Ettertanker

Det har nå gått en uke siden vi kom hjem fra Armenia og jentene har fått samlet
tankene litt  etter alt vi har opplevd disse intense ukene. Det har vært veldig mange inntrykk som
Vi alle har måttet la synke litt.
 Her er noen av det vi har til ettertanke:


Årets Armenia-tur har gått over alle forventninger jeg hadde. Det gikk ikke noe lang tid før jeg forelsket meg helt i dette landet som er så likt mitt eget hjemland. Jeg kommer aldri til å klare å glemme de triste skjebnene og den ekstreme fattigdommen vi har fått se på så nært hold disse ukene, men heller ikke all varmen vi har blitt møtt med, og gleden i øynene til de familiene som har klart å komme seg i hus og arbeid med hjelp av prosjektet. Vi vendet tilbake til Norge med et hav av gode minner og et litt større perspektiv. Så sees vi forhåpentligvis igjen, Armenia.
- Katja


Jeg var veldig redd for å reise til Armenia, jeg tenkte det skulle bli for mye for meg. Hvis jeg så noe som minte meg litt om Brasil, eller min fortid - så skulle det gå gale. Tenkte jeg i hvert fall. Men slik var det ikke, jeg følte meg sterkere rett og slett. Omsorgen jeg følte for både familiene og barna gjorde at jeg kunne bli glad i de.

Bo situasjonen deres var vanskelig å se, jeg unner ikke dette min verste fiende. De fortjener å leve og spise bedre.
Nå er vi tilbake i Norge og jeg føler jeg har blitt mye mer flink til å bare være takknemlig for det jeg har når jeg har sett noen har ingenting, så da er min «ingenting» mye mer enn jeg behøver.

Jeg vil takke FAR og Hiimsmoen for at jeg har fått være med på et så kult og inspirerende prosjekt. Jeg håper dette skal fortsette i mange generasjoner framover.

- Leandra