"Rettsak" og lek

I dag har vært en slitsom, men gøy dag. Vi begynte igjen med morgentrim før frokost. 

Ett par timer etter frokost, samlet vi oss, og lærte om hvordan man snakker foran ett publikum.  Etterpå lekte barna en lek som vi så på, der meningen var at de skulle øve seg på det de hadde lært om offentlig tale. Leken gikk ut på at alle barna skrev ett ord på en lapp. Ordet kunne være hva som helst; en farge, et adjektiv, et dyr osv. Etterpå byttet de lapper med hverandre, og alle skulle prøve å forklare ordet de fikk på best mulig måte. Det var morsomt å se på.


Vi hadde ganske mange fri timer, der vi slappet av og lekte med barna. Jeg har spilt mye bordtennis med mange av ungene. De er flinke, morsomme, og gøye å være med. Det er mange fine personligheter her. 

Senere på dagen samlet vi oss for å diskutere videre på saken om Samvelik. Vi spilte rollespill, der vi var jury, og ungene hadde forskjellige roller i en rettsak. De representerte forskjellige organisasjoner, som UNICEF og FAR osv. Noen var advokater. Rollespillet skulle forestille Europa rådets domstol, der det handlet om ett søksmål. De som saksøkte representerte Samvelik, og de saksøkte staten. 

Jeg ble sjokkert over hvor engasjerte barna ble. Jeg tenkte at det kom til å bli kunstig og teit, men alle ble veldig revet med. Det ble mye kaos, fordi alle snakket og ropte over hverandre, og to av guttene måtte gå ut for å roe seg ned, før de kom tilbake til diskusjonen. På grunn av språkbarrieren ble det vanskelig for oss å sitte som dommere og kontrollere «rettsaken.» Vi måtte vente på at Tigran skulle oversette, og fikk derfor ikke med oss hva som ble sagt når alle sto og ropte til hverandre. Det var ganske slitsomt, men det var gøy å se at de var så engasjerte i saken.
Det vi til slutt skulle avgjøre var om menneskerettighetene var brutt, og hva som kunne blitt gjort annerledes for å forhindre Samvelik sin situasjon i å gå så langt som den hadde gjort.
Vi fikk streng beskjed om at ingen skulle vinne eller tape «Rettsaken», ettersom alle var så oppspilt.
Da kom det ikke til å bli noen søvn på oss i natt, sa de.

Etter å ha snakket i sammen i ro og fred, fortalte vi barna hva vi hadde konkludert med;
1. Menneskerettighetene var brutt.
2. Det var bra at familien til Samvelik endelig fikk hjelp, men det skjedde for sent. Det skulle blitt tatt tak i med en gang skolen merket at Samvelik ikke lenger kom på skolen.
3. For å unngå slike situasjoner er det viktig å gripe inn tidlig.

Barna ble skuffet, og protesterte kraftig på at ingen av partene «vant rettsaken». 

Etterpå spiste vi god middag, også har vi lekt enda mer. 

- Nicole