dra med en gjeng fattige familier og reise rundt. Jeg har lært utrolig mye av denne turen, det er ikke bare og kjøpe og kjøpe, man må faktisk jobbe og tenke på økonomi. Familier her vil jeg alltid huske med ett smil, var aldri en negativ tone som jeg skjønte trur jeg. Husker spesielt en familie vi var innom, som sa: Uansett vis vi ikke får hjelp, så håper jeg dere hjelper noen som trenger det. Dere er utrolig gode mennesker, bless you.
Jeg syntes at Hiimsmoen burde tilby slike turer, for at ungdommer skal få ett helt annet inntrykk på verden enn det dem har. En slik opplevelse er verdt og få med seg, jeg vi ihvertfall aldri glemme denne turen, spesielt med så mye bra mennesker rundt meg og familier og barnehjemmet i Armenia.
Takk for en utrolig kul opplevese og bra tur!

-Jonathan- 

Joakim sine tanker

Jeg ble med på denne turer for de jeg har lyst til å hjelpe de som trenger det. Jeg har jo erfaring fra i fjor så jeg viste hva som ventet meg med tøffe valg, utfordringer og inntrykk.

Noe som har gitt meg mest inntrykk er hvor gavemilde de er selv om de ikke har noe. De gir det de har å forventer ingen ting med å få noe tilbake. De er glade for at vi kommer på besøk og for at vi ser dem.

Jeg har lært masse mens jeg har vært her nede i Armenia. Noe av det jeg har lært er hvor store kontraster det er fra de fattige til de rike, Hvor kreative spesielt de fattige er, noen av de er kjempe flinke med interiør og om historien til Armenia noe som alle burde vite om.

Jeg anbefaler på det sterkeste at Hiimsmoen og andre kollektiv/instutisjoner har sånne turer. Hva det har hjulpet meg med er på pscyhken, motivasjon til og holde meg rus fri og selvtillit. Disse tingene her er noe jeg tror mange sliter med på kollektiv/instutisjon og selv uten for dette.

 -Joakim-

Lars sine tanker

Turen for meg var en mulighet til å vende blikket bort fra de hverdagslige problemene og ut mot noen av de større. Gjennom 17 dager har vi vert gjennom mye. Å møte familier som åpner sitt hjem for fremmede og gir av det siste de har, uten å forvente noe i retur er noe som gjorde sterkest inntrykk på meg. Turen har gjort mye for meg, som jeg håper jeg kan holde på. Et mye større perspektiv på de små og de store tingene.

-Lars-

Tony sine tanker

Jeg ble med på Armenia turen av mange grunner, blant annet at jeg liker å oppleve nye ting og utforske andre kulturer og levemåter, og mest av alt at jeg vil hjelpe andre mennesker som trenger det! Denne turen har gjort stort inntrykk på meg fordi jeg har opplevd hvordan det virkelig er å leve et fattig og hardt liv. Noen her lever som rotter bokstavelig talt, for eksempel familier på 6 og 7 personer som ikke har noe, barna har ikke senger, det er skorpioner og slanger i husene deres, de har ikke mat eller penger eller strøm eller vann. Vi nordmenn har alt vi trenger og mye mer og allikevel så er vi grådige og klager på alt mulig og er mye mer misfornøyde en disse fattige folkene her. Alle jeg har møtt her av familier vi har besøkt har nesten ingen ting, men de tar oss imot med store smil og har så stor livsglede selv om de eier veldig lite, selv om de ikke engang har mat nok til seg selv og familien deres så gir de oss massevis av mat og drikke og alt de har når vi kommer på besøk. Jeg har lært ganske mye av denne turen, men mest forsterket alle tanker jeg har hatt rundt slike ting. Å hjelpe noen som trenger det, og gjøre noen andre menneskers liv så mye bedre er en av de beste følelsene du kan få! Jeg personlig har tenkt å dra tilbake hit til armenia i senere liv, kanskje om noen få år. Denne turen er for de fleste en once in a lifetime experience, og jeg er utrolig glad jeg ble med og fikk muligheten til å hjelpe folk på denne måten. Jeg håper også å gjenta dette selv i senere liv. Det er utrolig bra at Hiimsmoen har en slik tur og jeg håper mange andre lignende plasser også kan tilby slike muligheter. Alle som har sjansen burde gripe den og bli med og gjøre en forandring! Jeg tror alle kan lære og oppleve mye av en slik tur!

