Hyggelig gjensyn!

Gjensyn med kjente ansikter

Idag har vært en veldig spesiell dag for meg, vi har vært og besøkt tre familier som jeg traff i fjor. I fjor så hjalp vi alle de tre familiene som vi møtte idag. Det var utrolig kult og se fremgangen som har skjedd hos familiene. Den første familien vi møtte idag var Elena, i fjor så hjalp vi henne med gulv og tak. Hun bodde i en konteiner for seks dager siden.  Nå idag så bor hun i ett hus med gulv, vegger og tak. Jeg føler det har skjedd en liten endring i familien, at dem står mye tettere og at dem setter så utrolig pris på tingene vi har gitt dem. Den familien trenger hjelp med og få tak over kjøkken, sette inn vinduer og strøm, fordi moren i denne familien har en skjøtelending som hun låner strøm av fra moren sitt hus. Det viktigste for denne familien er og få tak over kjøkken. Fordi ellers så regner det på soverommet hennes og det er veldig farlig vis hun har planer om og få innlagt strøm. 

For og få strøm i Armenia så må hun ha en konto, hun står på faren sin konto nå. Men faren jobber og tjener penger og har ikke krav på sosialstønad så det kan fort hende at hun mister sosialstønaden hennes, hvis ikke det står i hennes eget navn. det de trenger hjelp til koster ca  Tak: 3500kr Vindu: 900kr Strøm: 900 - 1000 kr. 

Familien Qnarik fikk en kvige/ku i fjor fra oss. I år så har den fått en kalv, kua gir 8 liter melk til dagen, kalven får 4 og for resten  produserer de melk, yogurt og ost. Melken selger dem innimellom vis det trengs. I år så trenger de bad og vaskemaskin, men badet er viktigst for denne familien siden bestemoren begynner og bli veldig gammel, og har epilepsi og hun har hatt anfall mange ganger. Hun er nesten sengeliggende vær dag. Det er veldig vanskelig for denne familien og stelle henne uten ett bad i huset. Den familien her er planen og hjelpe videre. Menneskene i den familien er så utrolig bra på alle måter, de gir og gir, selvom de trenger det egentlig selv. De deler alt de har, så da vi kom inn fikk vi smake på alt de hadde lagt av melka, godene fra gaven vi hadde gitt dem sa de. det var viktig for dem å dele det med oss. Vi fikk smake en slags rull med ost inni som de hadde lagt av melka, en søt kake og matsun som er yoghurt, og tan yoghurt blandet med vann og salt som de drikker. yoghurten var god, den spiste vi med sukker, men tanen var litt spesiell så Kennet fikk smake en del. de var jo så utrolig glad for det de hadde fått, moren fortalte jo at hun før var redd for at hun ikke skulle ha mat til ungene sine. Men det trengte hun ikke lenger, nå når hun våkna visste hun at de uansett hadde melk og ost. Denne familien har gjort noe spesielt med meg men jeg greier ikke og skjønne hva det kan være.  Kanskje jeg finner det ut, kanskje ikke. Men en ting jeg har lært meg, det er og sette pris på de smågledene her i livet, og ikke håpe at det skal bli bedre, for der og da så har du det bra. Man kan ikke kjøpe lykke, lykke er noe man har inni seg. Familier her i Armenia har gjort så stort inntrykk på meg av fattigdom, og hvordan familier egentlig skal fungere. De er der for hverandre, uansett hvordan situasjonen er. Jeg husker fra første året mitt her i Armenina var at jeg var redd for at familier vi møtte skulle splitte seg vis ikke dem fikk hjelp, men de står sammen i tykt og tynt.  

Familien Arayik er en familie vi har hjulpet to år på rad. Første året hjalp vi dem med og legge inn vann, gass til huset, konfyr og vannings stystem til hagen. Andre året vi hjalp dem så kjøpte griser og matrialer til og bygge grisebinge. I år så trenger han tak over kjøkken og soverommet hvor han sover under åpen himmel. Denne familien har gitt meg det største inntrykket i hele Armenia. Det er en enkemann med 7 døttere, tre av dem har flyttet ut og giftet seg. Resten bor hos han, han har også 8 barnebarn. Den måten vi blir tatt imot på, hvordan dem steller i stand med mat, frukt, vann og kaffe er så utrolig og se. Alt det de setter pris på, hvordan familien funker selvom de er fattige. Ingen sure miner, bare smil over alt. Livet mitt er ett helt annet sted nå enn det det var for 2 år siden. For to år siden, dreit jeg i om jeg kasta mat, om maten ikke var god. Nå setter jeg så utrolig mye mer pris på ting. Jeg kan faktisk ikke sette ord på hvordan det er og følge opp de familiene vi har hjulpet og vi kommer til og hjelpe. 

   

Imorgen skal vi på senteret og leke med ungene, sikkert spille fotball siden vi har kjøpt ny fotball til dem. Og så skal vi ha møte med Maga og Mira få vite litt mer om de andre familiene og priser på ting familiene trenger osv. Ha en fin kveld!

- Jonathan