Idag ble vi også hentet kl 10. Også reiste vi til et sted som ikke er så langt unna Yerevan.
Vi har besøk fire familier idag.
Den første familien har vi hjulpet i fem år. FAR har også hjulpet denne familien i mange år.
Familien består av fire personer. En alenemor som heter Jelena, og tre barn. Et tvillingpar på 11 år, og en gutt på 17 år
Første året Hiimsmoen hjalp familien bodde de i en container. Den hadde brent to ganger. Og de hadde ikke varmt eller kaldt vann. De hadde kun en sofa og en stol. De hadde mange slanger, rotter og insekter der, så moren sov ikke om natten for hun måtte passe på ungene fra rottene.
Grunnen til at de flyttet til containeren var at farmoren til barna sa til Jelena når hun var gravid med tvillingene at hun måtte selge en av tvillingene. Og det ville hun selvfølgelig ikke gjøre, så da valgte faren farmoren sin side. Og Jelena og barna flyttet i en container fordi de ikke hadde råd til annet.
Faren har ikke kontakt med barna, han bor nå i Russland.
Jelena og barna fikk en tomten de nå bor på av foreldrene hennes. Og de har nå bodd der i nesten fire år. De har ordnet mye med huset, både FAR og Hiimsmoen har hjulpet til.
FAR hjalp Jelena i denne familien med en utdannelse som frisør.
Pengene hun tjener inn for å være frisør går til barna og mat. Og innimellom ting til huset.
Hun tjener ca. 15000dram i mnd. på å være frisør. Det er veldig lite, men hun legger prisen lav for å få flere kunder og kunne få trening i det. Hun har frisørsalongen sin hjemme hos seg selv. Både naboer og venner kommer dit for å klippe seg.
De siste mnd. har hun jobbet fra 4-5 om morningen for å tjene inn penger til å tette taket.
Hun tar f.eks. strøjobber i landbruket.
Hun får også sosialstønad og pensjon, men det er også ganske lite penger.
Utgiftene blir større år for år fordi barna vokser.
Hun er evig takknemlig for all hjelp hun har fått tidligere. Og hun er glad for at de bor på en skikkelig plass. Barna slipper å skamme seg lenger, sier hun.
Nå vil barna ha besøk i hjemmet og har venner. Før hadde de ikke det.
Det denne familien trenger mest er varmtvannssystem. Dusj. Og fliser til baderomsgulvet.
Jeg syntes denne familien var veldig hyggelige. Og det var trist å høre historien, men det var samtidig godt å se hvor fint de har klart seg.
Den andre familien vi besøkte besto av åtte personer.
Fem barn, mor, far og en bestefar.
Alle barna sover på et soverom, fire gutter i en seng og en jente i egen seng. Moren og faren på et annet rom. Og bestefaren i stua.
Hiimsmoen kjøpte 20 kyllinger til de ifjor.
De hadde tenkt å lage en kalkunfarm, så ifjor fikk de 14 kalkununger. Men nesten alle fikk en sykdom som var smittsom, og alle døde bortsett fra tre.
De har nå ender, kyllinger og kalkuner, og de er veldig takknemlige for det.
I slutten av juli vil de få ca. 50 kyllinger fra eggene de har nå. Og de får kalkunene til å ruge på eggene for da blir det flere kyllinger. Kalkunene kan ruge 20 egg av gangen.
Moren jobber hjemme med barn og husarbeid. Men når barna blir eldre, vil hun ta utdannelse som frisør.
Den eldste sønnen dems er 14 år og har taleproblemer og en lettere utviklingshemning. Han har ingen venner, og liker best å være alene. Han blir mobbet og ertet på skolen, og da utagerer han. Og da blir det vanskelig for han å prate.
Han er også veldig direkte med ting.
Faren er veldig flink til å jobbe, og dyrke/plante.
Så de ønsker seg et drivhus.
Da kan de høste to ganger i året, og da kan de selge også.
Jeg syntes denne familien var veldig snille og hyggelige.
Den tredje familien vi besøkte besto av seks personer.
Mor, far og tre barn, og en bestemor. Bestefaren i huset døde for tre år siden.
Denne familien har vi hjulpet tre ganger før.
Bestemoren begynner å bli senil. Og hun har epilepsi. Og er mye sengeliggende.
Den ene sønnen dems har hjerteproblemer og må undersøkes hver 3. mnd. Han har veldig lav hjerterytme.
Og en annen sønn er snart ferdig i militæret. De har kun fem dager permisjon i året i militæret her.
Moren har problemer med brystet. Hun ble først diagnosert med brystkreft. Men en annen lege fant ut at det ikke var det, men hun er i risikogruppa, så hun går på medisiner og må sjekke seg hver 6. mnd.
Verken moren eller faren jobber, men faren har tidligere jobbet i Russland.
De har to drivhus, de dyrker agurk og paprika. De selger det veldig billig, nesten gratis, men det hjelper de litt i hverdagen.
De driver byttehandel i butikken også.
Moren har lyst til å dyrke nelliker, for blomstene's skyld. For å selge det, det hadde gitt mer inntekt enn agurken og paprikaen.
Det denne familien ønsker seg er innlagt gass til huset, og en gassovn.
Jeg syntes denne familien var veldig hyggelige, og tok oss godt imot. Moren hadde bakt tidligere på dagen for å servere oss. Det var veldig godt, hun er flink til å bake.
Den fjerde og siste familien vi besøkte består av ganske mange personer.
Det er en enkemann, men syv døtre. Denne familien har vi hjulpet i fem år.
For 13 år siden, var faren og moren i en bilulykke, der moren døde så han ble enkemann. Faren mistet også noen fingre og ble ufør.
Pga. mye sykehusregninger, forsikring og begravelse, gikk familien personlig konkurs og mistet alt.
De flyttet da inn i et falleferdig hus. Og da var det bare to rom så de levde veldig tett.
Første gang vi besøkte denne familien, hadde han bare to barnebarn. Mens nå har han ti barnebarn, og to på vei. Det er også bare tre av jentene som bor hjemme hos han nå, for de andre har flyttet ut.
Det første året vi hjalp han, så hjalp vi han med å utvide grønnsakshagen sånn at han kunne selge litt og tjene litt penger. Men det gjorde han ikke. Istedet delte han ut grønnsaker til de i nærheten som ikke hadde mat.
Det syntes jeg var veldig snilt gjort av han.
Det denne familien ønsker seg er å tette soverommene. Og elektrisitet.
Jeg syntes denne familien var den koseligste familien å komme til. De tok oss ekstremt godt imot, og var veldig hyggelige. Når vi kom så hadde de stelt i stand en type grillfest, og det var veldig koselig. Etter vi hadde spist mat, som forresten også var veldig god, så gikk vi ut i hagen for Emilie og Elise hadde lyst til å ha en type vannkrig med barna.
Vannkrigen heter Vardavar og er egt. en armensk festival i Armenia hvor folk i sosiale grupper driller hverandre med vann. Den dagen er egt søndag 28. juli. Og da blir man dynka i vann uansett hvor man går. Jeg tror det er en veldig fin og spesiell dag.
Men uansett, så gikk vi ut i hagen, og etter en liten stund begynte de å leke og kaste vann på hverandre.
Jeg hadde sagt i forveien at jeg ikke ville bli med fordi jeg orka ikke bli våt. Men etter en stund ble jeg dynka jeg også. Jeg bare grabba tak han faren som bodde der og prøvde å bruke han som skjold stakkars. Og det endte med at vi ble klissvåte begge to, haha.
Etter en liten stund gikk vi inn igjen fordi sjåføren vår Baris har bursdag idag, og det skulle vi feire. Vi sang bursdagssangen på norsk for han da kaken kom inn. Også koste vi oss med kake.
Etter en stund sa vi hade og satte kursen hjemover igjen.
Dette har vært en fin dag, og vi har møtt fire veldig fine familier. Jeg syntes det har vært trist å høre historiene dems, men samtidig veldig godt å se og høre hvor langt noen av dem har kommet.
Imorgen kommer til å bli en veldig tung dag tror jeg, for det er da vi skal bestemme oss for hvilke familier vi skal hjelpe og hvilke vi ikke skal hjelpe. Vi vil jo helst hjelpe alle, men det går nok ikke, så vi må prioritere. Men samtidig så vet jeg at vi kan hjelpe flere enn tidligere fordi vi har tjent inn og fått mye mer penger enn tidligere. Så det er jo veldig bra.
- Amalie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar