Kennet og Jonathans tanker om Armenia 2016

Nok en vellykket Armeniatur er gjennomført. Takk til alle som har fulgt oss, og bidratt til prosjektet! Nok en tur full av nye erfaringer, inntrykk og opplevelser. Og ikke minst mange fantastiske møter med nye og gamle venner. Her kommer Kennet og Jonathans tanker om turen og hva den har gjort med dem;

Ja da sitter vi på flyet hjem fra armenia! Denne turen har jeg lært så utrolig mye å fått sett ting jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve før, så fattige familier å så mange fantastiske mennesker. Det har også vært veldig tøffe inntrykk som jeg har tatt til meg, enkelte familier nede der har det veldig vanskelig. ingen penger å nesten ikke mat, men fortsatt så deler de så mye med det lille de har. Det har også vært noen vanskelige valg med å finne ut hvem vi skal hjelpe, vært noen diskusjoner rundt det, men vi har kommet til enighet. Hadde det vært opp til meg skulle vi hjulpet alle sammen, men så mye penger har vi desverre ikke. Det har også vært veldig gøy å jobbe på senteret med barnene å få være med på en vanlig hverdag sammen med de å se hvordan de bor å lever å ikke minst å se hvor godt de har det der. Vi har også vært ute på veldig mye med forskjellige barnehjem osv. det har vært veldig innteressant å være med på, der ser jeg virkelig hvor bra norge er på enkelte ting, her nede bor de kanskje opp til 300 stk på en institusjon, det er ganske sykt. Men det fineste jeg syntes har vært med hele turen er å få oppleve de gode menneskene vi har møtt å familiene vi har hjulpet, det har virkelig vært fantastisk. Dette er en tur å opplevelse jeg sent kommer til å glemme, de som får være med på noe sånt som det her er virkelig heldige er ikke alle som har muligheten til det. Alt i alt har det vært en kjempe fin tur med Ingrid, Åshild å Jonathan, vi har funnet på masse gøy sammen å kost oss veldig.

Hilsen Kennet

Det har vært utrolig kult og være med i år også. Måten familiene har kommet seg videre på, etter att vi hjalp dem ifjord. Det er en sjelden gang i livet man kan oppleve noe sånt som dette. Hjelpe noen andre mennesker på denne måten, ungdommen som bestemmer, og hvorfor vi vil hjelpe dem. Inntyrkket mitt av Armenia og familiene i år, er ganske likt som ifjord. Men en ting, jeg aldri vil glemme er hvordan familiene holder sammen, hvordan de samarbeider. Det er en helt unik opplevelse som er uforglemmlig. Alle familiene tar oss godt i mot, de gir så mye selvom de ikke har råd. Vi blir bedt på barbeque middag hos familier, vi får smake på så mye god mat, og veldig mye av den maten vi får smakt på har dem lagd / dyrka selv. Vi har hjulpet dem med og få til dette, vi kan være stolte over vært arbeid vi gjør her nede, vært år. Da jeg er hjemme etter Armenia turer, så blir jeg så rar i kroppen, hele meg blir så rar. At vi kan kaste så mye mat, og folk sitter ikke lengre enn 7-8 timer med fly uten noe som helst. Noe av det værste jeg vet er hvordan de familiene blir sett ned på av andre folk med penger. De familiene her hadde en fortid, men det har skjedd noe i livet dems der hvor det har blitt sånn som nå. Noe av det  vonde jeg har sett der nede, er at familiene er så triste, hvordan det kan gå fra suksess og ned i grusen. Hvordan hjerter er knust, hvor mye sykdom det er rundt i de fattige familiene. Men fortsatt så står dem sammen, støtter hverandre og tar oss mot med ett smil. Vi er alltid velkommen i deres hjem, sier familiene. Får alle dere som drømmer om og hjelpe andre, så bare gjør det vis du har muligheten. Det er enn opplevelse som er ufroglemmlig. 

- Jonathan