Idag var det siste dag på barnehjemmet. Vi spilte fotball, til svetta sto. Lekte mye med barna idag, hatt sisten og litt forskjelige leker. Vi hadde en litt trist slutt på dagen, der hvor vi måtte si hade til ungene. Vi hadde en av ungene med oss rundt som kunne engelsk som kunne oversette det vi sa. Det ble en del klemmer på oss i fra norge idag. Neste år, så er det kanskje noen andre som er så heldig som får lov til og være med disse ungene. Det var utrolig kult og bli kjent med denne gjengen her, mye fotball spilling ble det i år. Senere idag så har vi snakket sammen hele gruppen på hvorfor vi har gjort de avgjølelse vi har gjort. Her kommer det en liste over hvilke familier, hva vi har hjulpet dem med og hvorfor vi valgte disse familiene;
1. Elenas familie:
Elena er en alenemor med tre barn, på 14 og tvillinger på 8. Elena har de siste årene bodd sammen med barna sine i en container. I tilleg til at containeren var brann og røykskadet har de vært plaget med rotter og slanger i containeren. Siden vi var hos Elena ifjor har hun kommet godt igangmed huset sitt og hade seks dager før vi besøkte henne flyttet inn i huset sitt sammen med barna, to av rommene var ferdigstilte. Det var veldig gøy å komme tilbake å se hvordan hun hadde fått tak og vegger ut ifra materialene vi hjalp henne med ifjor. Det Elena trengte i år var tak over kjøkkenet, i og med at kjøkkenet var uten tak, regnet det også inn på soverommet til Elena og jentene. Det skapte mye fuktighet i huset, er farlig med tanke på elektrisitet og kommer til å bli problematisk med tanke på vinteren. I tillegg trengte Elena hjelp til å skaffe seg en egen "konto" hos strømleverandøren, pr idag fikk hun strøm i en skøyteledning fra foreldrene som bor i nabohuset, men dette er et risikoprosjekt, både med tanke på brannsikkerthet og pga av hennes sosialstønad, dersom det kommer frem at hun får strøm fra foreldrene risikerer hun å miste stønaden sin siden far er i jobb og har inntekt.
Vi valgte å hjelpe Elena med materialer til tak og med penger til å fikse elektrisitet. Det var viktig for oss å hjelpe Elena kanskje mest fordi de bodde i en container, for at barna skal få vokse opp i et hjem, at de skal slippe slanger, fuktighet, og kanskje også slik at barna skal kunne tørre å invitere venner hjem på besøk. Det var også viktig for oss å hjelpe dem med elektrisiteten, slik at de ikke skal risikere å miste sosialstønaden som er den eneste inntekten familien har.
Det å se hvor langt de var kommet og hvor stolte de var over å vise det frem, gjorde også at vi hadde ekstra lyst å hjelpe dem.
2. Qnariks famlie
Dennef amilien består av besteforeldre, mor, far og tre barn. Far er i Russland og jobber der når han har mulighet til det for å tjene penger til familien. Bestemor er syk, har epilepsi og er for det meste sengeliggende, i tillegg har den eldste sønnen i familien hjerteproblemer. Det vil si at mye av pengene denne familien får i mnd i stønad, pensjon og lønn går til å dekke medisiner. Ifjor hjalp vi denne familien med en kvige. I år fikk vi se at kvigen var blitt ku go hadde fått en kalv, og at dette var en stor hjelp for familien i form av mat på bordet. Veldig gøy å se resultatene. Dette er en familie som har inspirert oss veldig, hvordan de mottar oss, og hvordan de står samlet som familie.
Det familient trengte hjelp til i år var materialer til bad. Vi har valgt å hjelpe denne familien med materialer til bad. mest av alt fordi det hjelper situasjonen deres i forhold til bestemor, hvordan kunne ta best mulig vare på henne, og med tanke på hygiene inne i rom der det er flere som bor, samtidig kan det kanskje gi en større følelse av veridhget for bestemor.
3. Arayiks familie
Arayiks familie har flere av dere sammen med oss fulgt for tredje året på rad. Han er kanskje den som har satt mest spor i hjertene til oss som har vært i Armenia. Han er en utrolig fyr som gir av seg selv til familie, venner og naboer i landsbygda. I år syntes vi det var på tide at Arayik skulle få hjelpt il å bygge tak over sitt eget soverom. vi har veldig lyst å følge Arayik helt til han får ferdigstilt hjemmet sitt for han og barna, og alle andre som han tar vare på hjemme hos seg selv.
4 Naras familie
Nara er en ung mor med fem barn og et sjette på vei. Hun er mye alene fordi faren jobber i militæret på grensen til Azerbadjan. Ifjor hjalp vi Nara med en kvige. Vi fikk desverre ikke sett kvigen for den var på sommerbeit, men vi fikk gode nyheter, kvigen er på vei til å bli ku og skal ha kalv i desember. det er veldig gode nyheter, det betyr at de kommer til å få mer mat og mulighet til å tjene penger på melk etc.
Mens vi var der i år diskuterte Nara med sin mann om hva som var det mest nødvendige de trengte hjelp til i år. Det stod mellom materialer til å bygge en innhengning til kua, eller senger til barna. også her sliter de med fuktighet og slanger, rotter edderkopper osv. Sammen ble de enige om at senger til barna var viktigst. Vi var enige og har valgt å hjelpe denne familien med en seng. Vi valgte å hjelpe denne familien med en seng fordi det blir tryggere for de minste barna i familien.
5. Arsens familie
Denne familien består av 8 stk, bestemor, onkel, far, mor og fire barn, eldste 14 og yngste fire mnd. Onkel har epilepsi og kan ikke arbeide, far er den eneste i familien som arbeider og har inntekter, som fortalt tidligere på grensen i militæret og lite av inntekten kommer tilbake til familien, fordi han må dekke utgifter til sitt arbeid. Vi møtte en familie i sorg som nettopp hadde mistet datter/søster/tante. I tillegg var dette en familie som hadde høy gjeld etter at den eldste datteren hadde vært så mye syk. Det viktigste for denne familien var å få fikset taket, slik at huset ikke legner var helsfarlig.