- Tony-

Fredag

Hei

Siste dag på senteret, vi begynte i barneavdelingen hvor vi fikk juling. Joakim og meg hadde masseslagsmål, oss to mot 10 små kampklare barn. Joakim var første til å få gjennomgå, så meg. Jeg måtte bare legge meg ned å beskytte ansiktet da jeg fikk alle over meg på en gang. En liten jente kom meg til unnsetning og satt guttene på plass, sånn jeg kunne komme meg på beina igjen.

Etter det tok vi oss enn tur ut på fotballbanen og spilte "en spretten”.

Vi gikk så for å ta farvel med ungene på senteret. Vi fikk noen gode klemmer og en av guttene hadde tegnet tegning av alle 6 på basketball banen. “Tony, Joatan, Joakim og Lovs” med John Fredrik med kamera og pannenbånn og Ingrid med hånda på hofta. 

Etter vi hadde tatt farvel, dro vi til familien Qnarik. En familie på 7 med ett koselig gammelt hus. Vi fikk hilse på kviga vi fikk hjulpet dem med og ble bedt inn på kaker og kaffe.

Vi dro videre til Hayk, som bor sammen med kone og 3 barn, 2 gutter og en jente. 

Guttene ønsket å bli politi men måtte ta kostbare kurs for ekstra studie poeng, vi fikk hjulpet dem med penger for en kalv, men med gode naboer fikk di seg ei kvige som innen 1 år ville vær fullvokst og kunne gi dem både melk og kalver. 

Siste besøket for dagen var Arayik, tideligere i uken inviterte han oss på grillfest og det var en glede å kunne møte den gode familien hans igjen.

Vi ble tatt varmt imot, og fikk servert deilig mat. Etter mat og litt ballspill måtte vi ta farvel, selv om få av oss hadde hatt noe imot å bli der resten av dagen.

Ikke dra! ropte datteren da vi satt oss i bussen. Ett besøk vi neppe vill glemme...

Lars

Torsdag

Heisann!

Igår var vi på senteret som vanlig og spilte basketball, fotball og litt forskjellig med barna.

Vi dro fra senteret ca 15:00, og dro til ”the underground” og surra rundt der i en times tid og spiste kebab, ikke s mye spennende.

 Men vi var invitert til BBQ grilling osv hos sjefen for senteret vi jobber på.

 Så vi kjøpte roser og sjokolade og dro hjem for  gjøre oss litt klare til middag.

Dette var ikke fattigfolk for å si det sånn, det var plenty utvalg av all mulig mat og drikke.

Vi var der i ca 3 timer og hygget oss før vi så dro hjem og sov.

Resultatet av de vanskelige avgjørelsene

I år har det vært flere vanskelige valg og ta når vi skulle dele ut pengene vi hadde samlet inn til prosjektet.

Andre dagen på senteret fikk vi utdelt en liste over fjorten familier som Rima og Maga (sosialarbeidere på FAR) tenkte var aktuelle for oss, og vårt prosjekt. Vi brukte de neste dagene på å besøke fem av familiene, og fikk litt innblikk i hvordan hverdagen deres så ut, og hvilke forhold de levde under.

Utenom  disse fjorten familiene, besøkte vi også en familie i Berd. Vi har også besøkt Armines familie igjen som vi hjalp med kyllinger i 2013, og kjøpte materialer til i 2014, og Arayik som vi hjalp med vanning til hagen og å legge inn gass i 2014. Dette er de to familiene vi hadde bestemt oss for å følge videre. Etter å ha besøkt Armine og sett hvordan de idag bor, har vi valgt og allikevel ikke fortsette bidragene til denne familien, men heller finne en ny familie og følge videre, grunnen til dette er at huset er nesten helt ferdigstilt, de har allerede flyttet inn, og familien får hjelp fra andre organisasjoner pr idag.

Pengen har blitt fordelt utifra fokus på, først og fremst rådene fra Rima, Maga og Mira ( sjefen for senteret) har gitt oss i forhold til hvilke familier vi skal hjelpe, og hvem som best kommer til å benytte seg av hjelpen de får. Tanken er at vi skal gi hjelp til selvhjelp og at det vi bidrar med til familiene skal generere inntekter på sikt, eller bedre livskvaliteten deres. 

