Fredag

Hallo alle sammen! 

Kan starte med at vi har det fortsatt veldig fint her nede i Armenia. Vi alle begynner å lære oss de grunnleggende orda som, hei, hade, hvordan går det, takk osvosv. I dag ble vi plukket opp her i leiligheten kl 10:00. Vi dro rett til den første familien.

Første familie vi besøkte i dag består av: Alene mor med 3 barn.

 Historien dems er ganske sterk. Det starter med at mor og far hadde et fint hus i Yerevan, far startet opp et firma hvor han gikk konkurs. Da fikk de så mye gjeld at dem måtte selge leiligheten sin i Yerevan å måtte dem til moren til faren. Så ble hun gravid med tvillinger som svigermoren ville at dem skulle selge til et parr hun viste om ikke kunne få barn. Sånn at dem kunne få råd til et nytt hus/leilighet. Dette ville også faren, men moren til barna nektet dette. Å når moren nektet så forlot han dem pga at han ville ikke være med å ta ansvar for disse ungene.

Så da endte dem opp i en konteiner som dem har fått tildelt av kommunen.

Strøm og vann får dem låne av naboene sine pga dem syntes synd på henne pga barna.

De fikk en tomt av moren hennes som kommunen trodde at hun hadde kjøpt, siden kommunen trodde at dem hadde kjøpt tomta valgte kommunen og trekke dem i all kominal støtte i ca 2-3 måneder. Det har dem heldig vis fått tilbake nå. 

Familien trenger å ferdigstille huset i bakgrunnen

Familien trenger Tak, vinduer og dør for å kunne flytte inn i sinn nye leilighet ved sinav barna sin bestemor.

Huset de ønsker å ferdigstille

Andre familien vi besøkte i dag består av bestefar, mor, far og 3 barn.

Denne familien levde ganske godt før Sovjetunionen falt i 1989.  (Da Sovjetunionen falt var dette en stor krise i Armenia, på en dag så mista folk jobber, mat, gass, strøm osv! Vi spurte bestefaren om hva som skjedde da sovjet falt, han sa at dem spiste nesten værandre. 

Dette var selvfølgelig en spøk men det var ikke langt ifra. Strøm og mat priser ble 10 ganger så dyre. Å husk at alt dette skjedde på en dag. Dem driver fortsatt tid på å bygge seg opp igjen. I tillegg så har dem hatt to store jordskjelv på samme tid, dem mistet to store byer på størrelse med Bergen og Stavanger. Da fikk Azerbadjan beskjed om at den Armenske hæren gravde frem mennesker, da gikk Azerbadjan i angrep som fortsatt varer i dag.) moren i denne familien måtte flykte fra alt hun eide da Azerbadjan angreip. Nå bor dem hjemme hos bestefaren sin som bygde dette huset med sin far da han var liten. Dette huset var overaskende fint men selvfølgelig enda finere før. Det har  fint dekor på tak og vegger. Barna vasker seg i et lite badekar ute om sommeren og i kjelleren om vinteren.

Et av barna i familien

Denne familien trenger bad, kalv eller kvige (jomfru ku) og kalkun.

De prioriterer dyr pga det kan gi dem mat og penger.

Inntekten dems i dag er besteforeldrene sin pensjon som dekker medisiner til bestemor, strømregning og en sekk med mel til å bake brød. Også tjener de litt penger på å selge plommer og maiskolber.

Den siste familien vi besøkte i dag består av far, mor og 3 barn.

Denne familien bor i et hus som dem leier av en mann som er i Russland, dem veit ikke hvor lenge han blir der som avhenger av hvor lenge dem får leid leiligheten. Dem får 32 000 dram i måneden og 20 000 dram av de går til husleie. Da sitter dem igjen med 12 000 dram som skal gå til mat og regninger til strøm, vann og gass. 12 000 dram er ca 200 kr. De tjener også litt på å selge tomater om sommeren.

De ønsker seg en kalv eller kvige. Dette er pga at da slipper dem å bygge en ny type låve. Siden de allerede har låve til kua.

I tilligg til dette så er det billigere for de pga om sommeren så kan dem ta med kua ut på åkeren dems hvor dem kan mate kua. Da slipper dem å betale for mat til kua.

Faren har ingen utdannelse så om barna får dette betyr det veldig mye. Han eldste gutten er 15 år å vill bli politi.

 Etter å ha besøkt disse tre familiene så dro vi til en gammel kirke i nærheten. Der fikk vi høre en inntresang historie om en prest som hadde blitt kuttet av ørene sine og blitt kastet ned i en grotte som var rundt 8-13 meter dyp. Der satt han i 12 år. Denne kirken grenser til Tyrkia sitt fjell Arrarat som en gang var i Armenia.

Dette var en av de lengste og varmeste dagene vi har hatt, 8t 30min og mellom 40 – 46 varmegrader.

