Mine
tanker og følelser etter nesten 3 uker i Armenia.
Nå er dette siste innlegget mitt, for meg så er det ikke så gøy for nå går det mot slutt. For meg hadde dette aldri trengt en slutt, jeg kunne vært her mye lengre, og jeg skulle ønske. Men jeg kommer tilbake<3
Jeg forstår mye mer om hvordan det er over store deler av verden, og jeg innser hvor takknemlig jeg burde være, og hvor heldig jeg er som bor i Norge og har det så bra som jeg har det. Det gjør noe med en når man reiser til en plass som Armenia og ser hvordan veldig mange lever og hvor sinnsykt hardt dem står på for å klare å tjene inn nok til at foreksempel barna deres ikke skal sulte, eller hvor sårt dem prøver å tjene nok penger til å kjøpe klær, skolesaker og lignende. De jobber så hardt på det, og enda er det flere som ikke lykkes like bra. Når jeg kommer hjem til Norge nå så vil jeg være så mye mer takknemlig og glad for hva jeg har, man innser det kanskje ikke før man har vært i sånt land og opplevd og sett det med egne øyne, men jeg er så glad for at jeg fikk se så mye mer av den verden jeg lever i. Og jeg vil over hele mitt hjerte takke Hiimsmoen, FAR og alle jeg traff i Armenia for en så spesiell og fin opplevelse, som har gitt meg så mye lærdom og får all kjærligheten og godheten alle i Armenia har, jeg ble jo overhvelvet med bare gode mennesker som ga meg så mye godhet og kjærlighet, og uten denne turen ville jeg aldri forstått hvor godt jeg har det, og ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er. Det finnes ingen ord for hvilken fin opplevelse dette har vært. Det har vært hardt, slitsomt, og rett og slett ikke like gøy til tider, men alt jeg og vi har bidratt med og kommet oss gjennom har gjort så masse godt for de vi har klart å hjelpe i år, noe som gjør meg så godt å vite. Og jeg kommer til å savne Armenia så mye at det egentlig gjør litt vondt å sitte å si «hade» nå. Føler meg ikke helt klar for å komme hjem til Norge, men det er vell alltid «Borte bra, men hjemme best». Men jeg vil alltid ha familiene, senteret, barna og alle voksne i hjertet mitt, og ikke minst alle de fantastisk fine øyeblikkene og møtene med familier mm. Ingenting av det jeg har opplevd utenom Armenia kan ikke måles med denne turen, denne turen har vært alt for meg, og jeg vil ha med meg disse minnene på godt å vondt resten av livet. Så igjen, tusen takk til alle som har støttet prosjektet i år, og takk til Hiimsmoen som jeg reiste med, og ikke minst takk til FAR som vi fikk komme til å være hos.
Nå er dette siste innlegget mitt, for meg så er det ikke så gøy for nå går det mot slutt. For meg hadde dette aldri trengt en slutt, jeg kunne vært her mye lengre, og jeg skulle ønske. Men jeg kommer tilbake<3
Jeg forstår mye mer om hvordan det er over store deler av verden, og jeg innser hvor takknemlig jeg burde være, og hvor heldig jeg er som bor i Norge og har det så bra som jeg har det. Det gjør noe med en når man reiser til en plass som Armenia og ser hvordan veldig mange lever og hvor sinnsykt hardt dem står på for å klare å tjene inn nok til at foreksempel barna deres ikke skal sulte, eller hvor sårt dem prøver å tjene nok penger til å kjøpe klær, skolesaker og lignende. De jobber så hardt på det, og enda er det flere som ikke lykkes like bra. Når jeg kommer hjem til Norge nå så vil jeg være så mye mer takknemlig og glad for hva jeg har, man innser det kanskje ikke før man har vært i sånt land og opplevd og sett det med egne øyne, men jeg er så glad for at jeg fikk se så mye mer av den verden jeg lever i. Og jeg vil over hele mitt hjerte takke Hiimsmoen, FAR og alle jeg traff i Armenia for en så spesiell og fin opplevelse, som har gitt meg så mye lærdom og får all kjærligheten og godheten alle i Armenia har, jeg ble jo overhvelvet med bare gode mennesker som ga meg så mye godhet og kjærlighet, og uten denne turen ville jeg aldri forstått hvor godt jeg har det, og ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er. Det finnes ingen ord for hvilken fin opplevelse dette har vært. Det har vært hardt, slitsomt, og rett og slett ikke like gøy til tider, men alt jeg og vi har bidratt med og kommet oss gjennom har gjort så masse godt for de vi har klart å hjelpe i år, noe som gjør meg så godt å vite. Og jeg kommer til å savne Armenia så mye at det egentlig gjør litt vondt å sitte å si «hade» nå. Føler meg ikke helt klar for å komme hjem til Norge, men det er vell alltid «Borte bra, men hjemme best». Men jeg vil alltid ha familiene, senteret, barna og alle voksne i hjertet mitt, og ikke minst alle de fantastisk fine øyeblikkene og møtene med familier mm. Ingenting av det jeg har opplevd utenom Armenia kan ikke måles med denne turen, denne turen har vært alt for meg, og jeg vil ha med meg disse minnene på godt å vondt resten av livet. Så igjen, tusen takk til alle som har støttet prosjektet i år, og takk til Hiimsmoen som jeg reiste med, og ikke minst takk til FAR som vi fikk komme til å være hos.
- Emilie
Armenia-turen har vært en veldig fin opplevelse. Vi har møtt veldig mange herlige mennesker, både på senteret, familier vi har besølt, og folk rundt fordbi også. Jeg føler vi har blitt tatt godt imot uansett hvor vi har vært. Det har vært veldig trist å se og høre hvordan veldig mange bor der. Det er veldig mye fattigdom i Armenia. Mange har ikke en gang mat å spise. Men selvom de er fattige og nesten ikke har noe, så virker de så glade for det om. Jeg er veldig glad for at vi tjente inn og fikk så mye penger som det vi gjorde, for da kunne vi hjelpe mange familier. Og det føles godt å kunne hjelpe noen som virkelig trenger det. Jeg kommer til å sette mye mer pris på det jeg har fremover etter denne turen. Nå er vi tilbake i Norge og jeg er takknemlig for at jeg fikk bli med på dette prosjektet.
- Amalie