Joakims tanker...

-Joakim-

Det som var et vanskeligste valge var når vi måtte endre på hva vi skulle gi familiene når vi fikk beskjed om at grisene og stekeovnen kostet mere enn det vi hadde fått beskjed om tidligere. Det betyr at vi ikke kunne hjelpe alle familiene med hva dem trenger. Vi måtte ta bort ting de virkelig trengte, men vi gjorde så godt vi kunne og gav de det de trengte mest.

Det som var min største utfordring var å snu ryggen til disse familiene og dem viste ikke om dem skulle få vår hjelp eller ikke. Heldigvis fikk vi hjelpet alle de familiene FAR hadde valgt ut for oss med noe.

Det som påvirket meg mest var å se den virkelige fattigdommen, blekk hus, konteinere og gate barn. Ikke noe koselig opplevelse men en stor lærdom.

Det som var ganske morsomt med denne turen her var at det sikkert ikke var en eneste dag hvor vi ikke lo, starter som regel med latteren til Ingrid som sprer seg til alle, til og med bartendere. Noe som også var ganske morsomt/kult var at jeg fikk pruta ned en stekeovn som hadde blitt prutet ned fra 125 000 dram til 100 000 dram, det var ikke meg, for jeg fikk den ned fra 100 000 til 99 000 dram.

Jeg har tenkt lenge før Armenia prosjekte at jeg har lyst til og dra på en solidaritets tur. At jeg fikk denne muligheten har hjelpet meg med og holde meg rusfri å hjelpet meg med at jeg kommer til og dra på en frivellig arbedstur igjen.

Det har vært veldig kjekkt å værde her på FAR. Barna er active og koselige, spillt mye football og basket. Dem elste ungdommene her passer på de yngste barna her med at dem få I seg mat osv. Føler jeg har fått veldig god kontakt med de som jobber her, føles at dem også har blitt kjent med Hiimsmoen.

Takk Hiimsmoen for at dere ville ha meg med på denne turen og at dere betalte for meg. 
Setter stor pris på det.

-Joakim 2014-

Chantals tanker...

-Chantal-
Nå har vi vært her i tre uker da. Jeg synes det har vært en like lærerik og opplevelsesfull tur som sist gang.  Det har vært litt utfordrende med så mange folk for min del men stort sett så har det gått bra!

Jeg synes det å dele ut penger til familier har vært ganske utfordrende når det faktisk er sånn at vi har ett budsjett å forholde oss til. Jeg vill hjelpe alle men det går jo selvfølgelig ikke. Først satt vi oss ned å ble fortalt litt om hver familie slik at vi kunne senere ta noen avgjørelser ovenfor hvem som trengte mest hjelp. Det er mange familier som trenger mer hjelp enn andre og forskjellige utstyr osv. Men det vanskeligste for meg er jo da når jeg vet at selv om alle trenger forskjellige ting så trenger alle grunnleggende hjelp.

 Vi har vært på noen hjemmebesøk for å få en litt bedre oversikt over hva de forskjellige familiene trenger. Det har vært utrolig kjekt og interessant og se hvor forskjellig alle takler situasjonen sin på og hvor glade, varm hjertige og del somme de er, med tanke på hvilken livs situasjon de faktisk er i.  Uansett hvor lite de har så deler de og ikke fordi de forventer noe tilbake eller fordi de vil gi tilbake, men bare fordi de rett og slett vil dele.

 I dag etter vi hadde vært på besøk igjen hos den ene familien, vi skal hjelpe med gass ovn og vann, endte det opp med at ovnen var en del dyrere da enn vi hadde regnet ut. Det synes jeg var et vanskelig valg på en måte, med tanke på at da må vi faktisk kutte ut noe på en annen familie. Men så tenker jeg også at det er vell bedre å hjelpe en familie skikkelig enn å hjelpe alle halv veis. Og i alle fall når denne familien er en som vi skal fortsette å følge opp.  

 Det som gjorde mest inntrykk på meg i dag var jo å se hvor gla og fornøyd de vi var av aa faa besøk av oss til tross for hvordan de har det.

En ting som jeg virkelig har tenkt mye på og fått bekreftet i dag er at familie er nesten det viktigste av alt. I alle fall i mine øyne!

-Chantal 2014-

Fredag- Pengene deles ut

Fredag var dagen vi skulle ha møte med, Mira, Rima og Manane for å ta den endelige avgjørelsen på hvilke familier vi skulle hjelpe. Etter flere møter på senteret, informasjon om noen familier og to hjemmebesøk fikk vi utlevert en liste over ni familier. Familiene var de FAR tenkte var mest aktuelle for oss og hjelpe, de som trengte mest hjelp og de som paset best inn i vårt prosjekt. Før vi fikk listen hadde vi informert FAR om at vi ønsket å bruke en del av pengene på dyr, at vi ønsket å hjelpe en eller flere av familiene fra ifjor. I tillegg sa vi at vi ønsket å ha en eller flere familier, hvor det kunne være aktuelt og hjelpe dem fler år fremover i tid, at vi kan følge dem og se resultatene av det vi velger å bidra med.

Av de ni familiene var det noen som hadde behov for penger til dyr, andre til materialer. Vi hadde ikke nok penger til å hjelpe alle familiene med alle deres ønsker/behov, og måtte derfor ta noen avgjørelser på hvem vi skulle prioritere. I forkant av møtet med damene på FAR, hadde Joakim og Chantal lagd hver sin liste med sine prioriteringer, hvilke familier de ønsket og hjelpe og hvorfor. Før møtet sammenliknet de to sine lister og ble enige om hva vi skulle presentere for damene på FAR.

Her er listen over familienes behov/ønsker og hva vi har valgt å hjelpe de ulike familiene med;

Første familie: har fire barn, de bor i besteforeldrenes garasje, eneste inntekten deres er en fattigdomsstønad fra staten (det er veldig lite penger, 35 000 DRAM, ca 500 kr i mnd). Far har hjerteproblemer, og mor har en kreftsvulst på leggen, noe som gjør at de ikke kan jobbe, og dermed ikke har inntekt. Denne familien ønsket seg griser, slik at de skal få en inntekt gjennom og på sikt selge grisene/selge kjøtt.

Vi bestemte at vi skulle hjelpe denne familien med penger til å kjøpe griser. Grunnen til at det var viktig for oss å hjelpe denne familien var at de ikke har mulighet til å arbeide og at dyr er deres eneste mulighet for å tjene penger.

Andre familie: Faren har ikke mulighet å jobbe da han har mistet nesten alle fingrene i en arbeidsulykke, i tillegg har han leddgikt. Noen av barna i familien har helseproblemer. De har et drivhus, hvor de dyrker mat til familien, men det er ikke nok til at de kan selge noe av det de dyrker. De ønsker seg 20 kyllinger, en hane og fôr for tre mnd.

Vi bestemte at vi skulle hjelpe denne familien med penger til kyllinger, hane og fôr. Grunnen til at vi valgte denne familien er fordi kyllinger er familiens eneste mulighet til å tjene penger, det er mye far ikke kan drive med pga arbeidsulykken og leddgikten, men kyllinger er arbeid han kan klare, og de vil klare og få både mat og inntekt til familien om de får kyllinger.

Tredje familie: moren i familien heter Marine, de har fire barn. Dette er familien vi kjøpte kyllinger til ifjor. I år har vi vært og besøkt familien og sett at kyllingene lever, og at familien har det litt enklere etter at de fikk kyllinge, de har egg som gir dem mer mat. Familien bor nå i noe som ser ut som en ombygd container, men holder på å bygge nytt hus. Famiilien sliter med rotter, skorpioner, slanger og edderkopper på soverommet og i sengene. Barna er redde for å sove etter at en rotte prøvde og spise øret til den minste gutten om natten. Den eldste jenta har byttet skole, etter at hun ble så mye mobba på skolen fordi hun ikke hadde et hjem. Denne familien ønsker seg penger til materialer til å fullføre huset, slik at de kan skape et hjem for barna, og barna kan sove om natta uten å være redde.

Vi bestemte at vi vil hjelpe denne familien med penger til materialer, slik at de får fullført huset sitt. Grunnen til at vi valgte å hjelpe denne familien er at vi ønsker å fullføre noen prosjekter vi har starta, og denne familien er en av familiene vi kanskje ønsker å følge videre.

Fjerde familie: er en familie med tre barn, de bor sammen med foreldre og besteforeldre i onkelens leilighet i en blokkleiglighet i fjerde etasje uten heis. Et tvillingpar på 13 har CP, den ene er alvorlig rammet, den andre litt mildere. Tvillingene har nå blitt så store at det er for tungt å bære dem opp og ned fjerde etasje, far har i tillegg ryggproblemmer. Den ene av dem har aldri gått på skole og kommer seg aldri ut lengre. Familien har begynt å bygge et hus, mangler gulv og vinder. De ønsker seg penger slik at de kan sette inn vinduer og gulv i huset.

Vi bestemte oss for å hjelpe denne familien med penger til vinduer og gulv. For oss var det viktig å hjelpe denne familien, på grunn av barna som har CP. Vi tror at det må være helt forferdelig å ikke kunne gå på skole, aldri kommer ut, nesten som å leve i fangenskap. I tillegg må det også være vanskelig for foreldrene og besteforeldrene.

Femte familie: far er ¨handikappet¨ og har helseproblemer og kan derfor ikke jobbe, han har tre barn. De har stor hage, har et drivhus og har plass til et større. De ønsker seg materiale til et større drivhus, slik at de kan tjene penger på å selge det de dyrker. De ønsker seg også fire griser. For familien er drivhus første prioritet.

Vi bestemte at vi ville hjelpe denne familien med penger til drivhus, men ikke med penger til dyr, siden vi ikke kan hjelpe alle med alt de trenger. Grunnen til at vi valgte drivhus, er at det var familiens største ønske, og fordi at de vil kunne tjene penger på å selge frukt og grønnsaker raskere enn de kan på griser.

Sjette familie: har tre barn og en av det guttene har blitt blind på det ene øyet, og holder på å bli blind på det andre også. Tidligere operasjon for det ene øyet har kostet 300 000 dram.  De ønsker seg fire griser og för for tre måneder, slik at de kan tjene penger på grisene og slik få råd til operasjonen gutten trenger. 

Vi bestemte oss for å hjelpe denne familien med penger til griser. For oss var det vanskelig å høre om denne gutten som holdt på å bli blind på det andre øyet. vi hadde veldig lyst å hjelpe denne familien. Først lurte vi på om vi kunne betale operasjonen for denne gutten, men det var altfor mye penger ble vi fortalt. Deretter lurte vi på om vi kanskje kunne kjøpe kyllinger til familien i stedet for griser, fordi man kan tjene penger raskere på kylinger, med griser må man vente i ti måneder før man kan tjene penger. Og kyllinger tjener man ikke så mye penger på, det hjelper mest til mat for familiene. Griser var derfor den beste løsningen for denne familien, fordi man kan tjene godt på å selge kjøtt eller grisene videre.

Syvende familie:dette er Arayik som vi besøkte sin familie. Arayik har syv barn, to av dem har giftet seg og flyttet hjemmefra, han har fem barnebarn som han hjelper mye, siden døtrene hans også er fattige. Arayik mistet konen sin i en bilulykke for seks år siden, han ble selv skadet i ulykken og kan derfor ikke jobbe. Etter ulykken, ingen jobb og på grunn av gjeld i banken måtte de selge huset sitt og flytte til et mye dårligere hus. Arayik ønsker seg innlagt gass og ovn, slik at de kan få varmt vann og lage mat inn, nå lager de mat ute på bål, og det er nesten ikke mulig på sommeren her i Armenia fordi det blir for varmt. Han ønsker seg også vann til tomten/hagen, han har en stor hage, og er veldig flink til å dyrke grønnsaker, men når de ikke har tilgang til vann blir det for mye jobb og bære vann til hele hagen. Dersom han får vann kan han dyrke hele hagen og få inntekter fra å selge grønnsaker og frukt. Han  holder på å bygge kjøkken og bad til huset deres og ønsker seg materialer til det. I tilleg prater han om at det hadde vært bra for familien og ha høns, men han må først bygge et sted til dem.

Vi har bestemt oss for å hjelpe Arayik med penger til gass, ovn og vann til hagen. Arayik sin familie er en av familiene vi ønsker å fortsette å hjelpe på lengre sikt. Vi valgte å betale gass og ovn, slik at han kan lage mat inne og få varmt vann til familien sin. Og vi valgte og betale for vann slik at han kan bygge ut hagen sin og få inntekt på grønnsaker. For oss var det viktig å hjelpe ham fordi vi så hvor mye familien og det og skape et godt liv for barn og barnebarn var for ham, han sa også at han var rik på det han hadde. Vi så at han var god på å gjøre noe stort ut av lite, vi er derfor sikre på at han kommer til å utnytte til det fulle den hjelpen han får.

Vi håper at vi neste år kan lage middag sammen med ham på hans nye kjøkken!

Åttende familie: er en familie som har flyktet til en liten landsby, pga krig med Aserbajdsjan. De bor i en nedlagt bygning de har fått låne av ordføreren i landsbyen. Bygningen har ikke tett tak eller tette vegger, det er mye fuktighet, noe som gjør at barna i familien ofte er syke, og trenger medisiner. Familien har et hus de har begynt å bygge på, men siden de hele tiden må bruke penger på medisiner, fpr de ikke nok penger til materialet de trenger. Familien ønsker seg penger til materialer, slk at de kan fullføre minst et rom som de kan flytte inn i, de ønsker seg også 20 kyllinger, en hane og för for tre måneder

Vi bestemte oss for at vi ville hjelpe denne familien med penger til materiale. Det var viktig for oss at barna skal få et hjem hvor de kan bli friske, og da kan de kanskje klare å spare pengene de bruker på medisiner til å kjøpe kyllinger selv. I tillegg er det best om familien har flyttet før de får kyllinger.

Niende familie: dette er en familie FAR har hjulpet en del tidligere, før hadde kun et rom som de brukte til alt, nå har de fått to rom, og de holder på å bygge bad. Far i familien er syk og kan derfor ikke jobbe.

De ønsker seg innlagt gass og ovn, og de ønsker seg materiale til å fullføre badet. For dem er førsteprioriteringgass og ovn.

Først hadde vi tenkt å hjelpe denne familien med materialer til bad, fordi vi ikke trodde det var vits og kjøpe bare gass uten og kjøpe ovn, når vi ikke hadde råd til begge. Men damene på FAR fortalte at de også trengte gass for å få varmt vann. i tillegg foreslo de at de kunne legge ut på sine sider at de hadde en familie som trengte en ovn og om noen kunne gi dem en brukt en. Dette syns vi var en god ide og ble enige om å hjelpe dem med penger til å legge inn gass.

Når møte var over og vi var blit enige om det vi alle syns var den beste måten og hjelpe de ulike familiene, startet Rima prosessen med å få tak i dyr, mens vi tok bussen til Lake Sevan for å bade og slappe av i helga.

Torsdag

-Joakim-

I går kveld var Chantal ute i sentrum med noen lokale befolkende. Det var noen familie medlemmer fra en dame på senteret. Hun skulle møte dem på republikk square, hun stod å pratet med hun ene i tlf som Chantal skulle møte, en dame Chantal stirret litt på var en av dem hun skulle møte. Dem tokk Taxi opp til et sted hvor man kunne lære armensk folkedans som var veldig kult/morsomt. Dem fikk prøve noe hun syntes var veldig vanskelig, så gikk dem videre til en cafe som tydelig vis bare var åpenopen 1 gang i måneden hvor dem hadde veldig god smudi. Dem skulle ta bilde inne på en teppe butikk, alle som var i den butikken ville også være med på bildet.

Idag sto vi opp og gjorde oss klare til at vi skulle ut å besøke familier, vi dro til senteret fikk sakt hei før vi dro videre til den første familien. Vi kom til et veldig fattig strøk, vi møtte på 4 skjønne unger og moren, faren var ikke til stede. Vi ble vist hvor dem sov og dyra dems, dem sov i noe som man kan kalle en kontieiner. Dem er plaget med Rotter, Slanger, Edderkopper og Skorpioner der hvor dem sover. Dere måkke tolke meg feil når jeg sier kontieiner, det er formen til en, dem har sofa, tv, senger og kommoder. Dem har flere duer, flere høner og to hunder. Dem har kommet kjempe langt på et hus dem bygger rett ved siden av, den ene jenta vil ikke gå på skolen pga. at hun blir mobbet for at dem ikke har et hus. Vi har bestemt oss for at vi skal hjelpe dem med materialer for at dem skal bli ferdig med huset. Veldig koselig familie.

Den andre familien vi kom til består av en kjempe god far, 7 barn og 5 barnebarn. Hun eldste datteren er gift og har flyttet hjemmene fra, han har ikke alle 5 barnebarna hos seg heller. Vi ble møtt på med åpne armer til hjemmet dems og hagen dems.

Dem har en stor hage med alt fra meloner til urter, huset dem bor i er det to rom som er ferdig så og si. Et sove rom og en stu, det dem trenger hjelp med er å legge inn vann og gass. Det er det dem trengte mest og det er det vi skal hjelpe dem med å kjøpe selvfølgelig. Vi fikk smake på beste vannmelonen vi har smakt å Ingrid fikk med seg urter.

Vi kjørte tilbake til senteret, fikk et ark hvor det står hva 9 familier trenger og priser.

Dette sa dem er selvfølgelig vår avgjørelse om hvem vi vil hjelpe, hva vi skal kjøpe, og om vi skal hjelpe noen i det hele tatt. Selvfølgelig er vi her for og hjelpe så mange vi kan så godt som mulig. Idag skal vi diskutere litt om hvem og hva de skal få. For som dere vet har vi en viss sum vi har jobba inn og fått hjelp fra dere med! Takk til dere.

Det som gjorde mest inntrykk på meg i dag var å se hvordan den virkelige fattigdommen er, det som sjokket meg mest var å se hvor blide dem var/er. Jeg lærte idag at det ikke er lurt å plystre i Armenia. I åverigår plystret jeg på bussen og ble ned stirret, idag plystret jeg på gatene og mannen i kjæreste parret foran meg stirret stygt på meg. Jeg tror dem bare plystrer på hunder og damer her nede. Utfordringen i dag var å gå fra dissa familiene idag, dem vet ikke om vi kommer til å hjelpe dem eller ikke. Det positive med dette er at dem vi velger å hjelpe, blir sikkert ekstra glade.
-Joakim-

Onsdag

-Chantal-

Vi stod opp på morningen og gjorde oss klar til jobb. Litt etter vi hadde kommet på senteret, ble jeg dradd bort til fotballbanen der nesten alle guttene skulle spille fotballkamp. Jeg spurte om jeg kunne få være med å spille, men fotball var tydeligvis en sport for bare gutter, da ble jeg ganske irritert, men det er jo forskjellige kulturer i verden så jeg må bare akseptere det! Litt senere kom Joakim også og ble med å se de spille. Karoline og Ingrid har jobbet med å skrive ett brev som skal handle om hva Hiimsmoen er, og hvordan det fungerer. Jon Fredrik har vært en del på møter med Manane også ga han ett skateboard til ungene, de ble veldig glad. Vi var alle sammen på ett møte med Mira og Manane om hvordan de ønsker prosessen skal være i forhold til fattige familier og barnehjem/institusjoner. De mente det ville vært bedre og for eksempel gi noen en sau også lære dem der ifra hvordan å ta vare på sauen og at når sauen får lam så kan de gi lammene videre til noen som trenger dem. Slik at alle hjelper hverandre. De mente også at hvis det for eksempel var tre familier og du skulle hjelpe den ene familien mye mer enn de to andre, så var det viktig å begrunne hvorfor.

Før vi dro så viste Joakim noen av ungene litt forskjellige triks og sånt på skateboard.

Det som gjorde mest inntrykk på meg idag var møtene med mira og manane 

Jeg lærte mye av det armenske språket 

Jeg møtte ikke på noen vansklige valg idag utenom hvem jeg skulle leke med først, da alle ville gjøre forskjellige ting
-Chantal-

Tirsdag

-Joakim-

Idag ble jeg og Jon Fredrik vekket av en flue.. Vi alle tokk bussen til senteret, spilte for det meste basket med Chantal og barna. Chantal laget noen arm bånd, mens Jon Fredrik spilte litt fotball å tokk bilder, Ingrid og Karoline fikk hjelp med å oversette et brev, og var på kunst rommet og prata litt med kunst dama. Etter lunsj så satt vi alle på konferanse rommet å ble fortalt om familiene som vi har mulig heten til å hjelpe. Jeg vil ikke si navn eller etternavn.

Den første familien vi ble fortalt om i dag består av ¨ 7 barn og far, dem hadde et ganske bra hus før men dem måtte flytte til et ganske ødelagt hus etter moren døde. Det huse dem bor i har masse hull i taket, de pengene faren får inn går til utdanning til eldste dattera si og kurs som dansing osv til resten av barna. Når dem på senteret fortalte om faren så høres han ut som en kjempe fin mann, bruker masse tid på barna sine og bruker pengene han har på barna før seg selv. Det vi kan hjelpe dem med er materialer og møbler, dem har også lyst på dyr for å få mat og penger.

Den andre familien vi ble fortalt om består av 3 barn, mor og far. Dem bor med besteforeldrene sine i en leilighet som onkelen dems eier, 2 av barna er CP, han ene har litt større problemer enn han andre. Han sitter i rulle stol og blir tyngre og tyngre, dem bor i fjerde etasje og heisen funker ikke. Å flytte han opp og ned i trappa er et stort problem. Så det betyr at dem ikke går på skole og han ene er nesten aldri ute. Det vi kan hjelpe dem med er vinduer, gølv og møbler for dem har et hus som ikke har annet en vegger og tak.

Den tredje familien består av 4 barn, far og mor. Faren brakk beine, han fikk en metall stang i beine, dem hadde ikke råd til å ta det ut så dem putta inn et til. Dette har forårsaket enda større problemer, det koster 250 000 dram, 1000 dram er 15 kr. Dem leier et hus, det som er mest normalt her i Armenia er å eie hus. Pågrunn av at det er dyre å leie enn å eie hus her. Dem trenger hjelp med å kjøpe dyr for å tjene penger. Eldste dattera kan man kalle profesjonell innen for yrke sitt som er manikyr, hun trenger hjelp med utstyr til dette.

Den fjerde familien består av 4 barn, mor og far. Dem er flyktninger etter krig, dem bor i en forlatt bygning som det er mugg i gølv og vegger. Dette gjør barna syke, dem får medisiner for dette. Dem har et hus som ikke er innflytning klart, alt dem ønsker er materialer for å få flyttet vekk fra denne bygningen, dem prøver å spare penger, men dem blir så syke at nesten alle pengene må gå på medisiner. Det dem trenger hjelp med er å få materialer, faren sier han kan bygge selv, at han ikke vil gi penger til noen andre for å få gjort det.

Fredag er fristen på å få kjøpt dyr, vi kan kjøpe materialer neste uke. Vi kommer til å få flere familier som betyr mest sannsynlig at vi må prioritere dem som trenger mest hjelp fram for andre. Dette kommer til å bli kjempe vanskelig når disse familiene har så forskjellige saker å historie.

Vi har hatt en lang dag og kommet oss tilbake til leiligheten og fått spist stekt ris som var kjempe godt takket være Ingrid.

Det som gjorde mest inntrykk på meg i dag var det dem fortalte om familiene, hvor høyt dem elsker familien sine, hvor jævlig dem lever og hvor drastisk det faktisk er. Det jeg lærte i dag er at fattigdommen er helt annerledes enn jeg trodde, jeg har lært hva fattigdom er. Noe som var veldig rart var at det var en dame som jobber der som hadde bursdag, vi spiste god kake, men dem som jobbet der drakk vin på jobb. Jeg prata også om utseende på armenske, russiske og norske damer med eldre damer og en 16 år gammel gutt, det føltes veldig rart.

-Joakim-

Mandag

-Joakim-

I dag har jeg, og Jon Fredrik vært på senteret, mens Chantal, Ingrid og Karoline har vært i SOS barne by. Det eneste jeg har gjort i dag som kan virke interessant for dere er at jeg har fått 4 familier som jeg skal vurdere fram og tilbake om hvem vi skal hjelpe, flere familier kommer. Den ene familien fikk hjelp i fjor, men dem trenger vist litt mere hjelp, dem trenger hjelp med å bygge/bidrag med penger til et nytt hus som vi skal dra til imorra å se. Den andre familien har fått masse hjelp fra senteret med og finne den rette jobben til han for og forsørge familien sin. Og når senteret spør han om det er noe han trenger hjelp med svarer han høflig, nei for nå har han egen inntekt, men en liten ting han kunne trengt er uslipte nøkler som koster 150€. Han kan nemlig lage nøkler. Den tredje familien har også fått masse hjelp fra senteret, og hva den familien mangler er en ny pc, faren er photograf og bruker photoshop, den pcén han fikk fra senteret har forlite minne og har blitt veldig dårlig. Den fjerde familien leier en kjempe dyr leilighet, derfor har dem lyst til å flytte, dem har på en måte funnet seg en tomt som dem har lyst å bygge et stein hus på. Det koster 3000$. dette kommer til og bli spennende å se hvem vi greier å hjelpe. Ønsk oss lykke til.
-Joakim-

-Chantal-

I dag har meg, Ingrid og Karoline kjørt ca tre timer til en landsby Idjevan, for å besøke SOS barnehjem. Vi ble møtt med smilende og glade unger, som sprang rundt og lekte. Vi fikk en omvisning på byggene og fikk se hvordan folk levde der. Den eldste på barnehjemmet var 17 år som var snart klar til å flytte ut. Vanligs hvis er grensen på barnehjemmet 3-18 men hvis det er en familie som skal inn der, så vil de helst ikke splitte dem. Jeg spilte volleyball og fotball med mange av ungene, det var utrolig gøy! Imens jeg var med ungene, fikk Karoline og Ingrid en del informasjon om hvordan SOS barneby fungerer. Litt senere fikk vi være med opp å spise middag hos en av ¨familiene¨, med god mat og veldig godt selskap! På veien hjem dro vi innom to steder for å sjekke ut noen armenske kirker, også kjørte vi hjem igjen til Yerevan.

-Chantal-

Helg

-Chantal-

Fredag ettermiddag/kveld

Etter vi var på senteret dro vi hjem for å hente badetøy og skateboard. Vi skatet så ned til bassenget litt borten for huset og tilbragte noen timer der. Så ville jeg og Joakim skate litt på parkeringsplassen ved bassenget og etter den tredje vakten hadde kommet og gitt oss beskjed på at det ikke var lov, så gikk vi vekk. Deretter dro Joakim og Jon Fredrik til Play City for å sjekke ut hva de hadde der, jeg, Karoline og Ingrid gikk hjem. Da vi alle hadde gjort oss klar og Joakim og Jon Fredrik var trygt hjemme, dro vi ned til ett ¨slott¨ for å sjekke ut den italienske restauranten. Joakim klarte å stikke seg på kniven når han spiste og ikke nokk med det, så klarte han å miste mat ut i vannet rett ved fontenen inne i restauranten! Vi kom tilbake ganske sent på kvelden/natten så vi gikk alle rett til sengs, slik at vi var klare til en bra morgendag!

-Chantal-

-Joakim-

Idag hadde vi felles frokost som alltid, Vi skulle til markedet før vi skulle dra på grill fest. Chantal, Ingrid og Karoline skulle ta bussen til metroen/T-banen, alle på buss stoppet var veldig hjelpsomme med og prøve å forstå hva dem mente, endte opp med at dem ringte til venner/familie for og få dem til å oversette. Dem kom seg til metroen og deretter ned til markedet. mens jeg og Jon Fredrik dro sammen litt senere. Det var ganske greit for da fikk jeg og Jon F skata og brent litt energi, vi kom oss ned til markedet og traff på damene. Chantal er ikke flink til å prute, men flink til Byttehandel. Hun fikk en selger på markedet til å prøve snus, han likte det så godt at det gikk helt fint for han og få en snus boks, litt penger mot en ring og ett kjede. Han ble så ivrig at han ville bytte sykkelen sinn mot det splitter nye brettet hennes også. Jeg fikk handla inn litt gaver, men ble dessverre ikke ferdig. Vi dro tilbake til leiligheten, gjorde oss klare og kom oss avgårde til Mira som er sjefen for senteret.

Kvelden ble booket med latter, god mat og herlige mennesker. Ble en lang kveld for alle.

-Joakim-

-Chantal/Joakim-

Idag sto vi opp for å gå til aragat. Vi kjørte i to timer fram til en restaurant og gikk derfra. Det endte opp med at Joakim og Jon F gikk helt til topps 3800moh, mens jeg, Ingrid og Karoline kom oss opp på 3600moh. Jeg og Ingrid gikk ned igjen. Karoline skulle egentlig bli med Joakim og Jon Fredrik men ombestemte seg og gikk ned alene litt etterpå.

Det var en flott tur!

-Chantal/Joakim-

Fredag 01.08

Idag stod vi opp og gjorde oss klar til å dra til FAR. Før vi dro var det selfølgelig vaske rutiner! Da vi kom på senteret gikk Karoline og Ingrid på kunst rommet, der Ingrid etterpå lagde en rose av trolldeig som da en av ungene grabbet ut av hånden hennes og ødelag den. Dette synes ikke Ingrid var så kjekt. Jeg gikk for å spille fotball, basket og vollyball med en gutt. Senere skrev Karoline ett evalueringsbrev. Joakim lagde en grafitti tegning til en av ungene. Etter det spilte de fotball og basket. Plutselig da begynte fire stykker å sloss, så han fikk øvd seg på å trøste de og hjelpe de med å ordne opp igjen. Så spilte de mer fotball.

Senere gikk de på kunst rommet der de lagde armbånd, også ut for å spille basket igjen der en av de litt eldre ungdommene, lånte flasken til Joakim for å drikke, og i det han snur seg så står hun å spytter oppi flasken...han latet som ingenting, det var vell det beste å gjøre! Jeg lærte en del av guttene å danse breakdance, jeg visste ikke de skulle sove akkurat da så jeg fikk litt kjeft, men etter de hadde overtalt hun ene så fikk de lov å danse istedenfor.

Etter det satt jeg meg ned for å skrive ett brev om hva jeg synes er bra med sånne turer osv...

Nå er første uke ferdig, så neste uke skal vi dele ut pengene som Hiimsmoen har samlet inn ved panting av flasker, konsert osv. I løpet av den uken skal vi da bestemme hvilken familie som trenger mest hjelp. Altså familier som er fattig. Sosialarbeiderene på FAR hjelper oss med å dele ut pengene på en best mulig måte!