Takk for at du leste dette innlegget og er interesserte i hva vi driver med her nede. Takk for meg.

Med vennlig hilsen
- Joakim Hansen Svendby

Torsdag

10:00 dro vi til barnehjemmet. Ungene ropte da vi kom in gjennom døren, og virket nå til å være trygge på oss. Melissa, en av di mindre barna lærte meg å stave med kritt på gulvet.

Vi spilte fotball og basketball. En av di varmeste dagene med 40grader, litt i varmeste laget.

Etter lunsj dro vi til en liten landsby i utkanten av Yerevan.

Hiimsmoen har betalt for vanningssystemet til familien.

Arayik fra fjoråret var neste mann vi besøkte. Fra ett hus på landet, uten innlagt vann. Til en nydelige hage med masse frukter, grønnsaker og urter.

Hiimsmoen har betalt for å legge inn gass i huset og kjøpt komfyren. 

Vi ble tatt imot med åpne armer, etter en kikk på hagen ble vi servert ett festmåltid uten like.  En fantastisk opplevelse.

Denne uferdige delen av huset skal bli til soverom. Arayik sover ute ettersom soverommene ikke er ferdig.  

Turen videre gikk videre til Marine som vi også hjelp i fjoråret, og året før. Mannen hennes hadde nå bygget ferdig huset som prosjekt Armenia støttet med byggekostnader begge årene.

Kyllingene som hun fikk i fjor var dessverre døde av lus. Men duene levde i beste velgående og hadde født små due babyer, som etterlot meg noe i hånden når jeg holdt den…

-Lars

Onsdag

Hei gode menn og damer!

I dag sto vi opp 08:30 og gjorde oss klare til å besøke den første familien på lista av de som trenger hjelp. Vi ble hentet 09:00 av Senteret vi jobber med, vi kjørte da ut i en fattig landsby hvor den første familien bodde. Til og med å kjøre igjennom strøket de bodde før vi kom til huset gjorde inntrykk, det er utrolig fattig og varme strøk, og det var ikke vanskelig å se at det var harde liv der ute.

 Da vi kom inn i huset og hilste på familien ble vi overasket over hvordan de levde. Det bodde en Mor der med 2 barn, et barn på 16 og et på 5. De eneste faste inntekten de fikk var penger fra staten og det var ikke mye å leve på i en måned.. hun jobbet noen ganger i et drivhus. Hu fikk 28.000 dram på slutten av hver måned, det er ca 40 dollar, og 40 dollar er ikke mye å leve på i en hel måned med 2 barn.. det var veldig dårlig tilstand på hus og møbler. Om sommeren er det utrolig varmt, det er nesten 40 grader i skyggen, og enda varmere inne i huset, og veldig dårlig luft. Om vinteren blir det nesten 30 minusgrader og de har ikke noe gass i huset til å holde varmen.  De fikk ikke vasket klær for det hadde ingen vaskemaskin og ikke penger til å skaffe det. Det gjør stort inntrykk på en person å faktisk oppleve hvordan de lever.

På vei til andre familien vi besøkte idag så var vi også innom en av verdens eldste kristne kirker, bygd ca 300 år AC. Der tente vi lys inne i kirken for en person eller personer som vi ber for eller tenker på. Det var jo en veldig fin opplevelse.

Så kom vi til frem til familien og ble litt kjent med dem. Der bodde det En mor, en gutt på 11 år og moren til moren. Moren og gutten var handikapet og moren var i rullestol som regel og skulle snart opereres, etter det kan hun mest sannsynlig ikke gå igjen. De hadde ingen fryser til å ha mat i, og ingen gass til å holde varmen om vinteren de heller. De hadde også stor mangel på klær og mat. Om vinteren måtte de ofte brenne sine egne klær og eiendeler og alt de fant for å holde varmen, det var også hull i taket på grunn av dette. Gutten på 11 var veldig flink å tegne og han ga oss alle en tegning hver som gave J vi tok et bilde med gutten og bildet vi fikk og deretter et bilde med hele familien og oss. Det var en veldig hyggelig familie å være hos!

Etter dette dro vi tilbake til senteret og fikk vært litt med barna som bodde der før vi da satt oss ned og fikk informasjon om de 7 siste familiene av de totale 14 familiene som vi skal velge mellom.

Fra nå av skal vi besøke flere familier i dagene som kommer og lage valg om hvem familier vi har lyst til å hjelpe! Det kommer til å bli utrolig vanskelige valg å ta… jeg vil jo egentlig hjelpe alle 14 familiene men dessverre har vi ikke mulighet til det.

Så det blir noen vanskelige valg i dagene som kommer om hvem familier vi vil hjelpe. Vi fortsetter i morgen og besøke familier, så det blir spennende!

