Idag sto vi ganske lenge å venta på og bli henta. Vi skulle egentlig bli henta kl. 0945, men ble ikke hentet før 1015, og taxisjåføren kjørte bare rundt i ring for han skjønte ikke helt hvor vi skulle, så Ingrid måtte guide han. Og det var litt vanskelig å få han til og forstå fordi han ikke kunne engelsk.
Tilslutt kom vi frem til senteret.
Vi begynte dagen med å lage makrame-armbånd, og etter det gikk vi bort til kontoret igjen for å ta en liten pause. Og der fikk vi smoothie og frisk frukt.
Ingrid og noen ansatte på senteret sorterte også klærna vi hadde med fra Norge. Noe skal til barna på senteret, og noe skal til familiene vi skal besøke.
Etter pausen gikk vi inn til de minste barna og lekte med dem. Vi tegna og bygde lego. Den ene lille gutten blir veldig fort frustrert og sint, og han må ofte gå ut fra de andre og ta pauser for å roe seg. Man blir litt lost for man klarer ikke helt kommunisere med dem pga språk, men det går stort sett greit. Jeg syntes det er litt vanskelig med den lille gutten fordi jeg ikke kan prate med han og forstå han, og jeg får litt vondt av han når han blir så frustrert og sint.
Men ellers syntes jeg det er veldig gøy å leke med barna.
Litt senere på dagen ble vi med noen av barna og voksne på senteret ned til byen fordi de ville vise oss den nye parken. Det er en park som er gitt til Yerevan av en av de rikeste familiene i Armenia fordi i år er Yerevan 2800år.
Det er på en måte en vannpark med mye forskjellige fontener som barna kan bade litt i. Jeg syntes det var en veldig fin park, og det var gøy å se at alle hadde det gøy og koste seg. Noen av barna på senteret tok oss med på å løpe igjennom noen fontener også, og det var en fin måte og kjøle seg ned på i denne varmen.
Etter en liten stund sa vi hade til de fra senteret og dro for å finne en restaurant vi kunne spise middag på. Etter vi hadde gått et lite stykke fant vi en restaurant, også bestilte vi mat. Jeg hadde bestilt en liten pizza og hadde begynt å spise på den, også kommer han ene kelneren bort og setter opp et lite bort vedsiden av meg, og tar pizzaen min og begynner og skjære den opp for meg, kanskje han trodde jeg trengte hjelp med å skjære opp pizzaen? Først skjærte han den i litt mindre vanlige biter, og da fikk alle latterkrampe fordi det var så rart at han kom bort å bare skjærte pizzaen min. Og ikke nok med det, så begynte han å skjære pizzaen i veldig små biter, da knakk vi sammen, vi lo så vi grein. Og så følte jeg meg så slem når alle lo seg ihjel for han ville nok bare hjelpe, så jeg måtte ta meg skikkelig sammen og være høflig, mens de andre døde av latter.
Og når han var ferdig med å skjære så sa jeg bare tusen takk også gikk han og da døde jeg også av latter igjen.
Det var et ganske spesielt og morsomt restaurant besøk.
Slenger på bilde/video av Ingrid som ikke klarer å slutte og le
Elise og Emilie hadde seg en kveldsdukkert etter byturen.
Imorgen setter vi kursen mot Berd, og da skal vi møte noen nye familier, og noen familier vi har hjulpet før. Jeg både gruer og gleder meg til å treffe dem og se hvordan dem har det. Jeg tror det blir veldig spennende.
- Amalie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar