onsdag 17. juli 2019

Gruppehjem og familier

Idag 17.07 våknet vi kl 0900 til en helt nydelig pådekt frokost ute. Vi satt sammen med en gutt som bodde i gruppehjemmet og noen voksne som jobber der.
Kl 1000 hadde vi avreise mot 2 familier til en plass som heter Odzun.

Første familien vi traff var en dame og mann som er gift, som har blitt fosterforeldre til to gutter på snart 1 år og snart 4 år. Eldstemann har begynt i barnehage. Første gange han skulle til barnehagen måtte fostermor være med, for han var redd for og bli forlatt. Guttene kom hit i mai så de har bare bodd der i 2 måneder. For første gang var deres biologiske tante på besøk, og han eldste gutten kjente henne igjen men virker som den minste sliter litt. Tanten deres var den som hadde omsorgen for dem og var vergen deres helt til de flyttet i fosterhjem. Barna forteller at de har gode minner med tanten sin. Forrige kommune hadde skrevet i papirene i gutten på 4 år at han hadde autistiske trekk, dette er noe FAR misstenker de har skrevet for å få gutten vekk fra kommunen og biologiske mor. Når biologiske mor blir nevnt så reagerer gutten med og bli aggressiv og si ting som at hun ikke er bra og at han ikke liker henne. Biologiske mor har allerede sagt at hun vil si ja til at fosterfamilien kan adoptere guttene. FAR bruker fosterhjem som en vei til adopsjon. FAR ønsker også at den biologiske tanten skal ha videre kontakt med barna. Moren til fosterfar er også med i familien, og guttene virker og være veldige glade i dem allerede. Biologiske tante bor i Yerevan og er gift. Eldste gutten bodde sine 3 første år hos tanten i Yerevan. Denne familien ønsker seg materiale til et barnerom, de har noe materiale men ikke alt, og de kommer også til og gjøre arbeide selv. De har to kuer, som de får laget ost og solgt det. De vil også selge den ene kuen også kjøpe en ny, for den er veldig gammel, så den produserer mindre.

Familie nummer 2 er også en fosterfamilie. De har 3 biologiske barn, og 2 i fosterhjem. Det er 1 jente og 1 gutt som bor i fosterhjem hos denne familien, og de er også biologiske søsken. Fosterbarna har bodd hos familien i 1 år, og er veldig glade i mor. Den biologiske moren ønsker barna tilbake, men det er kun pga. pengene, noe som er veldig trist. For 1 unge får de 50 000 dram, men når det er flere barn får de en engangs sum på 1 million. Fosterbarna bodde først på et barnehjem før de kom til denne familien. Nå når biologiske mor har skrevet under på samtykke til fosterhjem, og nå ønsker barna tilbake, så er det opptil barnevernet om mor skal få de tilbake eller ikke. De biologiske barna er 6,10 og 12 år. Fosterbarna er 6 og 8 år. Barna som er i fosterhjem droppet ut av skolen, så mor bruker mye tid på og ta igjen ting.
Fosterbarna går også til logoped. De har ikke samme far, men de har en biologisk bror som bor i fosterhjem i nabohuset, og de treffes så og si hver dag. Faren til 6 åringen sitter inne for å ha drept en 1 år gammel baby. Biologiske mor venter 3 mann med han som sitter i fengsel. Nærmeste familie som fosterforeldrene har, syntes det var bra at de ville være fosterhjem, menst naboer syntes det bare var teit. Biologiske barn, fosterbarn og søskenbarn har veldig god kontakt, og krangler, slåss og leker som om de skulle vært hel søsken. Det denne familien ønsker seg er et soverom. Yngste guttene deler rom med foreldrene, og de andre barna deler rom sammen.


Etter vi hadde vært hos begge familiene dro vi tilbake til gruppehjemmet og spiste lunsj med alle som bor der utenom minste jenten som var i barnehagen. Etter vi hadde spist lunsj og slappet av litt dro vi hjem til Yerevan, og på hjemover veien stoppet vi for å se en kirke i Delijan samtidig som vi skulle sjekke ut en annen plass også hvor det var kunst og der hvor vi kunne se hvordan de lager et brød som det går mye av i Armenia, men det stedet fant vi ikke.

Jeg syntes det var to helt nydelige, snille fosterfamilier som har så mye omsorg å kjærlighet for disse barna og det er kjempe godt å se at barna har det godt å lever bra. Det er selvfølgelig også veldig tungt og høre bakgrunnen til disse barna, men det er da det er ekstra godt å se hvordan dem har det nå, i forhold til hvordan de har hatt det. Imorgen er det ny runde med familiebesøk før vi på fredag skal bestemme hvilke familier vi skal hjelpe.
- Emilie<3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar