Torsdag

-Joakim-

I går kveld var Chantal ute i sentrum med noen lokale befolkende. Det var noen familie medlemmer fra en dame på senteret. Hun skulle møte dem på republikk square, hun stod å pratet med hun ene i tlf som Chantal skulle møte, en dame Chantal stirret litt på var en av dem hun skulle møte. Dem tokk Taxi opp til et sted hvor man kunne lære armensk folkedans som var veldig kult/morsomt. Dem fikk prøve noe hun syntes var veldig vanskelig, så gikk dem videre til en cafe som tydelig vis bare var åpenopen 1 gang i måneden hvor dem hadde veldig god smudi. Dem skulle ta bilde inne på en teppe butikk, alle som var i den butikken ville også være med på bildet.

Idag sto vi opp og gjorde oss klare til at vi skulle ut å besøke familier, vi dro til senteret fikk sakt hei før vi dro videre til den første familien. Vi kom til et veldig fattig strøk, vi møtte på 4 skjønne unger og moren, faren var ikke til stede. Vi ble vist hvor dem sov og dyra dems, dem sov i noe som man kan kalle en kontieiner. Dem er plaget med Rotter, Slanger, Edderkopper og Skorpioner der hvor dem sover. Dere måkke tolke meg feil når jeg sier kontieiner, det er formen til en, dem har sofa, tv, senger og kommoder. Dem har flere duer, flere høner og to hunder. Dem har kommet kjempe langt på et hus dem bygger rett ved siden av, den ene jenta vil ikke gå på skolen pga. at hun blir mobbet for at dem ikke har et hus. Vi har bestemt oss for at vi skal hjelpe dem med materialer for at dem skal bli ferdig med huset. Veldig koselig familie.

Den andre familien vi kom til består av en kjempe god far, 7 barn og 5 barnebarn. Hun eldste datteren er gift og har flyttet hjemmene fra, han har ikke alle 5 barnebarna hos seg heller. Vi ble møtt på med åpne armer til hjemmet dems og hagen dems.

Dem har en stor hage med alt fra meloner til urter, huset dem bor i er det to rom som er ferdig så og si. Et sove rom og en stu, det dem trenger hjelp med er å legge inn vann og gass. Det er det dem trengte mest og det er det vi skal hjelpe dem med å kjøpe selvfølgelig. Vi fikk smake på beste vannmelonen vi har smakt å Ingrid fikk med seg urter.

Vi kjørte tilbake til senteret, fikk et ark hvor det står hva 9 familier trenger og priser.

Dette sa dem er selvfølgelig vår avgjørelse om hvem vi vil hjelpe, hva vi skal kjøpe, og om vi skal hjelpe noen i det hele tatt. Selvfølgelig er vi her for og hjelpe så mange vi kan så godt som mulig. Idag skal vi diskutere litt om hvem og hva de skal få. For som dere vet har vi en viss sum vi har jobba inn og fått hjelp fra dere med! Takk til dere.

Det som gjorde mest inntrykk på meg i dag var å se hvordan den virkelige fattigdommen er, det som sjokket meg mest var å se hvor blide dem var/er. Jeg lærte idag at det ikke er lurt å plystre i Armenia. I åverigår plystret jeg på bussen og ble ned stirret, idag plystret jeg på gatene og mannen i kjæreste parret foran meg stirret stygt på meg. Jeg tror dem bare plystrer på hunder og damer her nede. Utfordringen i dag var å gå fra dissa familiene idag, dem vet ikke om vi kommer til å hjelpe dem eller ikke. Det positive med dette er at dem vi velger å hjelpe, blir sikkert ekstra glade.
-Joakim-