En travel dag

I dag har vi hatt en ganske travel dag. Den startet igjen på senteret hvor vi skulle leke med barna frem til lunsj. Med en gang de så oss komme gående inn døra, løp de bort og hilste oss med klemmer - og med det var vi solgt.

Jeg og Ane satte oss ned for å tegne sammen med dem. Eller, barna spurte om ikke vi kunne tegne noe til dem, f.eks. en katt, og da vi gjorde det løp de vekk med tegningen og viste den stolt frem til alle de andre. Dette resulterte i en ganske så lang tegnekø. Men bare frem til Ane viste dem hvordan man bretter en spå. Da ville de heller ha en spå hver. Med tegninger inni.

Siden sjåføren vår, Boris, hadde bursdag i dag så dro vi videre på kjøkkenet for å lage festmat, Ghapama, og kaker. Ghapama er en kjent armensk rett bestående av gresskar som er fylt med ris, tørket frukt, nøtter og honning. Den har til og med en egen sang, så den måtte vi høre på mens vi spiste.

Etter lunsj kjørte vi ut av byen for å besøke familier. Den første familien vi kom til besto av en enke med tre sønner på 11, 10 og 7 år. Siden far er død får de litt penger fra staten, men det er ikke mye. Utover det jobber hun deler av året på en åker hvor hun høster grønnsaker. Familien hadde stor hage med gård til høns/kalkuner, så det var det de ønsket seg i hovedsak. I tillegg til en kanin til hvert barn, som de vil bruke til oppdrett og salg. Barna var ekstremt talentfulle, og mor var opptatt av at de skulle være aktive.

Familie nummer to, Elena, har vært i prosjektet nesten fra starten av. Det første året vi møtte henne bodde hun sammen med barna sine i en container fordi hun nektet å gå med på far og svigermors ønske om å selge de ufødte tvillingene sine. Nå bor de i et hus som prosjektet har støttet med materialer, og har siden i fjor bygd ut et rom som hun bruker som frisørsalong. Her får hun kunder fra landsbyen, og det er hennes hovedinntekt utenom det lille hun får i barnetrygd. I år ønsker de seg et toalett, dører og et vindu. 

På vei tilbake til Yerevan besøkte vi den hellige moderkirken, Edzjmiatsin, som anses å være verdens eldste katedral bygd i år 303. 

I morgen reiser vi på sommercamp for å treffe de eldre barna. Campen er en fortsettelse på det arbeidet de gjorde i fjor. Jeg ser frem til fine dager der. 

- Katja