Tirsdag

-Joakim-

Idag ble jeg og Jon Fredrik vekket av en flue.. Vi alle tokk bussen til senteret, spilte for det meste basket med Chantal og barna. Chantal laget noen arm bånd, mens Jon Fredrik spilte litt fotball å tokk bilder, Ingrid og Karoline fikk hjelp med å oversette et brev, og var på kunst rommet og prata litt med kunst dama. Etter lunsj så satt vi alle på konferanse rommet å ble fortalt om familiene som vi har mulig heten til å hjelpe. Jeg vil ikke si navn eller etternavn.

Den første familien vi ble fortalt om i dag består av ¨ 7 barn og far, dem hadde et ganske bra hus før men dem måtte flytte til et ganske ødelagt hus etter moren døde. Det huse dem bor i har masse hull i taket, de pengene faren får inn går til utdanning til eldste dattera si og kurs som dansing osv til resten av barna. Når dem på senteret fortalte om faren så høres han ut som en kjempe fin mann, bruker masse tid på barna sine og bruker pengene han har på barna før seg selv. Det vi kan hjelpe dem med er materialer og møbler, dem har også lyst på dyr for å få mat og penger.

Den andre familien vi ble fortalt om består av 3 barn, mor og far. Dem bor med besteforeldrene sine i en leilighet som onkelen dems eier, 2 av barna er CP, han ene har litt større problemer enn han andre. Han sitter i rulle stol og blir tyngre og tyngre, dem bor i fjerde etasje og heisen funker ikke. Å flytte han opp og ned i trappa er et stort problem. Så det betyr at dem ikke går på skole og han ene er nesten aldri ute. Det vi kan hjelpe dem med er vinduer, gølv og møbler for dem har et hus som ikke har annet en vegger og tak.

Den tredje familien består av 4 barn, far og mor. Faren brakk beine, han fikk en metall stang i beine, dem hadde ikke råd til å ta det ut så dem putta inn et til. Dette har forårsaket enda større problemer, det koster 250 000 dram, 1000 dram er 15 kr. Dem leier et hus, det som er mest normalt her i Armenia er å eie hus. Pågrunn av at det er dyre å leie enn å eie hus her. Dem trenger hjelp med å kjøpe dyr for å tjene penger. Eldste dattera kan man kalle profesjonell innen for yrke sitt som er manikyr, hun trenger hjelp med utstyr til dette.

Den fjerde familien består av 4 barn, mor og far. Dem er flyktninger etter krig, dem bor i en forlatt bygning som det er mugg i gølv og vegger. Dette gjør barna syke, dem får medisiner for dette. Dem har et hus som ikke er innflytning klart, alt dem ønsker er materialer for å få flyttet vekk fra denne bygningen, dem prøver å spare penger, men dem blir så syke at nesten alle pengene må gå på medisiner. Det dem trenger hjelp med er å få materialer, faren sier han kan bygge selv, at han ikke vil gi penger til noen andre for å få gjort det.

Fredag er fristen på å få kjøpt dyr, vi kan kjøpe materialer neste uke. Vi kommer til å få flere familier som betyr mest sannsynlig at vi må prioritere dem som trenger mest hjelp fram for andre. Dette kommer til å bli kjempe vanskelig når disse familiene har så forskjellige saker å historie.

Vi har hatt en lang dag og kommet oss tilbake til leiligheten og fått spist stekt ris som var kjempe godt takket være Ingrid.

Det som gjorde mest inntrykk på meg i dag var det dem fortalte om familiene, hvor høyt dem elsker familien sine, hvor jævlig dem lever og hvor drastisk det faktisk er. Det jeg lærte i dag er at fattigdommen er helt annerledes enn jeg trodde, jeg har lært hva fattigdom er. Noe som var veldig rart var at det var en dame som jobber der som hadde bursdag, vi spiste god kake, men dem som jobbet der drakk vin på jobb. Jeg prata også om utseende på armenske, russiske og norske damer med eldre damer og en 16 år gammel gutt, det føltes veldig rart.

-Joakim-