Vi ønsket selvfølgelig å hjelpe alle familiene, men det kunne vi ikke, noen måtte velges bort og noen måtte kuttes ned på hva vi kunne bidra med. Etter flere runder med samtaler rundt det vi har sett og hørt, og flere vanskelige avgjørelser, ser listen over familier vi i år har valgt og hjelpe slik ut;

1) ARAYIK

Arayik, har syv døtre, fire av dem bor fortsatt hjemme, de andre tre er gifte og har flyttet ut. Etter en bilulykke, hvor konen mistet livet og Arayik selv ble skadet, har han ikke kunnet jobbe. Etter ulykken mistet de i tillegg huset sitt, det måtte selges på grunn av utgifter til lege og begravelse. Huset de da flyttet til var i dårlig stand og manglet det meste, Arayik har selv klart å fikse en del av det, tette tak og vegger osv, men det gjenstår fortsatt en del, arayik selv sover ute i et av rommene som er påbegynt, men fortsatt mangler, tak, vindu og noen vegger. Arayik er en av de familiene som FAR absolutt anbefaler og hjelpe, fordi Arayik absolutt får noe stort ut av lite.

Ifjor hjalp vi Arayik med å legge gass inn til huset. Grunnen til dette; det var fryktelig kaldt om vinteren, og om sommer for varmt til å lage mat over åpen ild. Vi kjøpte også komfyr til dem. I tillegg hjalp vi dem med vanningssystem til hagen, gjennom at de fikk vanningssystem, kunne han plante i hele hagen og dermed dyrke nok til å selge noe av grønnsakene.

Det var fantastisk gøy å se Arayik igjen, og se at han virkelig har utnyttet hjelpen han fikk ifjor til det fulle! Grønnsakshagen var et syn for guder! Inntekter på grønnsakene har ikke Arayik fått enda, fordi han forteller at dersom han ser at noen andre i landsbyen ikke har mat/grønnsaker, gir ham dem av sitt. På sett og vis betyr jo det at vanningssystemet fra Hiimsmoen også hjelper flere enn bare Arayiks familie.

Det som gjenstår for Arayik og hans famlie er; griser og materialer til grisebinge, og materialer til å fullføre de siste rommene i huset.

Vi har i år valgt og hjelpe Arayik meg griser og materialer til grisebinge. Gjennom å få griser, vil Arayik, kunne få både mat og inntekter til familien, og til å fortsette arbeidet med huset.

( pengene til Arayik er utenom årets budsjett, kommer fra bilprosjeket ifjor)

2) Svetlana

Alenemor med fire barn, far døde for kort tid siden, et av barna har problemer med å gå og har behov for legeundersøkelser. Mor kom til Armenia fra Ulyanovsk ( i Russland), på veien mistet mor passet sitt. Det betyr at familien ikke er registrerte statsborgere, barna har ikke fødselsattester og de har dermed ikke krav på sine rettigheter, stønader, legehjelp osv.

Det familien trenger er; flybillet til mor t/r Ulyanovsk, legeundersøkelser til barnet som har vansker for å gå.

Vi har valgt å hjelpe denne familien med flybilletter til Ulyanovsk. Grunnen til at vi har valgt å hjelpe henne med dette er at det å få pass gir henne og barna trygghet og rettigheter som statsborger og som menneske. Det å få pass kan også bidra til å løse barnets helseproblemer.

3) Familien i Berd

Familie med fem barn fra 0-8 år,  far jobber i militæret på grensen mot Aserbadjan. Han jobber femten dager og har fri i femten dager, over halvparten av lønna går med til de dagene far er på jobb, da han må betale for kost og losji selv. Familien får ingen støtte fra stat/kommune. Huset de bor i er i dårlig forfatning, også etter at FAR allerede har hjulpet dem ganske mye med materialer til blant annet tak. Flere av veggene har flere hull, det betyr at på vinterstid er det kun et av rommene som er brukendes som soverom, de klarer bare å varme opp ett av rommene, i tillegg betyr det at det er fri tilgang for rotter, skorpioner og slanger.

Når vi spør mor om hva hun tenker om at far er så store deler av tiden i et farlig område, sier mor at når kvelden kommer, etter å få endene til å møtes og ta var på fem små barn er hun så sliten at det ikke er plass til tanker og redsel...

Det familien trenger er; senger til barna, en kalv eller kvige, de trenger selvfølgelig mye mye mer, men det var en svært beskjeden mor vi møtte...

Vi har valgt å hjelpe denne familien med penger til en kvige. Grunnen til at vi har valgt kvige fremfor senger, er at det i større grad kan gjøre dem selvforsynte, det kan gi mat og inntekter til at de kan klare å fikse deler av huset selv, og at de kan klare seg bedre, mens far er på jobb.

4) Qnarik

Familie med syv familiemedlemmer, besteforeldre, foreldre og tre barn. Bestemor lider av epilepsi, og den ene sønnen har en hjertelidelse. Familien har før levd et godt liv, men etter Sovjets fall har det ikke vært mulig å Skaffe seg jobb eller inntekter. Inntekten til denne familien er besteforeldrenes pensjon, det er nok til bestemors medisiner, strømregningen og en stor sekk med mel til brødbaking. I tillegg har de i sesongen litt inntekter fra salg av plommer og mais fra hagen. De selger dette videre til noen som igjen selger det videre til en mye høyere pris, grunnen til det er at det koster for mye å komme seg til markedet og leie plass der.

Det denne familien trenger er; materialer og utstyr til å bygge bad ( varmvannsbereder, toalett, vask osv), kalv og kalkun, innlagt gass.

Vi har valgt å hjelpe denne familien med en kvige. En kvige kan gi dem inntekter over flere år, og for denne familien var det viktigste for dem og få mat til barna. Gjennom inntektene kan de spare til å klar å reparere andre ting som trengs. I tillegg var det viktig for oss å hjelpe dem fordi det var en stor familie som har nesten ingenting, og bruker mye av det lille de har på medisiner.

5) Davit

Familie med tre barn. Familien har veldig lav inntekt, men de har et drivhus som de arbeider i, men får ikke endene til å møtes. FAR anbefaler denne familien, det er en familie som kun trenger hjelp en gang og til å komme igang, de har også veldig god kompetanse på å dyrke grønnsaker ( løk).

Det denne familien trenger hjelp til er plast til å reparere drivhuset, og frø til å plante løk.

Vi har valgt å hjelpe denne familien med plast og frø. Det som veide sterkt for oss her var at FAR absolutt anbefalte denne familien, fordi det var en veldig hardtarbeidende familie, som sannsynligvis blir helt selvforsynte om de får denne hjelpen en gang. Vi ble også veldig motiverte fordi de ber om så lite og ønsker å klare seg selv.

6) Gevorg

Familie med tre barn, hvor et av barna har helseproblemer. En familie med veldig lav inntekt, og de klarer ikke å få endene til å møtes eller dekke nødvendige lege-/medisinutgifter. De har en hage som de kan videreutvikle og tjene penger på salg av grønnsaker.

Det denne familien trenger; vanningssystem til hagen sin.

Vi har valgt å hjelpe denne familien med penger til vanningssystem. Dette var også en av familiene FAR absolutt anbefalte, og tror at blir helt selvforsynte gjennom denne støtten.

7) Lianna

Enslig mor med tre barn. Huset er i veldig dårlig forfatning, og trenger mye renovering. FAR anbefaler oss å hjelpe denne familien med dyr. 

Det denne familien trenger er; renovering av tak, materialer og møbler til bad, kalv eller gris og kyllinger, skoleutstyr til barna.

Vi har valgt å hjelpe denne familien med to griser og noen kyllinger. Fro denne familien er det viktigste og først og fremst få mat til barna, av den grunn valgte vi å hjelpe med kyllinger, som gir egg, og griser som gir mat og inntekter.

8) Hayk

Familie med tre barn. Hovedinntekten deres er fattigdomsstønad på 32500 DRAM ( ca 560 kr), av dette går 22000 DRAM til husleie. I tillegg tjener familien litt på å selge tomater i sommermånedene, fordi de har en liten åker et stykke fra huset. Barna drømmer om å gå på skole og den eldste vil bli politi, det koster en del for dem og ta kurs som forbereder dem for universitetet.

Familien ønsker seg en kalv eller en kvige, de har allerede bås/fjøs til en ku, og i tillegg trenger de ikke penger til mat til kua, da de kan ta den med på åkeren og la den beite der, kalv/kvige er derfor den billigste løsningen for dem.

Vi har bestemt oss for å hjelpe denne familien med penger til kvige. Ekstra inntekter til denne familien er viktig, de bruker nesten hele stønaden sin på husleie. I tillegg var det allerede tilrettelagt for dem å få en kvige. Det kan også bidre til at de kan klare å spare noe penger til barnas utdannelse.

9) Elena

Dette er den enslige moren som ble forlatt av barnefaren da hun ikke ønsket å selge de ufødte tvillingene sine. De bor pr idag i en brannskadd container, med lånt strøm/gass/vann fra naboene. Elena har kommet igang med nytt hus på foreldrene sin tomt. 

Det de trenger er materialer til å ferdigstille huset sitt, aller først å fullføre det ene rommet i huset, med tak, vinduer og dører slik at de kan flytte ut av containeren og inn i huset, mens de fullfører resten.

Vi har bestemt oss for å hjelpe Elena og familien med å ferdigstille det ene rommet.  Dette er en  veldig fattige, de låner en container, det var viktig for oss å hjelpe Elena med å komme seg ut av containeren, og inn i bedre boforhold sammen med barna sine. 

Elenas familie er en av familiene vi ønsker å følge på sikt.

Onsdag

God kveld godt folk!

Idag har vi vært på sentret og lekt med ungene, spilt mye fotball og basketball! 

Dagen idag var utrolig stor for senteret, fordi de fikk besøk fra de øverste sjefene fra new york. Så det var utrolig mye dans og musikk da vi kom til sentret. Sjefene fra new york hadde med seg en gruppe på 49stk fra rundt i Amerika, mange av dem var ungdommer fra en dansegruppe.

De vanskelige valgene
Etter lunsj så skulle vi bestemme hvilken familier vi skulle hjelpe.
Vi hadde 1450000 dram (ca 25500 kr) som vi skulle dele ut til forskjellige familier. Har vært en del diskusjoner rundt hvilken familier vi skulle hjelpe, men vi ble enige til slutt etter 3 - 4 timer diskusjon. Utrolig kjipt at vi ikke kunne hjelpe men sånn er det desverre.

Vi ble enige om 8 familer vi skal hjelpe, liste om hva vi hjelper familiene kommer senere. Vi hadde ett møte med Maga og Rima, så vi fikk tips til hvordan vi burde prioritere familiene. Litt senere hadde vi ett møte med Maga, Rima og Mira som er sjefen for senteret, vi viste dem listen vi hadde lagd og dem var utrolig takknemlige for så mye vi har stått på de siste ukene med lange bilturer, lange dager med og besøke familier.

Etter vi hadde vært på sentret til klokka var 1830, så ble vi invitert på konsert.

En utrolig unik opplevelse med mye dans og musikk, vi ble tvunget til og danse, var egentlig utrolig flaut men det gikk over til slutt, til og med Jon Fredrik Hartvedt danset !! Det kom ikke som forventet for og si det sånn. Har vært en utrolig lærerik og bra dag!

Konserten var en stor opplevelse, spesielt for barna på senteret, siden en av Armenias mest kjente artistert sang.

Mira avsluttet konserten med å takke alle sammen, og med å si at FAR er et senter for alle mennesker, alle kulturer og alle nasjonaliteter, idag møttes, Armenia, Norge og USA, det spiller ingen rolle hvor man kommer fra, FAR er en organisasjon hvor mennesker med gode hjerter møtes!

Takk for meg! 

-. Jonathan kasbo 

Tirsdag

Hallo alle sammen!

I går kveld kom vi til et gjestehus i Berd (grenser til Alzerbadijan) vi fikk en (stor) tradisjonell Armensk middag hjemme hos de vi skulle være hos over natten.

Da vi våknet etter en god natt søvn var frokosten allerede på bordet. Vi fikk i oss litt mat før vi dro videre til SOS barneby.

Litt om SOS barneby:

Da vi kom til SOS barneby så satt vi oss ned for å lære litt om plassen. Der ble vi fortalt at det er 14 leiligheter, 2 av de er korttids (akutt), 3 av de er med et parr (noen av de har også egne barn) og de 9 andre er med SOS mor som de blir kalt med en assistent ved sin av. Også er det max 7 barn som kan bo i en leilighet med mindre det er en søsken flok på 8.

Det er ganske mange kriterier for de som skal være et parr eller SOS mødre.

Parr: de skal ha vært gift en god stund før de får jobbe som et parr i en leilighet.

SOS mødre: de skal være minst 35 år og single.

Dette er de kriteriene jeg fikk med meg.

