tirsdag 5. juli 2016

Kennet og Jonathans tanker om Armenia 2016

Nok en vellykket Armeniatur er gjennomført. Takk til alle som har fulgt oss, og bidratt til prosjektet! Nok en tur full av nye erfaringer, inntrykk og opplevelser. Og ikke minst mange fantastiske møter med nye og gamle venner. Her kommer Kennet og Jonathans tanker om turen og hva den har gjort med dem;


Ja da sitter vi på flyet hjem fra armenia! Denne turen har jeg lært så utrolig mye å fått sett ting jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve før, så fattige familier å så mange fantastiske mennesker. Det har også vært veldig tøffe inntrykk som jeg har tatt til meg, enkelte familier nede der har det veldig vanskelig. ingen penger å nesten ikke mat, men fortsatt så deler de så mye med det lille de har. Det har også vært noen vanskelige valg med å finne ut hvem vi skal hjelpe, vært noen diskusjoner rundt det, men vi har kommet til enighet. Hadde det vært opp til meg skulle vi hjulpet alle sammen, men så mye penger har vi desverre ikke. Det har også vært veldig gøy å jobbe på senteret med barnene å få være med på en vanlig hverdag sammen med de å se hvordan de bor å lever å ikke minst å se hvor godt de har det der. Vi har også vært ute på veldig mye med forskjellige barnehjem osv. det har vært veldig innteressant å være med på, der ser jeg virkelig hvor bra norge er på enkelte ting, her nede bor de kanskje opp til 300 stk på en institusjon, det er ganske sykt. Men det fineste jeg syntes har vært med hele turen er å få oppleve de gode menneskene vi har møtt å familiene vi har hjulpet, det har virkelig vært fantastisk. Dette er en tur å opplevelse jeg sent kommer til å glemme, de som får være med på noe sånt som det her er virkelig heldige er ikke alle som har muligheten til det. Alt i alt har det vært en kjempe fin tur med Ingrid, Åshild å Jonathan, vi har funnet på masse gøy sammen å kost oss veldig.

Hilsen Kennet


Det har vært utrolig kult og være med i år også. Måten familiene har kommet seg videre på, etter att vi hjalp dem ifjord. Det er en sjelden gang i livet man kan oppleve noe sånt som dette. Hjelpe noen andre mennesker på denne måten, ungdommen som bestemmer, og hvorfor vi vil hjelpe dem. Inntyrkket mitt av Armenia og familiene i år, er ganske likt som ifjord. Men en ting, jeg aldri vil glemme er hvordan familiene holder sammen, hvordan de samarbeider. Det er en helt unik opplevelse som er uforglemmlig. Alle familiene tar oss godt i mot, de gir så mye selvom de ikke har råd. Vi blir bedt på barbeque middag hos familier, vi får smake på så mye god mat, og veldig mye av den maten vi får smakt på har dem lagd / dyrka selv. Vi har hjulpet dem med og få til dette, vi kan være stolte over vært arbeid vi gjør her nede, vært år. Da jeg er hjemme etter Armenia turer, så blir jeg så rar i kroppen, hele meg blir så rar. At vi kan kaste så mye mat, og folk sitter ikke lengre enn 7-8 timer med fly uten noe som helst. Noe av det værste jeg vet er hvordan de familiene blir sett ned på av andre folk med penger. De familiene her hadde en fortid, men det har skjedd noe i livet dems der hvor det har blitt sånn som nå. Noe av det  vonde jeg har sett der nede, er at familiene er så triste, hvordan det kan gå fra suksess og ned i grusen. Hvordan hjerter er knust, hvor mye sykdom det er rundt i de fattige familiene. Men fortsatt så står dem sammen, støtter hverandre og tar oss mot med ett smil. Vi er alltid velkommen i deres hjem, sier familiene. Får alle dere som drømmer om og hjelpe andre, så bare gjør det vis du har muligheten. Det er enn opplevelse som er ufroglemmlig. 

- Jonathan

fredag 1. juli 2016

Årets siste besøk!

I dag har vi vært hos 3 familier vi har hjulpet, vi startet med å dra til Elena sin familie, de visste vi skulle komme så vi kom til på dekt bord med frukt å noe å spise på, noe vi egentlig får hos alle familiene vi besøker. Alle er så veldig gavmilde selvom de egentlig har veldig lite, så jeg får litt dårlig samvittighet i blandt når jeg tar i mot å tenker på at de faktisk bruker det lille de har av penger til å kjøpe ting for å ha noe å gi oss. Men når vi kom til Elena viste hun oss kjøkkenet sitt, der hadde det jammen nesten kommet ett helt nytt tak, der manglet de bare å få inn armeringen å sementen så hadde hun tak over kjøkkenet sitt, det var veldig gøy å se siden for 1 uke siden da vi var der var det kun ett helt åpent rom. Mann merket det veldig på hele familien at de var veldig glade å det var veldig godt å se. Vi fikk også danse forestilling også fikk vi se litt karate, veldig flinke var de begge to. Vi bestilte sementen mens vi var der å den kom på 15 minutter, så alt er klart til å bygge resten av taket, det ville ta 2-3 dager. Strømmen vet jeg ikke helt når de skulle få siden de måtte lage en konto osv. Jeg å jonathan å Åshild fikk også prøvd oss på litt armens dans.

Neste familie vi besøkte var Qnarik sin familie, vi tok med oss Qnarik til ett sted hvor de selger ting til bad hvor de bestilte do, vask å fliser til gulvet. Etter det dro vi hjem til henne å fikk tan å hjembakst, noe hun er veldig flink på, også satt vi å snakket litt om alt mulig, vi snakket også med den eldste sønnen som har problemer med hjerte sitt, han ventet på noe svar fra legene i militæret fordi han skulle ha noen medisiner. De også bestilte vi sement for mens vi var der å den kom mens vi satt å koste oss i stua, så er veldig gøy å få se at ting skjer så fort å at de kan begynne å få gjort noe med en gang. De også ble veldig glade for at vi hjelper dem, det er også en familie jeg føler at trengte våres hjelp veldig mye siden bestemoren begynner å bli i dårlig form også, det er veldig godt å se at de setter så pris på det vi gjør for dem.

Til slutt dro vi til Arayik sin familie, der ble vi invitert på lunsj å det var jo selvfølgelig BBQ noe de er veldig flinke på der, det er noe av den beste grillmaten jeg har smakt noen sinne tror jeg. De også hadde allerede kommet veldig langt på det vi hjelper de med på huset, der hadde det nesten kommet opp 2 helt nye rom på en uke, det syntes jeg var veldig imponerende. Vi spilte musikk å de danset for oss der også, å ungene vil leke hele tiden både store å små. Denne familien syntes jeg er veldig fin siden de er så mange som bor i ett så lite hus, de holder virkelig sammen sterkt som en familie, varmen du kjenner når du blir bedt inn dit å hvordan de behandler deg der er en veldig spesiell følelse, der står barna å voksne på veldig hardt for å få til en så fin middag til oss å får at det skal bli koselig der til vi kommer. Der fikk jeg også litt dårlig samvittighet siden de bruker så mye penger for å stelle i stand til en så fin middag for oss, de er en stor familie fra før også i dag hadde de laget middag for 7 ekstra, så det ble vel lagd middag for 14-15 personer der i dag. Så siden de brukte så mye penger på oss bestemte vi oss for å gi de litt ekstra penger til skole ting til barna. Når vi skulle dra ble Arayik med oss for å kjøpe armeringsjern til taket sitt å når vi skulle skille lag så sa han til oss at han ikke hadde noe lyst til at vi skulle dra, han ville vi skulle bli mye lenger. Han er veldig glad for at vi er i hans families liv, vi er alltid velkomne ditt når som helst sier han.

Alt i alt syntes jeg har vært en fantastisk dag, vært mange veldig fine øyebklikk å få se hva de gjør med pengene de får av oss å ikke minst at det går så fort så vi store resultater etter bare en uke. Også syntes jeg det er veldig fint å se hvor glade de blir for at vi hjelper de å er i deres liv, dette er noe flere burde få opplevd syntes jeg, det gjør noe med meg å få se alt jeg har sett her nede, det var ikke sånn jeg hadde ventet meg i det hele tatt, litt annerledes å være her å få se det med mine egne øyne å ikke bare på tv, her får du føle på det virkelig. Veldig varmt er det her nede også, ligget på rundt 40 i dag tror jeg, også måtte vi ta farvel med godeste, Baris vår trofaste buss sjåfør, veldig kul type.

I morgen har vi ikke lagt planene helt ferdig enda, vi skulle egentlig å spise middag til noen, men det ble desverre avlyst. Så det blir vel å planlegge litt i kveld på hva vi skal finne på i helgen. Nå skal vi snart ut å spise middag å kose oss etter to vellykkede uker her nede.
Hilsen Kennet