Dette var en familie vi fikk veldig medfølelse for. Det var en veldig trist historie, og vi kjente velgid fort når vi ble invitert hjem til dem at dette var en familie vi ville hjelpe. Vi kunne kjenne hvor fuktig det var og skjønner at det ikke kan være bra for helsa, spesielt ikke for den eldste datteren som er mye syk.
Vi valgte å hjelpe denne familien med en ganske stor sum, slik at de fikk ferdigstilt taket sitt. For å hjelpe dem slik at de kan betale ned gjeld til sykehuset, at den eldste datteren ikke skal bli sykere. I tillegg var dette en familie FAR absolutt anbefalte at vi i vårt prosjekt hjalp. I landsbyen pratet de varmt om Arsen og om hvordan han stilte opp for andre, feks var han med å renovere Naras hus når hun trengte det.
6. Hamazasp familie
Dette er en familie med mor, svigerfar og tre små barn. Etter at de havnet i veldig mye gjeld for ca fire år siden reiste far til Russland, siden har de ikke hørt fra ham. For å gjøre opp gjelden måtte de selge huset, og bor nå i et lånt/leid hus. eneste inntekt er sosialstønad. Det denne familien trenger hjelp til er varmtvannsstank, sauer eller høner og musikkinstrument.
Vi har vslgt å hejlpe denne familien med penger til å kjøpe tre sauer. Vi hadde lyst å hjelpe denne familien fordi de virket så triste og virkelig trengte hjelp. I tillegg fikk vi veldig tillitt til at mor kom til å klare å utnytte det å få sauer til noe positivt, både fordi hun hadde kjennskap til og kunne alt som trengtes iforhold til ull og det å lage klær/tepper osv, men også ift til melk, lage ost osv, i tillegg kan de når sauene får lam selge dem videre. Vi tenkte også at dette er en familie som har hatt så mye uflaks i livet og vi ville prøve å hjelpe em å komme litt "oppå igjen".
7. Samvels familie
En familie med to generasjoner, besteforeldre, foreldre og tre barn. De bor i et leid hus, har allerede drivhus, men trenger hjelp til å renovere fikse/bygge ut drivhuset, de trenger plastikk til å dekke drivhusene. De dyrker blomster, og kan tjene mer penger om de får hjelp ti ldette.
Vi har valgt å hjelpe denne familien med å kjøpe plastikk. Grunne til at vi har valgt denne familien er at blomster er en veldig god inntektskilde og de kan virkelig få noe ut av å få denne hjelpen. Det betyr også at dette er en veldig synlig hjelp tilselvhjelp, det blir lett for oss å kunne følge resultatene. i tillegg tenkte vi at det var veldig positivt at vi egentlig hjelper to familier på engang siden det er to generasjoner som er involvert i denne blomsterbedriften.
8. Khorens familie
Mor, far og tre barn fra 11-16 år. Den eneste inntekten til denne familien er sosialstønad og det de tjener på en innhøsting av druer. Barna i familien er veldig kreative og musikalse og vinner musikk og tengekonkurranser. Det dennef amilien trengte hjelp til var kvige eller høner.
Vi har valgt å hjelpe denne familien med en kvige. Dette var en så utrolig fin familie, og det var så fint å se at de prioriterte barna, go det å gi dem en fremtid gjennom utdannelse/musikk/kunst fremfor alt annet. Vi tenker at gjennom å gi dem en kvige, kan vi hjelpe dem med en mer stabil inntekt på sikt i tillegg til druene som er en gang i året. Det vil også bidra til mer mat på bordet og til at de kanskje kan fikse noen ting de etterhvert trenger i huset sitt, og gi dem muligheten til å fortsette å bruke penger på barnas utdannelse.
Dette var en ( kanskje litt lang) liste over årets familier!
Imorgen skal vi besøke Elena, Arayik og Qnarik som alle allerede er kommet igang med arbeidet i hjemmene sine. Det gleder vi oss til! I tillegg har Arayik i år som ifjor invitert til lunsj hos ham, det gleder vi oss også til! Følg med for å få se hva dere der hjemme har vært med på å bidra til.
Hilsen
Kennet, Jonathan, Ingrid og Åshild
torsdag 30. juni 2016
Besøk i Berd
TIrsdag 28/6
Vi dro til berd 11:30 den morgnen. Vi stoppet innom Parz som er en innsjø oppe i fjellet. Det er en tursistatraksjon.
Etter det så dro vi ut til en kirke som heter Haghartsin curch. Det er en veldig gammel kirke som ble bygd mellom 1000 - 1400. Det er en kirke som betyr veldig mye for Armenia. Der har dem ett sånt lykke tree so betyr, at vis man går igjennom ett hul i treet så skal man ønske seg no, og da blir det øsnke oppfylt da, på en måte. Vi så også noen som giftet seg der, det er veldig annerledes enn til norge.
Når vi kom til Berd så skulle vi besøke to familier. Den første familien som vi skulle møte er Nara. Hun hjalp vi i fjord, med en kvige. Kvigen skal ha kalv nå i september. Det er veldig gode nyheter, det betyr at familien fra Desember av kommer til å få mer mat go mulighet til å tjene penger på kviga. Nara har 5 unger, og venter en til nå veldig snart. Når det blir varmt i Armenia så er det utrolig mye slanger og slikt. Så det har vært flere ganger dem har opplevd slanger i huset. De kommer gjennom vinduer og gulv. Faren til ungene jobber i militæret. Så han jobber 2 uker på og er 2 uker hjemme. som vi fortalte ifjor er det slik at ogdt over halvparten av lønna hans går til å dekke oppholdet hans på grensen, de må dekke alt selv, sel vom de er på jobb.
Den andre familien vi besøkte var en utrolig koselig familie. Familien Arsen, det er en familie som består av bestemor, mor, far, onkel og 4 unger. Bare fr i familen jobber, onkelen har epilepsi og kan ikke jobbe. Nå nylig så døde tanten dems, hun hadde jobbet i Russland. Hun ble syk og kom hjem for å være hos familien, hun hadde vedig mye smerter og de fant ut at det dreide seg om kreft, det tok bare 20 dager før hun døde. Så dette var en familie i sorg, siden tanten hade dødd bare for noen dager siden. Faren i denne familien jobbet i militæret på grensen. Han jobbet 2 uker på og 2 uker av. Den eldste datteren hade blodkreft, og noen godartede svulster, hun er frisk nå, men familien har veldig mye gjeld langt over 1 millio DRAM, noe som er veldig mye penger her i Armenia. Hun har problemer med leddene, og blir ekstra dårlig når det regner og blir så fuktig inne, hun blir derfor flyttet til bestemoren når det er veldig fuktig. Hun har vært et antal ganger inn og ut av sykehuset. Det dem trengte hjelp med var og få fikset taket. Hver gang det regnet så regnet det inn i huset. Så dem måtte gå ut og henge dyner og slik på tørke hver gang. Hun eldste datteren ble bare dårligere i leddene pga regn.
Etter dette hadde vi bestilt grillmat for å t amed oss opp på en fjelltopp med utsikt over Berd og til grensen til Azerbadjan, men det begynt å lyne og tordne når vi dro fra Arsens familie. Vi dro til kontoret til FAR og spiste der. Etter det dro vi til Anahit for å overnatte der, samme sted vi overnattet ifjor. Det var et hyggelig gjensyn og vi følte oss veldig velkomne, selv om vi kom så sent at vi vekket henne.
- Jonathan
ONSDAG 29.06.16
I dag startet vi dagen med frokost hjemme hos hu vi sov over til, så dro vi ned til FAR sitt kontor i Berd for å diskutere familiene vi sku hjelpe. Jeg å Jonathan hadde vel egentlig sett for oss hvem vi ville hjelpe ganske tidlig, men vi visste ikke helt hvor mye vi kunne hjelpe hver enkelt familie så det var det vi snakket en del om. Etter en stund nede på kontoret så gikk vi opp til en teddybjørn fabrikk hvor de lager teddybjørner for hånd, det er fattige damer som lager dem å kommer opp på fabrikken å får litt penger for de, det var litt interessant å få høre om det de holdt på med å måten de kvinnene kunne tjene seg noen penger på.
Etter det gikk vi ned på kontoret igjen for å prate litt mer før vi skulle til 2 forretninger å høre etter priser på tak til den ene familien å seng til den andre, mellom disse besøkene var vi innom ett dagsenter i Berd, hvor ungdommer med forskjellig bakgrunner kommer om dagen, det var forskjellige spesialister i forskjellige ting også hadde de gruppeterapi, så der fikk de enkelte barna hjelp av spesialister til det de trengte å jobbe med, aggresjon, lese å skrive vansker, kommunikasjons problemer osv. Når vi var innom den første byggevare forretningen så ble det litt frem å tilbake hvor mye vi skulle hjelpe Arsen sin familie å hvor mye vi kunne hjelpe Nara sin familie, vi fant da ut at vi skulle hjelpe Arsen sin familie med å kjøpe materialer til hele taket å kjøpe en seng til Nara sin familie.
Etter vi spiste litt lunsj dro vi for å besøke familiene for å fortelle om den gode nyheten, så vi dro til Arsen sin familie først å det ble ett veldig fint møte, når vi kom ut av bilen ble vi bedt inn i huset, de visste ingenting om at vi skulle hjelpe de før vi kom så det var nok det som gjorde det til ett veldig fint møte, bestemoren sa at selvom de er i sorg nå så var det akkurat som at hu så ett lys i livet igjen, hun hadde mange ganger spurt seg selv om hva er egentlig livet? Men det at vi skulle hjelpe dem ville styrke det hele siden det løste veldig mange problemer for denne familien. Det føltes veldig godt å kunne hjelpe de med det taket.
Jeg syntes turen til Berd var veldig fin, det var veldig annerledes der enn her i Yerevan, måten de tok oss i mot på der å hvordan de åpnet seg for oss. Det som gjør mest med meg er å få høre historiene deres, alt fra slanger som kryper inn i husene å rotter osv. Også ikke minst hva de opplever å de tøffe dagene de må gå gjennom hver eneste dag, det er virkelig nå jeg ser hvor bortskjemte vi i Norge er å hvor godt vi egentlig har det, tror ikke jeg hadde holdt ut mange dagene sånn de lever for å si det sånn, men syntes også det er veldig godt å se hvordan familiene holder sammen, de er jo alt fra bestemødre, foreldre, onkler, tanter å barn som bor sammen i ett hus med kanskje maks 3 rom, alt i alt så syntes jeg dette var en veldig fin tur å ikke minst det å kunne hjelpe begge familiene vi besøkte.
Vi skulle også besøke Nara å fortelle om den gode nyheten, men hun var desverre ikke hjemme så da måtte vi ringe å fortelle henne om det. I morgen skal vi på senteret å leke med barna igjen, mest sannsynlig spille fotball i varmen igjen, men det er alltid gøy.
Hilsen Kennet
Vi dro til berd 11:30 den morgnen. Vi stoppet innom Parz som er en innsjø oppe i fjellet. Det er en tursistatraksjon.
Etter det så dro vi ut til en kirke som heter Haghartsin curch. Det er en veldig gammel kirke som ble bygd mellom 1000 - 1400. Det er en kirke som betyr veldig mye for Armenia. Der har dem ett sånt lykke tree so betyr, at vis man går igjennom ett hul i treet så skal man ønske seg no, og da blir det øsnke oppfylt da, på en måte. Vi så også noen som giftet seg der, det er veldig annerledes enn til norge.
Når vi kom til Berd så skulle vi besøke to familier. Den første familien som vi skulle møte er Nara. Hun hjalp vi i fjord, med en kvige. Kvigen skal ha kalv nå i september. Det er veldig gode nyheter, det betyr at familien fra Desember av kommer til å få mer mat go mulighet til å tjene penger på kviga. Nara har 5 unger, og venter en til nå veldig snart. Når det blir varmt i Armenia så er det utrolig mye slanger og slikt. Så det har vært flere ganger dem har opplevd slanger i huset. De kommer gjennom vinduer og gulv. Faren til ungene jobber i militæret. Så han jobber 2 uker på og er 2 uker hjemme. som vi fortalte ifjor er det slik at ogdt over halvparten av lønna hans går til å dekke oppholdet hans på grensen, de må dekke alt selv, sel vom de er på jobb.
Den andre familien vi besøkte var en utrolig koselig familie. Familien Arsen, det er en familie som består av bestemor, mor, far, onkel og 4 unger. Bare fr i familen jobber, onkelen har epilepsi og kan ikke jobbe. Nå nylig så døde tanten dems, hun hadde jobbet i Russland. Hun ble syk og kom hjem for å være hos familien, hun hadde vedig mye smerter og de fant ut at det dreide seg om kreft, det tok bare 20 dager før hun døde. Så dette var en familie i sorg, siden tanten hade dødd bare for noen dager siden. Faren i denne familien jobbet i militæret på grensen. Han jobbet 2 uker på og 2 uker av. Den eldste datteren hade blodkreft, og noen godartede svulster, hun er frisk nå, men familien har veldig mye gjeld langt over 1 millio DRAM, noe som er veldig mye penger her i Armenia. Hun har problemer med leddene, og blir ekstra dårlig når det regner og blir så fuktig inne, hun blir derfor flyttet til bestemoren når det er veldig fuktig. Hun har vært et antal ganger inn og ut av sykehuset. Det dem trengte hjelp med var og få fikset taket. Hver gang det regnet så regnet det inn i huset. Så dem måtte gå ut og henge dyner og slik på tørke hver gang. Hun eldste datteren ble bare dårligere i leddene pga regn.
Etter dette hadde vi bestilt grillmat for å t amed oss opp på en fjelltopp med utsikt over Berd og til grensen til Azerbadjan, men det begynt å lyne og tordne når vi dro fra Arsens familie. Vi dro til kontoret til FAR og spiste der. Etter det dro vi til Anahit for å overnatte der, samme sted vi overnattet ifjor. Det var et hyggelig gjensyn og vi følte oss veldig velkomne, selv om vi kom så sent at vi vekket henne.
- Jonathan
ONSDAG 29.06.16
I dag startet vi dagen med frokost hjemme hos hu vi sov over til, så dro vi ned til FAR sitt kontor i Berd for å diskutere familiene vi sku hjelpe. Jeg å Jonathan hadde vel egentlig sett for oss hvem vi ville hjelpe ganske tidlig, men vi visste ikke helt hvor mye vi kunne hjelpe hver enkelt familie så det var det vi snakket en del om. Etter en stund nede på kontoret så gikk vi opp til en teddybjørn fabrikk hvor de lager teddybjørner for hånd, det er fattige damer som lager dem å kommer opp på fabrikken å får litt penger for de, det var litt interessant å få høre om det de holdt på med å måten de kvinnene kunne tjene seg noen penger på.
Etter det gikk vi ned på kontoret igjen for å prate litt mer før vi skulle til 2 forretninger å høre etter priser på tak til den ene familien å seng til den andre, mellom disse besøkene var vi innom ett dagsenter i Berd, hvor ungdommer med forskjellig bakgrunner kommer om dagen, det var forskjellige spesialister i forskjellige ting også hadde de gruppeterapi, så der fikk de enkelte barna hjelp av spesialister til det de trengte å jobbe med, aggresjon, lese å skrive vansker, kommunikasjons problemer osv. Når vi var innom den første byggevare forretningen så ble det litt frem å tilbake hvor mye vi skulle hjelpe Arsen sin familie å hvor mye vi kunne hjelpe Nara sin familie, vi fant da ut at vi skulle hjelpe Arsen sin familie med å kjøpe materialer til hele taket å kjøpe en seng til Nara sin familie.
Jeg syntes turen til Berd var veldig fin, det var veldig annerledes der enn her i Yerevan, måten de tok oss i mot på der å hvordan de åpnet seg for oss. Det som gjør mest med meg er å få høre historiene deres, alt fra slanger som kryper inn i husene å rotter osv. Også ikke minst hva de opplever å de tøffe dagene de må gå gjennom hver eneste dag, det er virkelig nå jeg ser hvor bortskjemte vi i Norge er å hvor godt vi egentlig har det, tror ikke jeg hadde holdt ut mange dagene sånn de lever for å si det sånn, men syntes også det er veldig godt å se hvordan familiene holder sammen, de er jo alt fra bestemødre, foreldre, onkler, tanter å barn som bor sammen i ett hus med kanskje maks 3 rom, alt i alt så syntes jeg dette var en veldig fin tur å ikke minst det å kunne hjelpe begge familiene vi besøkte.
Vi skulle også besøke Nara å fortelle om den gode nyheten, men hun var desverre ikke hjemme så da måtte vi ringe å fortelle henne om det. I morgen skal vi på senteret å leke med barna igjen, mest sannsynlig spille fotball i varmen igjen, men det er alltid gøy.
Hilsen Kennet
tirsdag 28. juni 2016
Barnehjemsbesøk og Teppefabrikk
Vi startet vi dagen med å dra på ett senter for barn med handicap, det var all slags handicap som var der. Først satt vi å pratet litt med sjefen for senteret å fikk litt informasjon rundt senteret, deretter så gikk vi en tur på senteret, det var gigantisk, vi så ganske mye av senteret da vi kjørte inn dit, men det var enda større enn det vi så ved første øyekast også, de hadde rom til 300, men per i dag var det 220. De fleste kommer inn dit da de er 6 år, før det så har de vært på en institusjon fra 0-6 år. De fleste på institusjonen har ingen familie å har enten blitt forlatt på sykehuset av mor å far da de ble født, eller så har far forlatt moren sånn at hun ikke kan ta vare på ungen alene. Dette senteret ga meg veldig mye inntrykk, først å fremst historiene vi ble fortalt om hvordan familiene bare forlot dem, men også det å se alle sammen. Man kunne se at når sjefen på senteret var med å gikk rundt å hilste på de at de ble så veldig glad. Den eldste på senteret var nå 34 år gammel å har bodd der siden hun/han var 6 år gammel, de har mange over 18 også fordi de ikke har noen andre steder å bli tatt vare på etter de har fyllt 18, derfor beholder senteret så mange selvom det egentlig er ett senter for barn. På slutten av besøket satt vi å snakket litt på kontoret til sjefen igjen å han syntes det var veldig kjekt at vi tok turen innom å kikket, vi var velkomne når som helst. På dette senteret var det nok mest multi handicappede.
På ettermiddagen fikk vi også besøke ett annet senter for barn med handicap, der bodde det 118, dette senteret var så nytt så der hadde de kun 3 over 18 så de holdt på å bli søkt inn ett annet sted for folk med handicap. Disse 2 senterene var egentlig veldig like på flere måter, struktur osv. Jeg syntes også begge senterene var veldig flinke til å ha opplegg om dagen for de som bodde der, enten om det var skole eller lage ting på ett sløyd rom på senteret å ja, de hadde mye de kunne tilby. Vi gikk inn på ett rom hvor det satt 4-5 små barn som ikke var så veldig gamle for her på dette senteret tok de inn folk fra 0-18 å de barna som satt i rommet ble så glad når vi kom inn å ga de litt oppmerksomhet, syntes de var veldig fine.
På kvelden i går fikk vi omvisning på en teppefabrikk, som kanskje noen vet så er armenia kjent for sine tepper, fikk også prøve meg på å veve ett teppe, men det var ikke så lett som det så ut som, de som var veldig flinke til dette her brukte kanskje 40-50 dager på en kvadratmeter, så på de største teppene vi så de holdt på å lage der brukte de ca ett halvt år på. Disse blir laget for hånd å er av høy kvalitet, de bruker kun naturlige farger, også fikk vi se mange gamle tepper, det eldste de happe på fabrikken var 400 år gammelt. I sibir fant de ett armensk teppe som var 2500 år gammelt, de hadde funnet ut at det var armensk pga de har skjulte kristne symboler i teppet også på måten det er knyttet på.
Etter omvisningen fikk vi middag av en av armenias beste kokker, vi var der på kveldstid så vi var de eneste som var der noe som gjorde opplevelsen litt spesiell, vi spiste forskjellig armensk mat å noen av oppskriftene var 1000 år gamle, de hadde reist rundt til gamle landsbyer i armenia å samlet oppskrifter, disse landsbyene eksisterer ikke lenger.
I dag skal vi til Berd for å besøke en gammel familie å 2 nye, vi skal sove der til i morgen siden det tar 4 timer å kjøre hver vei.
Hilsen Kennet
På ettermiddagen fikk vi også besøke ett annet senter for barn med handicap, der bodde det 118, dette senteret var så nytt så der hadde de kun 3 over 18 så de holdt på å bli søkt inn ett annet sted for folk med handicap. Disse 2 senterene var egentlig veldig like på flere måter, struktur osv. Jeg syntes også begge senterene var veldig flinke til å ha opplegg om dagen for de som bodde der, enten om det var skole eller lage ting på ett sløyd rom på senteret å ja, de hadde mye de kunne tilby. Vi gikk inn på ett rom hvor det satt 4-5 små barn som ikke var så veldig gamle for her på dette senteret tok de inn folk fra 0-18 å de barna som satt i rommet ble så glad når vi kom inn å ga de litt oppmerksomhet, syntes de var veldig fine.
På kvelden i går fikk vi omvisning på en teppefabrikk, som kanskje noen vet så er armenia kjent for sine tepper, fikk også prøve meg på å veve ett teppe, men det var ikke så lett som det så ut som, de som var veldig flinke til dette her brukte kanskje 40-50 dager på en kvadratmeter, så på de største teppene vi så de holdt på å lage der brukte de ca ett halvt år på. Disse blir laget for hånd å er av høy kvalitet, de bruker kun naturlige farger, også fikk vi se mange gamle tepper, det eldste de happe på fabrikken var 400 år gammelt. I sibir fant de ett armensk teppe som var 2500 år gammelt, de hadde funnet ut at det var armensk pga de har skjulte kristne symboler i teppet også på måten det er knyttet på.
Hilsen Kennet
søndag 26. juni 2016
Helgen
Lørdag så startet vi med og gå parken ved mother armenia. Der var vi på ett museum inni selve statuen mother armenia som symboliserer fred gjennom styrke, mother armeina har ett sverd formet som ett kors. Museumet handler om frigjøring / militær. Det handler mest om krigen i det område som heter nagorno - karabakh som var mellom Armenia og Azabarijan. Det har vært en uoffiseiell våpen vile siden 1994 og er fortsatt ganske uroligt. Krigen var i fra 1984 - 1994, men folk blir fortsatt drept ved grensen av snikskytere. Det er en fornøyelse park ved mother armenia, som er 50 - 60 år gammel. Vi tok noen karuseller der, følte oss ikke helt trygge rundt det. Men utrolig kult og se hvordan de faktisk hadde karuseller fra den tiden, og teste ut noen av dem.
Senere på dagen så gikk vi ned Cascade som er et blanding mellom trapper, museum og parker. Den trappen begynte de og bygge i 1971 også ble den stoppet da sovjet falt. så sto den mange år, uten at den har blitt bygd på. 2000 tallet var det en amerikansk armener som betalte for at det skulle bli ferdig. De sier at trappen er ferdig, men den ser ikke helt ferdig ut fra oss norske som er i armenia. Cacade synts jeg er utrolig fin og se på, og gå ned. Er så mye forskjellige skulpturer som er laget, hvordan musemet er inni trappen ved første stopp. Med 572 trappe trinn, 118 meter høy og 78 meter brei. Det er en opplevelse jeg anbefaler alle som har planer om og dra til Armenia.
Etter vi hadde kommet ned fra den trappen så gikk vi tur i parken, nede i sentrum. Der er det forskjellige statuer av store mennesker som betyr mye for armenia.
Lørdags kveld var vi på republic square som er ett stort torg her i Yerevan. Paven var på besøk i Armenia, og der var vi på en katolsk messe også var det bønn for fred og overhode for den katolske kirke i armenia. De snakket om krigen i nagorno - karabakh.
Idag har vi bare slappet av og tatt det rolig i solen. Kennet har fått eksponerings terapi for frykt. Som de fleste vet så er ikke kennet akuratt så veldig glad i dyr som lever i vann.
Planen i morgen er at vi skal på ett stort barnehjem for ban med handikapp. Det gru, gleder jeg meg litt til. Har aldri vært der før, og er litt redd for at jeg kommer til og bli litt påvirket av de ungene som er der.
- Jonathan
Senere på dagen så gikk vi ned Cascade som er et blanding mellom trapper, museum og parker. Den trappen begynte de og bygge i 1971 også ble den stoppet da sovjet falt. så sto den mange år, uten at den har blitt bygd på. 2000 tallet var det en amerikansk armener som betalte for at det skulle bli ferdig. De sier at trappen er ferdig, men den ser ikke helt ferdig ut fra oss norske som er i armenia. Cacade synts jeg er utrolig fin og se på, og gå ned. Er så mye forskjellige skulpturer som er laget, hvordan musemet er inni trappen ved første stopp. Med 572 trappe trinn, 118 meter høy og 78 meter brei. Det er en opplevelse jeg anbefaler alle som har planer om og dra til Armenia.
Etter vi hadde kommet ned fra den trappen så gikk vi tur i parken, nede i sentrum. Der er det forskjellige statuer av store mennesker som betyr mye for armenia.
Lørdags kveld var vi på republic square som er ett stort torg her i Yerevan. Paven var på besøk i Armenia, og der var vi på en katolsk messe også var det bønn for fred og overhode for den katolske kirke i armenia. De snakket om krigen i nagorno - karabakh.
Idag har vi bare slappet av og tatt det rolig i solen. Kennet har fått eksponerings terapi for frykt. Som de fleste vet så er ikke kennet akuratt så veldig glad i dyr som lever i vann.
Planen i morgen er at vi skal på ett stort barnehjem for ban med handikapp. Det gru, gleder jeg meg litt til. Har aldri vært der før, og er litt redd for at jeg kommer til og bli litt påvirket av de ungene som er der.
- Jonathan
fredag 24. juni 2016
I dag har vi vært å besøkt 2 nye familier, den første familien trengte en ku å hadde ikke så mye penger i året å leve av. De hadde en hage hvor de dyrket druer, de kunne bare høste en gang i året, det solgte til en vinfabrikk, det fikk de 300 000,- dram for, det er ikke så veldig mye å leve av her nede, i tillegg er det bare 230000 igjen etter de har betalt utstyr til dyrking osv. I år er et ekstra vanskelig år for familien, de har solgt druene sine til vinfabrikken, men ikke fått pengene, dette gjelder flere familier, så flere familier klager til staten siden de har kontrollen over vinfabrikkene. Barna deres ble satt foran alt, pengene de hadde gikk til skoleutstyr og diverse, den ene ungen gikk på musikk skole å trengte ny fiolin å det kostet mellom 120 000 - 150 000 dram, planen til familien er å kjøpe fiolin til den yngste sønnen når de får pengene for druene. dette fordi det kan gi ham noen muligheter på sikt med tanke på yrke, han ønsker å bli musiker. Foreldrene fortalte at det var mye i huset de trengte å fikse opp, men det var viktigere for dem at barna fikk en utdannelse enn at de hadde fine vegger i huset.
Den andre familien vi besøkte var den som ga meg mest inntrykk, de var en familie på en mor 3 barn å svigerfar til moren, faren hadde forlatt de for en tid tilbake å dratt til Russland. De visste ikke engang om han var levende eller død, så da ble svigerfaren til moren boende med de siden han hadde sett at de trengte det, disse trengte hjelp til å kjøpe noen sauer for det kunne de lage ull av, melk og selge lammene når de kommer. De hadde fått noen høner noen dager før vi kom som allerede hadde begynt å legge egg.
Jeg å jonathan har allerede begynt å diskutert å sett oss ut enkelte familier vi kanskje vil hjelpe, det er litt vanskelig å velge syntes jeg siden alle familiene faktisk trenger hjelp, å da blir det ikke så lett å velge ut enkelt individer. Men vi prøver så godt vi kan å velge de som trenger det mest å noen vi kanskje kan følge over tid.
Vi var også på ett annet barnehjem i dag, det var for ungdoms kriminelle å barn som var i konflikt med loven, det var en stor bygning jeg trodde de bodde i først for når vi ble forklart hva vi kom til før vi dro dit virka det ut som ungdommene bodde der, men når vi kom dit så fikk vi fort vite at det bare var ett slags dag tilbud hvor de kom til på ettermiddagen å dro hjem på kvelden for så å dra på skole dagen etter, det var ett veldig slitent sted å ble egentlig veldig glad da jeg fikk høre at de ikke bodde der. Det ble en veldig lang dag i dag så ble litt vanskelig å få med seg all informasjon om institusjonen på slutten, men det var ett fint opplegg for de som trengte det.
I morgen skal vi til mor Armenia og gå i en stoor park også drar vi ut å spiser å koser oss, paven er også i armenia nå så vi skal få med oss noe greier med han i morgen også, det blir spennende. I dag har vi også fått inn 1000,- kroner på kontoen våres av noen som hadde lyst til å støtte prosjektet, veldig gøy å se at folk følger med på oss å har lyst til å hjelpe familiene nede her også.
Hilsen Kennet
Jeg å jonathan har allerede begynt å diskutert å sett oss ut enkelte familier vi kanskje vil hjelpe, det er litt vanskelig å velge syntes jeg siden alle familiene faktisk trenger hjelp, å da blir det ikke så lett å velge ut enkelt individer. Men vi prøver så godt vi kan å velge de som trenger det mest å noen vi kanskje kan følge over tid.
Vi var også på ett annet barnehjem i dag, det var for ungdoms kriminelle å barn som var i konflikt med loven, det var en stor bygning jeg trodde de bodde i først for når vi ble forklart hva vi kom til før vi dro dit virka det ut som ungdommene bodde der, men når vi kom dit så fikk vi fort vite at det bare var ett slags dag tilbud hvor de kom til på ettermiddagen å dro hjem på kvelden for så å dra på skole dagen etter, det var ett veldig slitent sted å ble egentlig veldig glad da jeg fikk høre at de ikke bodde der. Det ble en veldig lang dag i dag så ble litt vanskelig å få med seg all informasjon om institusjonen på slutten, men det var ett fint opplegg for de som trengte det.
I morgen skal vi til mor Armenia og gå i en stoor park også drar vi ut å spiser å koser oss, paven er også i armenia nå så vi skal få med oss noe greier med han i morgen også, det blir spennende. I dag har vi også fått inn 1000,- kroner på kontoen våres av noen som hadde lyst til å støtte prosjektet, veldig gøy å se at folk følger med på oss å har lyst til å hjelpe familiene nede her også.
Hilsen Kennet
torsdag 23. juni 2016
De første avgjørelsene
Idag så kom vi på sentret og hoppet rett ut i fotball spilling med ungene.
Senere på dagen har vi vært på besøk på ett annet barnehjem som kun er for jenter. Det sentret tar imot jenter ved 8 - 18 år. Men det er fire jenter der, som ikke har noen familie og komme tilbake til. Så dem får opplæring i en leilighet som de har bygd på nå, for at dem skal kunne greie seg selv etter hvert. Alle de fire jentene går på universitete. Så de jentene får 20 000 dram i mnd til ugifter De har plass til 18 jenter på sentret her. Sentret ble bygd i 2013, så det er ganske nytt. Jeg synts dette sentret hørtes veldig spennede ut, utrolig kult prosjekt. Følte ut som at det var ganske likt Hiimsmoen opplegget. Sentret er kristent så det er utrolig strengt der. De har dem samme hovedreglene som Hiimsmoen har.
Idag har vi gjort noen avgjølelser, som vi har fått gjort til at vi har hjulpet 4 familier videre. Vi har delt ut 768 000 dram. På fredag den 1/7 - 2016 så skal vi være med og levere tingene vi har kjøpt til disse familien. Så har vært veldig vansklige valg i dag, men vi har kommet til en enighet. Men vi fikk plutselig 1000 kr ekstra fra en som vil støtte oss, og det gjorde at vi faktisk kunne hjelpe en familie helt ut, at vi kunne hjelpe Elenas familie med både tak og strøm. Det er utrolig kult av dere, at dere følger oss på denne turen vi er på. Spesielt ikke all den støtten vi får fra dere. Vis ikke det hadde vært for dere, så hadde vi ikke vært her nå. Og husk, det er fortsatt mulig å støtte prosjektet! Grunnen til vi har valgt disse familiene er fordi det er dem som har gjort størst inntyrkk på oss, og for at vi skal følge noen familier over lengere tid.
Her er en liste av hva vi har handlet til familiene ;
Elenas familie; Matrialer til tak og strøm.
Arayiks familie; Matrialer til tak.
Qnariks familie; matrialer til bad.
Vi har fjernet det som ikke er minst viktig for de familiene her, eller det de kan klare å løse midlertidig eller med gamle vinduer/planker osv. Det er for at vi skal ha penger videre til noen andre familier vi kan hjelpe. Imorgen skal vi ut og besøke to familier også skal vi innom en ganske kjent kirke.
Jonathan
onsdag 22. juni 2016
Dag 2 på senteret
I dag har vi vært på senteret å lekt med ungene, vi startet dagen med å spille fotball. Vi ble mange som spilte i en times tid, men siden det er så varmt på dagen så blir jeg ganske utmattet av 1 times spilling i sola!
I dag var jeg en del med de minste ungene også, de er veldig lekne å klatrer på oss hele tiden, de danset for oss også elsker de å bli løftet høyt opp i lufta. De krangler nesten for å få være med oss. Når jeg er med ungene så tenker jeg veldig mye, de får meg til å tenke på hvor godt vi hjemme i Norge har det å hvor misfornøyde vi kan være til tider når vi egentlig ikke har så veldig store grunner til å klage! Vi har alltid mat på bordet å de fleste har penger så de klarer seg mer enn godt nok! Men her nede er det mange plassert på ett senter fordi foreldrene ikke kan ta vare på ungene sine pga fattigdom å gatebarn som ikke har noe hjem. Så for meg er det så veldig godt å se de ha det så bra der de er nå. Skulle ønske jeg kunne hjulpet alle barnene som var på senteret å gjøre det som måtte gjøres for at de kunne fått flyttet hjem til familien sin, men sånn er det desverre ikke. Bortsett fra det så er jeg veldig glad for at alle de barnene er så heldige å få bo på senteret.
Etter lunsj har vi sitti i møte å lest gjennom hva 14 familier trenger, vi kan ikke hjelpe alle sammen så vi må diskutere videre hvilke familier som trenger det mest, 4 familier er allerede bestemt at vi skal hjelpe å det er familier vi har hjulpet før også. Utenom de 4 så er det 10 familier som vi må finne ut hvilke som trenger mest hjelp så det er ikke helt sikkert hvor mange familier vi skal hjelpe ennå.
Når vi satt å snakket om familiene i dag, så begynte de å snakke om en familie som ikke hadde gulv hjemme hvor de hadde små barn boende å det ble ganske farlig siden det kom slanger, skorpioner, edderkopper å andre reptiler inn i huset hvor de små barnene oppholdt seg, må si jeg fikk en ganske vond følelse inne i meg når jeg fikk høre det, ingen vil vel ha giftige slanger eller skorpioner i nærheten av sine små barn.
Det ble også snakk om en gutt som bodde på senteret, moren jobbet på militær sykehuset. De har ingen steder å bo så hun bor nå hos noen venner å har plassert sønnen på senteret, hun har for lite inntekt til å betale hus å ha gutten hjemme.
I morgen skal vi besøke ett annet barnehjem også skal vi diskutere videre om familiene, vi skal finne ut hva de 4 familien som allerede har blitt bestemt at skal hjelpes om hva vi skal hjelpe de med.
Hilsen Kennet.
I dag var jeg en del med de minste ungene også, de er veldig lekne å klatrer på oss hele tiden, de danset for oss også elsker de å bli løftet høyt opp i lufta. De krangler nesten for å få være med oss. Når jeg er med ungene så tenker jeg veldig mye, de får meg til å tenke på hvor godt vi hjemme i Norge har det å hvor misfornøyde vi kan være til tider når vi egentlig ikke har så veldig store grunner til å klage! Vi har alltid mat på bordet å de fleste har penger så de klarer seg mer enn godt nok! Men her nede er det mange plassert på ett senter fordi foreldrene ikke kan ta vare på ungene sine pga fattigdom å gatebarn som ikke har noe hjem. Så for meg er det så veldig godt å se de ha det så bra der de er nå. Skulle ønske jeg kunne hjulpet alle barnene som var på senteret å gjøre det som måtte gjøres for at de kunne fått flyttet hjem til familien sin, men sånn er det desverre ikke. Bortsett fra det så er jeg veldig glad for at alle de barnene er så heldige å få bo på senteret.
Etter lunsj har vi sitti i møte å lest gjennom hva 14 familier trenger, vi kan ikke hjelpe alle sammen så vi må diskutere videre hvilke familier som trenger det mest, 4 familier er allerede bestemt at vi skal hjelpe å det er familier vi har hjulpet før også. Utenom de 4 så er det 10 familier som vi må finne ut hvilke som trenger mest hjelp så det er ikke helt sikkert hvor mange familier vi skal hjelpe ennå.
Det ble også snakk om en gutt som bodde på senteret, moren jobbet på militær sykehuset. De har ingen steder å bo så hun bor nå hos noen venner å har plassert sønnen på senteret, hun har for lite inntekt til å betale hus å ha gutten hjemme.
Hilsen Kennet.
tirsdag 21. juni 2016
Hyggelig gjensyn!
Gjensyn med kjente ansikter
Idag har vært en veldig spesiell dag for meg, vi har vært og besøkt tre familier som jeg traff i fjor. I fjor så hjalp vi alle de tre familiene som vi møtte idag. Det var utrolig kult og se fremgangen som har skjedd hos familiene. Den første familien vi møtte idag var Elena, i fjor så hjalp vi henne med gulv og tak. Hun bodde i en konteiner for seks dager siden. Nå idag så bor hun i ett hus med gulv, vegger og tak. Jeg føler det har skjedd en liten endring i familien, at dem står mye tettere og at dem setter så utrolig pris på tingene vi har gitt dem. Den familien trenger hjelp med og få tak over kjøkken, sette inn vinduer og strøm, fordi moren i denne familien har en skjøtelending som hun låner strøm av fra moren sitt hus. Det viktigste for denne familien er og få tak over kjøkken. Fordi ellers så regner det på soverommet hennes og det er veldig farlig vis hun har planer om og få innlagt strøm.
For og få strøm i Armenia så må hun ha en konto, hun står på faren sin konto nå. Men faren jobber og tjener penger og har ikke krav på sosialstønad så det kan fort hende at hun mister sosialstønaden hennes, hvis ikke det står i hennes eget navn. det de trenger hjelp til koster ca Tak: 3500kr Vindu: 900kr Strøm: 900 - 1000 kr.
Familien Qnarik fikk en kvige/ku i fjor fra oss. I år så har den fått en kalv, kua gir 8 liter melk til dagen, kalven får 4 og for resten produserer de melk, yogurt og ost. Melken selger dem innimellom vis det trengs. I år så trenger de bad og vaskemaskin, men badet er viktigst for denne familien siden bestemoren begynner og bli veldig gammel, og har epilepsi og hun har hatt anfall mange ganger. Hun er nesten sengeliggende vær dag. Det er veldig vanskelig for denne familien og stelle henne uten ett bad i huset. Den familien her er planen og hjelpe videre. Menneskene i den familien er så utrolig bra på alle måter, de gir og gir, selvom de trenger det egentlig selv. De deler alt de har, så da vi kom inn fikk vi smake på alt de hadde lagt av melka, godene fra gaven vi hadde gitt dem sa de. det var viktig for dem å dele det med oss. Vi fikk smake en slags rull med ost inni som de hadde lagt av melka, en søt kake og matsun som er yoghurt, og tan yoghurt blandet med vann og salt som de drikker. yoghurten var god, den spiste vi med sukker, men tanen var litt spesiell så Kennet fikk smake en del. de var jo så utrolig glad for det de hadde fått, moren fortalte jo at hun før var redd for at hun ikke skulle ha mat til ungene sine. Men det trengte hun ikke lenger, nå når hun våkna visste hun at de uansett hadde melk og ost. Denne familien har gjort noe spesielt med meg men jeg greier ikke og skjønne hva det kan være. Kanskje jeg finner det ut, kanskje ikke. Men en ting jeg har lært meg, det er og sette pris på de smågledene her i livet, og ikke håpe at det skal bli bedre, for der og da så har du det bra. Man kan ikke kjøpe lykke, lykke er noe man har inni seg. Familier her i Armenia har gjort så stort inntrykk på meg av fattigdom, og hvordan familier egentlig skal fungere. De er der for hverandre, uansett hvordan situasjonen er. Jeg husker fra første året mitt her i Armenina var at jeg var redd for at familier vi møtte skulle splitte seg vis ikke dem fikk hjelp, men de står sammen i tykt og tynt.
Familien Arayik er en familie vi har hjulpet to år på rad. Første året hjalp vi dem med og legge inn vann, gass til huset, konfyr og vannings stystem til hagen. Andre året vi hjalp dem så kjøpte griser og matrialer til og bygge grisebinge. I år så trenger han tak over kjøkken og soverommet hvor han sover under åpen himmel. Denne familien har gitt meg det største inntrykket i hele Armenia. Det er en enkemann med 7 døttere, tre av dem har flyttet ut og giftet seg. Resten bor hos han, han har også 8 barnebarn. Den måten vi blir tatt imot på, hvordan dem steller i stand med mat, frukt, vann og kaffe er så utrolig og se. Alt det de setter pris på, hvordan familien funker selvom de er fattige. Ingen sure miner, bare smil over alt. Livet mitt er ett helt annet sted nå enn det det var for 2 år siden. For to år siden, dreit jeg i om jeg kasta mat, om maten ikke var god. Nå setter jeg så utrolig mye mer pris på ting. Jeg kan faktisk ikke sette ord på hvordan det er og følge opp de familiene vi har hjulpet og vi kommer til og hjelpe.
Imorgen skal vi på senteret og leke med ungene, sikkert spille fotball siden vi har kjøpt ny fotball til dem. Og så skal vi ha møte med Maga og Mira få vite litt mer om de andre familiene og priser på ting familiene trenger osv. Ha en fin kveld!
- Jonathan
Abonner på:
Innlegg (Atom)