Første møte med familiene

Dagen på torsdag begynte med at vi dro på senteret, sånn at eg og Katja kunne få være litt med de små og Ane og Ingrid kunne få planlegge videre på uken. De ungene på senteret er så skjønne og det er noen av de eg så meg selv i, spesielt en. Når vi kom inn der ungene var så var de sykt nysgjerrige på oss, noen av de så på oss med spørrende blikk mens noen var litt sjenert. Eg og Katja begynte jo selvfølgelig å lure på hvordan vi skulle kommunisere i og med at vi ikke snakker samme språk. Etterhvert fant vi tonen ganske bra og vi lekte mange leker sammen. Jeg fant opp en lek som gikk i å ha et eller annet du fant på hodet og klare å gå på med det lengst mulig, noen jukset litt med å holde på objektet mens noen var en ærlig vinner. Det var utrolig morsomt. Altså de ungene her var fulle i energi og jeg (så smart som eg er) begynte jo å leke at jeg skulle løpe etter de og kile de, noe eg angret på ekstremt mye etter fem minutter..Katja var mye smartere enn meg og valgte heller å fargelegge med de.

vi tok med oss masse klær fra Norge så Ingrid brettet de fint og lå de på plass

Etter noen timer med å leke og en god suppe til lunsj dro vi til den første familien. Familien besto av besteforeldre og fire unger, tre gutter og en jente. De bodde med besteforeldrene for begge av foreldrene hadde gått bort grunnet av sykdom. Jeg synes dette var utrolig trist, men bra de hadde gode besteforeldre til å ta vare på de. Bestefaren hadde kjempet hardt for å få omsorgen for de, noe han heldigvis fikk etter masse arbeid. Det de levde av var pensjonen til besteforeldrene og det lille beløpet de får hver måned av staten for barna. Det de ønsket mest var materialer til å bygge et nytt rom og fikse taket, men det hadde blitt for dyrt. Så de ønsket seg også noen høner til å ha i hagen, noe som er ikke så dyrt her. De hadde stor nok plass, så jeg tror ikke det hadde blitt noe utfordring.

Familien nr to besto av en bestemor og tre gutter. Moren til guttene hadde gått bort grunnet sykdom og faren var ikke inni bildet. Så bestemoren tok ansvaret for de. Bestemoren hadde mista mannen sin for ikke så lenge siden grunnet av hjerteinfarkt. Vi fikk ikke sjansen til å møte alle ungene siden de var på sommerleir, han ene møtte vi så vidt før han dro av gårde. Det de ønsket seg var 1-2 kuer eller kalver som de kunne leve på. De kuene de ville ha var veldig dyre siden det er sånne man kan få ti liter melk i løpet av en dag. Med kalvene så tok det to år før de kunne blitt melket, men det var mye billigere. Da hadde de fått spart mye penger som heller kan gå til noe annet. Melken kan bli til forskjellige melkevare produkter som de ellers hadde kjøpt på butikken.

Boris og taxi sjåføren 

På vei hjem anbefalte Tigran å kjøre innom for å se en utsiktspunkt (Ararat) og et tempel som var opp i fjellet, der du hadde en fantastisk utsikt. Når jeg faktisk er opp i fjellet og sier en utsikt er fin så mener eg det virkelig. Det var helt fantastisk, jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyner. Det var som et maleri. Tempelet (Garni) hadde en historie bak seg, det var bygd egentlig for å ofre dyr til sol guden Mythra. Tempelet var stort og fin og den hadde også ganske fin utsikt. Anbefaler å se den hvis du tenker en tur til Armenia.

 sant det er helt nydelig?

Tempelet Garni

Når eg ser alle disse ungene så smelter hjertet mitt, eg har bare lyst til å ta med alle hjem. De er så skjønne og snille og alle de fortjener det beste. Det er bra vi er her og hjelper alle vi kan, men det er jo trist vi ikke kan hjelpe alle. Eg tenker at hvis alle i verden hadde hjulpet litt så hadde verden vært et mye bedre sted for mange. Men noen må begynne et sted og dette prosjektet er en stor hjelp. Av og til så må man nesten sette seg selv i andre sine sko.

Hilsen Leandra