Familie og dagsenter besøk i Berd

Etter ca tre timers kjøretur ankom vi Berd. Her var det ikke så forferdelig varmt som i Yerevan, noe eg var ganske glad for. Når vi kom fram til det ene senteret sitt kontor hadde vi en liten pause før vi kjørte videre til en familie.

Familen vi besøkte først besto av en bestemor, far, mor og fire barn. En gutt og tre jenter. Moren hadde fått en blodsykdom og kommet i koma i en måned, hun kom hjem for bare fire dager siden. Mens mora var på sykehuset var barna med bestemora. Akkurat nå var to av barna på sommerleir.
Faren holdt på å miste jobben i militæret pga høyt fravær, når kona var på sykehuset, men senteret her hadde klart å snakke med sjefen og forklart situasjonen. Så jobben fikk ham beholde.
De hadde klart å gjøre ferdig taket og rom, men manglet fremdeles å gjøre det ene rommet helt tett. De manglet også en garderobe og kjøleskap for at verken klærne eller maten skulle bli ødelagt. De hadde ingen sted og putte ting i og det er jo et stort behov når man tenker over det.
Jeg ble nesten trist for at ting eg tar forgjeves som kjøleskap og skap til klærne mine, var det folk drømte om.
De ville også få et bad, altså nå har eg vært i ganske mange toaletter i Armenia. Og det er ikke i nærheten av noe vi har hjemme i Norge. Så det er jo ganske viktig de får et toalett, spesielt når det er så mange som sliter med helsen i familien. De var ikke sikker på beløpet men de trodde noe mellom 300.000-500.000 dram, vi skulle høre mer fra de når de visste sikker svar.

Familien nr to vi besøkte lå kanskje bare 5 min unna. De besto av tre gutter og en mor. Faren hadde akkurat dratt til Russland for å jobbe på en fabrikk. Han ene sønnen slet med en slags hudsykom som Maga(guiden), ikke klarte å forklare hva det var. Vi tror ikke det var farlig, men han fikk eksem lignende merker på kroppen og trengte behandling.
Familien hadde lånt penger til en kompis og derfor hadde masse gjeld nå de måtte betale.
Med en ku/kvige som de ønsket seg kunne de spart opp penger. De hadde hage og masse gress til kuen, så det hadde ordnet seg.
Forresten denne familien hadde en søt liten kattunge og en søt valp som gjorde at hjertet mitt smeltet, eg og katja ble helt oppslukt i disse dyra og familien synes dette var ganske festlig. Hvordan kan man bare overse søte dyr, kan noen lære meg det?
Familien så ellers ganske frisk og glad ut, så jeg er glad for at de klarer seg noen lunde.

Siste familien vi besøkte var en mor, en datter og en sønn. En av sønnene hadde gått bort for 6 måneder siden i millitæret, han ble skudd i ryggen og hadde så store skader at selv om han ble tatt til sykehuset overlevde han ikke. Familien var ganske prega av det, det er jo helt forståelig at dette var et sårt tema når det var så nylig. Faren hadde dratt til russland for å finne jobb for å få penger til gravsteinen og begravelsen. og de mistenkte litt at han dro også for å sørge alene. Jeg forstår det, alle forsto det.
De klarte først ikke å velge sine prioriteringer, det lå mellom å fikse vinduet og taket i balkongen sånn at det ikke regner inn. Eller en ku. Men når de tenkte gjennom det var materialer høyst preoritert, selvom det var mer kortvarig penger enn en ku hadde gitt.

Vi skal overnatte en natt her i Berd på en B&B. Det er ganske koselig her og familien tror fremdeles vi kan forstå når de snakker i vei på Armensk. Ganske morsomt og litt forvirrende. I morgen skal vi mest sannsynlig besøke en eller to familier også skal vi besøke dagsenteret for barn.
Men nå skal vi snart i seng og få en god natt søvn.

Hilsen Leandra