- Tony G

Tirsdag

Heihei alle sammen!

I dag så har vi vært på barnehjemmet og lekt med ungene. 
Spilt mye fotball og vært i gymsalen. Ungene er flinke til og slite ut oss ungdommer.

Vi har begynt og bli kjent med ungene på sentret, og de som jobber der. Spiste lunsj med ungene også, veldig spesiell mat i forhold til det vi er vant til. Ungene var fornøyde og glade. 

 Vi hadde ett møte der hvor vi fikk vite informasjon om 7 familier som vi skal velge ut noen ifra, vi fortsetter med resten i morgen. Ble veldig tøft og slitsomt så vi måtte gi oss halvveis. Vi kommer ikke til og ha råd til og hjelpe alle familiene, men vi skal hjelpe en del. Så det blir en del vanskelige valg fremover.

De historiene vi ble fortalt, gjorde inntrykk på meg.

Her er eksempel på to av familiene:

Alenemor med to unger, hun er ikke i stand til og gjøre husearbeid. Hun er oppvokst på barnehjem selv, hun har en skade i hånden. De har fått ett rom av staten, men de trenger alt av hvitvarer og møbler. De har ikke innlagt gass, så det blir veldig kaldt på vinteren.
De har veldig dårlig råd, så de får nesten ikke tak i mat. Men da de får tak i mat, så har de ingen sted og ha maten siden det er å varmt så maten blir ødelagt. De ønsker seg kyllinger/høner, ønsker gass i hus og alt av møbler.
Grunnen til de ønsker seg kyllinger er fordi dem legger egg og det kan dem få spise og selge videre sånn at dem kan få tjene penger til annen mat en bare egg.


Singel mor med 3 unger, faren døde for 3år siden pågrunn av kreft.
Huset er veldig gammelt og dem er veldig fattige. Taket til denne familien er ødelagt og da det regnet så ble det utrolig vått inne. Ungene var utrolig mye syke på grunn av det ble veldig kaldt og veldig fuktig. 
De trenger og reparere taket, forbedring av huset dem´s. Ungene skal starte på skolen 1 september og ønsker at dem skal få skole utstyr. Familien trenger også girs eller ku sånn at dem kan tjene penger for og skaffe seg mat.


-. Jonathan Kasbo-

Mandag

Hallo alle sammen!
I dag så var det første dag på barnehjemmet/ senteret. Vi kom dit kl 10:00 og ble vist rundt på senteret.

Dette er jo mitt andre år her men syntes det var like stas og spennende som de andre syntes, veldig godt å være tilbake. Mange av de ansatte på senteret husket meg, Jon Fredrik og Ingrid igjen, det gjorde at ivertfall jeg så hvor mye de faktisk setter pris på oss og er glad i oss.

Vi startet fort å leke med barna, alerede under omvisningen. Vi lekte stiv heks vi løp rundt i en liten kjeller/gymsal med høyt lyd nivå.

Det ble desverre ikke så mye leking med barna i dag på grund av at vi skulle møte en mann som heter Tim som er den Norske og Finske konsulen i Armenia. Vi møtta han på en kafé som heter Green bean som selger produkter han står bak.

Noen av disse produktene er bamser, pusslespill, vesker og dyr. Disse blir laget av hele 200 Armenske kvinner som får dette jobb tilbudet da.

 De sitter hjemme og syr disse og drar til et lager i Bert som grenser til Azerbadjan. For dere som ikke leste bloggen i fjor (fyfy) eller ikke kan noe om Armenia så er Armenia og Azerbadjan i krig, dem kriger ved grensen så det ikke noe grund for beskymring for oss.

Gleder meg masse til å få en full dag med leking, tegning og bli bedere kjent med alle de nye ansiktene i morgen! Hilser til alle der hjemme fra oss og ønsker dere en fin sommer videre. Takk for at dere har lest og følger med på hva vi driver med.

- Joakim Hansen Svendby

Framme i Armenia

Natt til Lørdag 25.07 ankom vi flyplassen i Armenia.

Første dagen gikk til å hvile og å gjøre oss klar i leiligheten. 

Søndag 

Vi dro til Genocide Museum, museumet som forteller historien om folkemordet i 1915.

Det var blanede følelser mens vi gikk og så bilder fra massegravene og henrettelser.

Små barn med såre blikk, folatt på gaten for en umenneskelig tilværelse.

Håpløshet og sorg fylte kroppen min. 

Mot slutten av turen står det et sitat fra andre verdenskrig;

Hvem snakker vell om utryddelsen av de Armenske den dag i dag? 

-Adolf Hitler

Sorgen min gikk over i tomhet. 

Før nå, hadde ikke jeg heller hørt noen ting om det grusomme dette landet har blitt utsatt for.

Imorgen starter vi jobben på FOUND FOR ARMENIAN RELIEF.

-Lars