Kultur, lov og store gap i Yenokavan

Når vi sto opp i dag skulle vi egentlig går tur til et sted som heter Lavister sammen med barna fra sentere, men siden de ikke hadde oppført seg skikkelig fikk di ikke lov. Det ble derfor gruppe istedenfor. I gruppen snakket vi og barna fra senteret mye om barnas rettigheter i den armenske grunnloven og FN barnekonvensjon. Barnene hadde noen eksempler på hva som er brudd i rettighetene.

Et eksempel er at Armensk lov sier at skole utstyr skal skolen fikse gratis, barna fra sentere får det gratis, men di sier at di barna som bor hjemme hos foreldrene må kjøpe det selv eller foreldrene må kjøpe det, då tenke di at det er brudd på barns rettigheter. Ungene var også opptatt av hvordan fengsel virker i Armenia. Det ble blant annet snakket om dødsstraff, di mener at alle fortjener å leve, og at ingen kan ta det livet fra deg. De bruker fengsel mer for å straffe deg, de holder ikke på med rehabilitering i fengsel. Jeg synes det er bra at de ikke har dødsstraff i Armenia, jeg er enig med at alle skal få leve det live di har men det jeg synes er dårlig er at de ikke driver med rehabilitering i fengselet.

Litt seinere på dagen dro vi på zip-line med ungene fra senteret. Mange av barna gruet seg veldig mens andre var veldig spente. Jeg og Karina tok den ziplinen som er lengst i verden av sin sort, 730m lang og over 200m høy, mens Nicole dro på en annen zipline som var litt kortere. Til slutt var alle fornøyde og synes det var veldig gøy og jeg synte det var en kjempefin opplevelse.

Til slutt kom vi og barna fra sentere til campen og spiste god mat og koste oss, og selvfølgelig fikk vi poteter det har med fått mye av etter med presenterte Norge her om dagen.

-          - Håkon