Vi dro til berd 11:30 den morgnen. Vi stoppet innom Parz som er en innsjø oppe i fjellet. Det er en tursistatraksjon.
Etter det så dro vi ut til en kirke som heter Haghartsin curch. Det er en veldig gammel kirke som ble bygd mellom 1000 - 1400. Det er en kirke som betyr veldig mye for Armenia. Der har dem ett sånt lykke tree so betyr, at vis man går igjennom ett hul i treet så skal man ønske seg no, og da blir det øsnke oppfylt da, på en måte. Vi så også noen som giftet seg der, det er veldig annerledes enn til norge.
Når vi kom til Berd så skulle vi besøke to familier. Den første familien som vi skulle møte er Nara. Hun hjalp vi i fjord, med en kvige. Kvigen skal ha kalv nå i september. Det er veldig gode nyheter, det betyr at familien fra Desember av kommer til å få mer mat go mulighet til å tjene penger på kviga. Nara har 5 unger, og venter en til nå veldig snart. Når det blir varmt i Armenia så er det utrolig mye slanger og slikt. Så det har vært flere ganger dem har opplevd slanger i huset. De kommer gjennom vinduer og gulv. Faren til ungene jobber i militæret. Så han jobber 2 uker på og er 2 uker hjemme. som vi fortalte ifjor er det slik at ogdt over halvparten av lønna hans går til å dekke oppholdet hans på grensen, de må dekke alt selv, sel vom de er på jobb.
Den andre familien vi besøkte var en utrolig koselig familie. Familien Arsen, det er en familie som består av bestemor, mor, far, onkel og 4 unger. Bare fr i familen jobber, onkelen har epilepsi og kan ikke jobbe. Nå nylig så døde tanten dems, hun hadde jobbet i Russland. Hun ble syk og kom hjem for å være hos familien, hun hadde vedig mye smerter og de fant ut at det dreide seg om kreft, det tok bare 20 dager før hun døde. Så dette var en familie i sorg, siden tanten hade dødd bare for noen dager siden. Faren i denne familien jobbet i militæret på grensen. Han jobbet 2 uker på og 2 uker av. Den eldste datteren hade blodkreft, og noen godartede svulster, hun er frisk nå, men familien har veldig mye gjeld langt over 1 millio DRAM, noe som er veldig mye penger her i Armenia. Hun har problemer med leddene, og blir ekstra dårlig når det regner og blir så fuktig inne, hun blir derfor flyttet til bestemoren når det er veldig fuktig. Hun har vært et antal ganger inn og ut av sykehuset. Det dem trengte hjelp med var og få fikset taket. Hver gang det regnet så regnet det inn i huset. Så dem måtte gå ut og henge dyner og slik på tørke hver gang. Hun eldste datteren ble bare dårligere i leddene pga regn.
Etter dette hadde vi bestilt grillmat for å t amed oss opp på en fjelltopp med utsikt over Berd og til grensen til Azerbadjan, men det begynt å lyne og tordne når vi dro fra Arsens familie. Vi dro til kontoret til FAR og spiste der. Etter det dro vi til Anahit for å overnatte der, samme sted vi overnattet ifjor. Det var et hyggelig gjensyn og vi følte oss veldig velkomne, selv om vi kom så sent at vi vekket henne.
- Jonathan
ONSDAG 29.06.16
I dag startet vi dagen med frokost hjemme hos hu vi sov over til, så dro vi ned til FAR sitt kontor i Berd for å diskutere familiene vi sku hjelpe. Jeg å Jonathan hadde vel egentlig sett for oss hvem vi ville hjelpe ganske tidlig, men vi visste ikke helt hvor mye vi kunne hjelpe hver enkelt familie så det var det vi snakket en del om. Etter en stund nede på kontoret så gikk vi opp til en teddybjørn fabrikk hvor de lager teddybjørner for hånd, det er fattige damer som lager dem å kommer opp på fabrikken å får litt penger for de, det var litt interessant å få høre om det de holdt på med å måten de kvinnene kunne tjene seg noen penger på.
Etter det gikk vi ned på kontoret igjen for å prate litt mer før vi skulle til 2 forretninger å høre etter priser på tak til den ene familien å seng til den andre, mellom disse besøkene var vi innom ett dagsenter i Berd, hvor ungdommer med forskjellig bakgrunner kommer om dagen, det var forskjellige spesialister i forskjellige ting også hadde de gruppeterapi, så der fikk de enkelte barna hjelp av spesialister til det de trengte å jobbe med, aggresjon, lese å skrive vansker, kommunikasjons problemer osv. Når vi var innom den første byggevare forretningen så ble det litt frem å tilbake hvor mye vi skulle hjelpe Arsen sin familie å hvor mye vi kunne hjelpe Nara sin familie, vi fant da ut at vi skulle hjelpe Arsen sin familie med å kjøpe materialer til hele taket å kjøpe en seng til Nara sin familie.
Jeg syntes turen til Berd var veldig fin, det var veldig annerledes der enn her i Yerevan, måten de tok oss i mot på der å hvordan de åpnet seg for oss. Det som gjør mest med meg er å få høre historiene deres, alt fra slanger som kryper inn i husene å rotter osv. Også ikke minst hva de opplever å de tøffe dagene de må gå gjennom hver eneste dag, det er virkelig nå jeg ser hvor bortskjemte vi i Norge er å hvor godt vi egentlig har det, tror ikke jeg hadde holdt ut mange dagene sånn de lever for å si det sånn, men syntes også det er veldig godt å se hvordan familiene holder sammen, de er jo alt fra bestemødre, foreldre, onkler, tanter å barn som bor sammen i ett hus med kanskje maks 3 rom, alt i alt så syntes jeg dette var en veldig fin tur å ikke minst det å kunne hjelpe begge familiene vi besøkte.
Vi skulle også besøke Nara å fortelle om den gode nyheten, men hun var desverre ikke hjemme så da måtte vi ringe å fortelle henne om det. I morgen skal vi på senteret å leke med barna igjen, mest sannsynlig spille fotball i varmen igjen, men det er alltid gøy.
Hilsen Kennet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar