Et kjært tilbakeblikk til årets Armeniatur 2017

Ettertanker

Turen til Armenia gikk langt over alle mine forventninger. Jeg er så utrolig takknemlig for alle de fine menneskene jeg fikk møte, og bli kjent med. Folkene der var imøtekommende, og hyggelige. Gavmilde, og varme. Jeg tenker på dem, og savner dem.

Det gjorde veldig inntrykk på meg å få bli kjent med barna på senteret, og møte familiene som så sårt trengte vår hjelp. De var alle fattige, men likevel så ga de oss av det lille de hadde, og gjorde alt for at vi skulle føle oss velkomne. Det var fælt å ikke kunne hjelpe alle, men det føltes godt å hjelpe de vi kunne. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve denne turen.

- Nicole

Jeg synes det var bra å få muligheten til å hjelpe familier og barn som sliter med ulike ting. Når vi var på campen fikk vi vite hva barna lærer og det var veldig fasinerende. Barna og ungdommene er veldig reflekterte og modne, dette fikk vi se gjennom eksempler i casen Samvelik, hvor barna gav ulike gode løsninger på hvordan aktørene rundt burde jobbe.

Når vi var på senteret då lekte vi mer med ungene og hadde noen møter med ansatte på senteret om hvilken familier vi skulle hjelpe.

Når vi hjalp familiene, og hadde valgt ut hvilken familier vi skulle hjelpe og det var vanskelig valg, vi ende opp med og velge 7 familier noen besøkte vi og noen kunne vi ikke besøke på grunn av di bor på grensen til Azerbaijan hvor det er krig.

Alle familiene tok veldig bra imot oss og delte med det lille de hadde. Alle var i utrolig godt humør, og var veldig glade for å få oss på besøk, noe som var fint å se. Det var også spennende å se utviklingen hos de som har mottatt hjelp tidligere, og det blir veldig spennende å følge de nye familiene og hvordan framgangen der blir. 

- Hakon

Bittersøt siste helg

Siste helga i Armenia var bittersøt. Vi gjorde mye gøy, men det var trist med tanke på at vi snart skulle dra.

På fredagen dro vi med Tigran til ett armensk tempel, Garni, og en gammel kirke, Geghard. Tempelet var veldig gammelt, og hadde blitt ødelagt av ett jordskjelv 300 år tidligere. Heldigvis klarte de å bygge det opp igjen med de resterende bitene, og noen nye steiner. Tempelet var veldig fint.

Kirka var veldig stor, og veldig vakker, selv om den var gammel.

Lørdagen brukte vi på markedet Vernisage, og i byen. På søndag var det vannfestival, Vardavar, i Armenia. De feirer vann, og fruktbarhet, og det gjør de med å dynke hverandre i vann. Vi ble alle sammen dynket, fra topp til tå. Folk løp rundt i gatene med bøtter og vannpistoler, og i veiene sto det folk med vannslanger. Fra balkonger i byen sto folk og kastet bøtter med vann på de som gikk forbi. Det var utrolig morsomt, men vi fikk ikke komme inn i klesbutikkene fordi vi var så våte, og det var litt kjipt. Så vi tok til slutt taxi hjem, og skiftet, før vi dro ut igjen. Vi løp fra taxien til kjøpesenteret, for å ikke bli dynket igjen.

- Nicole

Årets avgjørelser

Sosial Arbeiderne på senteret presenterte oss for 14 ulike familier, med forskjellige historier. Dette er en oversikt over de familiene vi valgte å fortsette oppfølging med, og hvilke familier vi har etablert ny støtte hos. Avgjørelsene er tatt med bakgrunn i:

  Vi ønsket å hjelpe noen familier i Berd og noen i Yerevan.

 Vi ønsket å fortsette oppfølgingen hos noen familier fra i fjor.

Vi ønsker å følge en eller flere familier til de har stablet seg helt på beina og klarer seg på egne ressurser.

Vi ønsker å bidra med en slik hjelp som etter hvert vil sørge for inntekt til familiene, eller som bedrer livskvaliteten i fremtiden.

Noen av familiene hadde vi allerede bestemt oss for å fortsette hjelpen hos, resten av avgjørelsene er tatt av Nicole og Håkon etter informasjonen ble gått gjennom og drøftet sammen med sosialarbeiderne fra senteret.

Dette er familiene som mottar vår hjelp i år:

1) Familien Qnarik

Dette er en familie med 6 medlemmer, som vi også har hjulpet tidligere år. Qnarik er moren i familien. Dessverre ble vi fortalt at bestefaren i huset hadde vært syk for to måneders tid siden, noe som også beklageligvis førte til at han ikke er med oss lenger. Dette var en veldig trist nyhet, flere av oss som har møtt han tidligere, vet at han satte seg inn i hjertene til samtlige.

Etter at bestefar gikk bort, har far kommet hjem fra Russland, både for å være hjemme, men også på grunn av at han ikke fikk betalt for jobben han hadde i Russland.

I familien er det tre sønner, hvor yngste er 6 år og skal begynne på skolen. Den mellomste er 18 år og i militæret. Alle gutter fra de er 18 år i Armenia må i militæret i en toårs periode. Denne sønnen er stasjonært på grensen til Azerbaijan, hvor denne krigen krever opp til flere liv hver dag. Dette gjør at familien er veldig bekymret og redd for sønnen.

Den eldste sønnen er snart 20 år gammel. Han har et hjerteproblem, og har foreløpig sluppet militærtjeneste på grunn av dette, likevel er han per i dag i ulike undersøkelser for å se om han, tross hjerteproblemer, kan dra i militæret. Bestemor i familien er sengeliggende grunnet epilepsi og generelt dårlig helse.

Når bestefaren døde, mistet også en stor del av inntekten. Bestefars pensjon har vært familiens største inntektskilde. Bestemor mottar også noen sykepenger, men dette dekker ikke engang hennes egne medisiner.

Hiimsmoen har tidligere bistått denne familien med ei kvige, den har fått to kalver som begge var okser. Familien tenker å selge disse når de har blitt store nok, og kjøpe nye dyr. Familien forteller at denne kvigen har reddet livene deres, på grunn av denne har de mat som melk, smør, ost osv. som de også bytter til andre varer.

Vi har også hjulpet familien med bad og toalett, noe de sier har endret livskvaliteten deres, hovedsakelig med tanke på bestemor som er syk.

Det familien ønsket hjelp til i år, var 10 kalkuner med fôr, drivhus, og griser med fôr. Førsteprioritet var drivhuset.

Det ble besluttet å hjelpe familien med drivhuset på grunn av at her er mulighetene for inntekt størst. Dette betyr at de kan dyrke flere grønnsaker og frukt, samt over lengre perioder.

Dette er en veldig hjertevarm familie, som det var godt  være hos. Hele familien er veldig hyggelige, åpne og svært generøse.

2) Familien Arsen

Denne familien bor i Berd, den andre byen hvor FAR har et senter.

Det er fire barn i denne familien. Familien måtte flytte fra sin tidligere landsby. Da de ankom Berd hadde de ikke et hjem, men fikk derimot flytte inn i den gamle skolebygningen – et falleferdig bygg. Huset har fukt, mye på grunn av jordgulvet og at det regner gjennom taket.

Ei av døtrene i huset har kreft. Gjennom hjelp av familie, slekt, venner og lokalsamfunnet har hun mottatt den hjelpen hun trenger for å bli frisk. Tilstanden i huset derimot, gjør  henne desto sykere, og tidvis må hun overnatte hos andre familiemedlemmer.

Hiimsmoen besøkte og hjalp denne familien sist år med materiale til tak. I år ønsker familien bistand til å få bygget et soverom til barna, noe vi har bestemt oss for å gjøre.

Vi ønsket å hjelpe denne familien da de lever under horrible forhold, hvor det for oss nesten ikke virker som om det kan bli verre. Vi ønsker, med den hjelpen vi tilbyr, å kunne gi barna bedre fremtidsutsikter.

3) Familien Karen

Dette er en familie med 3 barn. Alle i familien bor på ett rom, under dårlige forhold. Ingen bad, kjøkken eller toalett. Det største problemet for familien er mat, derfor har de ønsket seg ei kvige.

Vi hadde egentlig tenkt å besøk denne familien, men rett før vi var på vei til dem fikk vi beskjed om at mormoren hadde dødd, og at de hadde dratt for å være med familien.

Vi besluttet å hjelpe denne familien rett og slett fordi det handler om overlevelse – om liv og død.

Historien her bragte frem tanker om hvor grusomt noen mennesker kan leve, og hvor mye vi faktisk kan hjelpe. Dette er en av familiene som satte størst inntrykk hos oss, som gjorde oss triste, familien får altså ei kvige.

4) Familien Andanik

Dette er en stor familien med 11 medlemmer. Bestemor, to brødre med kone og barn. Totalt 6 barn fra 5 måneder til 11 år. Familien deler ett hus og en container. Huset har brødrene bygget selv, og består av to rom, en stue og et soverom/kjøkken.

Brødrene arbeider som håndverkere, hver dag i sesong (ikke vinter), drar de til markedet i Yerevan for å eventuelt få tildelt noe arbeidsoppgaver den dagen. Brødrene har ikke eget verktøy, noe som gjør at de må leie og store deler av lønnen forsvinner her.

Denne familien ønsker støtte til verktøy, eller symaskin, da en av konene i huset er veldig flink å sy og reparere klær. Vi valgte derfor å støtte med verktøy for å bedre inntekten til den store familien.  Dette betyr at de for pengene de tjener på arbeidet til brødrene på sikt kan kjøpe symaskin og dermed ha to inntekter.

Da vi var på besøk var det vondt å se, spesielt en liten baby, bo under slike forhold i containeren, vi håper med vår hjelp, at familien skal kunne flytte i hus.

5) Familien Inessa

Denne familien bor også i Berd. Familien består av 3 barn. Med en sosialstønad på tilsvarende 680 NOK per. Måned, lever familien under ekstrem fattigdom. De har litt land, hvor de dyrker noe grønnsaker selv, men i Berd er forholdene vanskelige.

Så på grunn av at denne familien lever under slike forhold, og hvor klima nesten ikke tillater dyrking, besluttet vi å gi dem et drivhus for å hjelpe dem med å få mat til barna.

Etter at disse familiene hadde mottatt hjelp, valgte vi å dele de resterende midlene på Arayik og Yelena. Begge disse familiene har vi blitt godt kjent med, og fikk vi besøke også i år. Dette er to famlier vi har hjulpet tidligere, som vi ønsker å hjelpe helt opp på bena.

6) Familien Elena

Det er tredje året vi besøker Elena. Hun er alenemor med 3 barn, en sønn på 14, og tvillinger på 10 år. Elena ble forlatt av barnefaren da hun nektet å selge sine ufødte tvillinger. Første året vi besøkte Elena bodde hun i en container, som hyppig fikk besøk av både slanger, rotter og skorpioner. Sammen med FAR, har vi hjulpet denne familien til et hus, og kunne i fjor besøke dem i det nye huset. I fjor hjalp vi med tak over kjøkkenet. I år ønsker familien hjelp til å bygge et bad og toalett.

Førsteinntrykket vårt av denne kvinnen, var at det var en sterk og modig dame. Det var spesielt å stå der, vite historien og smile til tvillingene. Til tross for ett nytt hus, så var det fortsatt store mangler, som bad og toalett. Dette ønsker vi å støtte med i år.

7) Familien Arayik

Arayik besøkte vi nå for fjerde gang, og dette er en vi ønsker å følge helt frem. Arayik er en utrolig god og varm sjel, det fantastiske å være på besøk når man blir tatt så godt i mot. Arayik er enkemann etter en bilulykke som krevde både konas liv, og han som arbeidsufør. Etter denne tragedien ble familien slått personlig konkurs, og måtte flytte til det huset de nå har brukt 8 år på å forsøke å gjøre til et hjem.

Arayik har 7 døtre, hvor 3 av dem bor hjemme. De andre er gift og har stiftet egne familier. Disse lever også i fattigdom, så Arayik tar fortsatt vare på alle.

Tidligere har vi hjulpet med vanningssystem, slik at han kunne dyrke på egen jord. Vi har hjulpet med ovn og materialer til huset, og griser. I og med at han har så mange å ta vare på, ønsker vi å bedre hans situasjon. Pr. i dag sover han ute under åpen himmel, da det er fullt inne.

I år ønsket han hjelp til material til tak over resten av huset. 

Det har vært en spennende og lærerik opplevelse å få delta i slike tunge beslutninger. Det har vært tøft, spesielt det at man ikke kan hjelpe alle, når man ser at behovet er så stort. Det har vært vanskelig å velge noen. Det var utfordrende å velge hvem man skal prioritere, selv om det for oss til tider har virket tydelig.  

Historie, religion, kultur og store beslutninger

I dag har vi vært i Etchmiadzin Katedralen, den eldste domkirken i verden. Der fikk vi se og høre mye spennende, og vi fikk se alle di religiøse skattene som var igjen fra alle krigene hvor nabo landene som prøvde å ødelegge kristendommen og gjøre det om til muslimske land. 

Vi fikk også drikke heldigvann, Gakik som jobber på senteret sa at ”hvis du drikker dette, så kan du ønske deg hva du vil”. Videre så helte han masse vann over hodet fordi han ville ha håret sitt tilbake.

Domkirken er veldig gammel den er ifra 301 – 303 og det var veldig stilig kunstverk inni kirken og var interessant og få høre historier bak noen av di skattene

Etter vi hadde vært i kirken fikk vi omvisning på en kunst skole for barn. Alle vanskeligstilte barn og barn med spesiel behov fikk kursene her gratis og de fikk også måltider, men for de barna med ingen spesiele behov kostet det 3.000 AMD i måneden (ca. 50 NOK). Pengene gikk til å dekke kosnader til material og utstyr og for de skal kunne drive det gratis for barna med spesielle behov.

Vi avsluttet dagen med å sette oss ned med Maga (sosial arbeider fra senteret), og fikk diskutert om hvilke familie vi ønsker å hjelpe, og med hva. Oversikten over hvilke familier vi har valgt og hjulpet, hva og hvorfor vi hjelper de, kommer i et annet blogginnlegg senere.

- Håkon

Det tøffe valget

I dag har vi hatt en travel dag, der vi har besøkt fem forskjellige familier.

Først besøkte vi Yelena, og hennes tre barn. Hiimsmoen har hjulpet Yelena i tre år. Hun pleide å bo med barna sine i en container, etter at mannen hennes kastet dem ut av huset de bodde i. Nå bor hun og barna i ett hus med stue, kjøkken og to soverom. Sist år hjalp Hiimsmoen Yelena med materialer til tak over kjøkkenet. Nå trenger hun støtte til å bygge bad. Vi fikk servert kake, snop, frukt og kaffe. 

Neste familie vi besøkte er også en familie som Hiimsmoen har hjulpet før. Da kjøpte Hiimsmoen en ku til dem, som nå har fått to kalver. Vi fikk servert kaker, og kaffe hos dem, og all baksten var laget fra melk og smør som kua produserte. Vi har også hjulpet dem med å bygge et bad.Nå trenger de ett drivhus, så de kan dyrke og selge flere grønnsaker. 

Den tredje familien vi besøkte var en far med syv barn. Familien hadde ett greit liv tidligere, helt til mor og far var i en bilulykke der far ble skadet, og mor døde. Sykehusregningene for far, og kostnadene for morens begravelse førte til at de gikk personlig konkurs. Denne familien har også fått hjelp av Hiimsmoen før, til vanningssystem, ovn, tak, og griser. De har nå solgt grisene grunnet svineinfluensa, og kjøpt en kalv i stedet. Nå trenger de materialer til tak. Far sover ute, ettersom det ikke er plass inne i huset. Familien har heller ikke bad. Hos dem fikk vi Barbeque til middag, brus, kaffe, og masse frukt. 

Den fjerde familien vi besøkte bodde i ett hus de selv hadde bygd. Familien besto av tre brødre med kone og barn, og besteforeldre. Til sammen 11 medlemmer. Siden det ikke var plass til alle inne i huset, bodde noen av dem i en container utenfor. De som bodde i containeren hadde en baby på fem måneder. Begge brødrene jobber med å bygge hus, men de har ikke verktøy og må derfor leie. Det er dyrt for dem, så de trenger støtte til å kjøpe verktøy. De hadde lite mat. 

Den femte og siste familien vi besøkte bodde i ett fint hus, men de hadde lite penger til mat, og hadde i tillegg gjeld på huset og møbler som de måtte betale. Det var mor, far, og fire barn. De trengte ett drivhus, så de kunne dyrke mat til seg selv, og selge grønnsaker. Dermed kunne de få nok mat til seg selv og barna, samtidig som de kunne tjene penger på grønnsakene og betale gjelda si. 

Det var spennende å besøke familiene, og se hvordan de hadde det. Alle sammen var utrolig hyggelige, og bare ga og ga av det lille de hadde.

 Tenk at mennesker som har så lite, gir så mye. Det var rørende, og samtidig sjokkerende å se hvor fattig noen mennesker faktisk lever. Så nå kommer det vanskelige valget, om hvem vi skal hjelpe denne gangen. Det er tøffe situasjoner, og tøffe valg. Spesielt med så mange små barn i bildet.

- Nicole

Hvordan velger man bare noen?

I dag har vi vært på senteret. 

Vi har diskutert om hvilke av familiene vi skal hjelpe og har valgt 5 familier av 14 som vi skal bruke resten av uken på å besøke. Vi skal også finne ut flere vi skal hjelpe, men midlene er begrenset. 

Jeg synes det er interessant å få muligheten å møte de ulike familiene, og synes det følest godt å kunne få hjelpe. Det litt vanskelig å velge ut de forskjellig familiene vi skal hjelpe når vi ser at hjelpebehovet er så utrolig stort.

Vi har også brukt dagen på forskjellige leker og aktiviteter. Vi har lekt med de store og små barna som bor på senteret. Nicole har lært dem "Idioten", noe som er veldig populært nå, med masse juks fra en person!

Barnene der er veldig åpne og tar godt i mot deg, di har mange ulike akttiveteter f.eks. kunst og håndverk, sport, musikk og dans, og andre leker. Det er veldig gøy og få bli med på det.

Karina og Ingrid har også vært flinke i kjøkkenet på senteret, og fikk være med å lage tradisjonell armensk mat som heter "Dolma". 

Det har vært veldig varmt idag, helt opp til 43 grader! 

(Håkon er lei av å bli tatt bilder av)

 - Håkon