Etter vi var ferdig med omvisning i barnebyn så dro vi til en kirke ikke så langt unna. Der hadde de et tre som det går ann å gå i gjennom som bringer deg lykke. Vi dro derretter til Sevan som er den ensete byn i Armenia med en innsjø. Der dro vi ungdommer ut med en tråbåt for moro og får å få ut litt energi (mange timer i bil både i dag å i går).

-Joakim-

Mandag

Hei! 
Idag var vi oppe 7:30 for en 6timer lang kjøretur til Berd. En liten by langt fra sentrum hvor kontor og produksjon av Berd Bears lages. 

Håndlakte bamser som syes av Armenske kvinner i fjellene i 3 steg. Først lages ben, armer, kropp og hode, en prosess som tar 16timer per teddy, så syes delene sammen på 4 timer og klær på 6. Disse selges rundt verden som Fairtrade.

Trykk her for å lese mer om berdbears prosjektet

Etter besøket på berd dro vi med FAR til en av de fattigste landsbyene i Armenia for et besøk hos en mor som var alene med 5 barn, store deler av tiden. 

Faren jobber på grensen ved aserbedjan 15 dager på og 15 dager av. Største delen av lønnen for denne jobben går til å fø seg selv gjennom lange dager. Resten strekke til kone og de 5 barna mellom 0-8. Stuen har blitt om til soverom for familien på 7.

De har et soverom men det er svære hull fra gulv til tak som det kryper scorpioner, rotter og slanger gjennom på natten.

De mottar ingen økonomisk støtte fra staten som gjør det vanskelig å få ting til å gå rundt. Når vi spør om det er noe vi kan hjelpe med er de veldig beskjedne, kansje en seng svarer moren der vi står i stuen med 3 knøttsmå senger på knappe meteren og en dobbelseng som mor, far og et av barna deler. 

Vi tilbringer natten her i berd. 

-Lars

Søndag

Hallo godfolk.

I dag dro vi til senteret 10:30 og fikk en og en halv time til å leke med barna. Vi hadde kjøpt en basketball til dem noen dager før og tok den med i dag. Vi lærte dem å spille basketspillet 21, det var vanskelig for ingen kunne engelsk, men til slutt kunne vi også plutselig telle til 20 på armensk, og de på engelsk! 

Etter dette dro vi ned i byen på et marked med masse boder. Så var vi der i noen timer og så på tingene i bodene osv. Der møtte jeg og Joakim en dame som het Susan i en bod hun hadde, hun og joakim kjente igjen hverandre fordi de møttes i fjor når joakim var i Armenia med hiimsmoen! Vi ble stående og snakke med hun i nesten en time tror jeg, hun var utrolig hyggelig å snakke med, hun fortalte historier om tingene hun solgte og hvordan hun lagde det, og mange andre utrolig interesange historier! Vi møtte også en svensk jente som bomma snus av joakim haha. Så når vi var ferdig på markedet dro vi til Thailand street som vi kaller det. Masse boder i tette gater, for det meste klær. Vi var ikke der så lenge. Etter dette satt vi på en kafe utenfor et av armenias beste hoteller og dro hjem hit vi bor kort etter. I morgen skal vi kjøre bil i mange timer så vi må legge oss tidlig. 

The End.

Lørdag

God kveld!

I dag har vi vært delt gruppe noen på fjelltur og noen på senteret.
Jeg og Ingrid har vært  på sentret og resten har vært på fjelltur, Armenia høyeste fjell Aragat (3879 moh)

Det ble litt pauser ettersom man merker at dette fjellet er mye høyere en det man er vant med i Norge.

Toppen(sør) av Aragat 3879 moh

Ingrid og jeg fant ut at vi skulle prøve lokal buss, for første gang her i Armenia, det gikk overrasket bra. Veldig trangt og tett luft på bussene, men sånn blir det jo da det er 38 grader.

På sentret i dag har jeg spilt fotball, med to av dem eldre ungdommene. Mens Ingrid var med de minste barna, hun lærte dem og telle på engelsk,  og de engelske navnene på diverse dyr, og barna lærte henne og telle på armensk og russisk. Etter vi hadde spilt fotball en stund, så måtte jeg gi meg. Var altfor varmt for en nordmann som meg, men skal ikke klage. Han ene av ungdommene er utrolig flink i kort triks og prøvde og lære meg, men gikk ikke så bra. Jeg begynner og bli kjent med de fleste der. Utrolig vanskelig og forstå, men derfor har vi Google translate. 

-Jonathan-