I dag startet vi dagen med en times kjøretur opp til sommercampen
som flesteparten av barna på senteret er på. Det var ganske høyt oppe i
fjellene og en god del kjøligere enn i byen, og det tror jeg vi alle var veldig
fornøyde med.
Vi fikk en omvisning av han som eier campen. Det var plass til 500
stykker der, og de vil få plass til 100 til når de er ferdige med å pusse opp.
Det var barn over alt som lekte og spilte fotball og volleyball. Og barn som
gjemte seg vekk i skyggen da. Det så veldig fornuftig ut, så vi gikk bort til dem.
Vi rakk dessverre ikke så mye mer enn det før vi måtte videre til
neste stopp, som var en familie som prosjektet har hjulpet gjennom de siste
fire årene. Vi ble møtt av en herlig mann som forsørger sine døtre og barnebarn
med det lille han har, og tradisjonen tro hadde han stelt i stand det Ingrid så
fint kalte «Armenias beste barbecue». I fjor fikk han materialer til å bygge på
huset sitt, og i år trenger han midler til å ferdigstille taket så ikke alt
arbeidet han har gjort har vært forgjeves, siden det er ganske mye snø i Armenia
på vinteren.
Det brøt ut full vannkrig da Leandra spurte om hun fikk kjøle seg ned litt. Jeg holdt meg trygg i bakgrunnen og fikk meg en ny firebeint venn.
Så fikk vi valget mellom å besøke en kirke eller enda en familie.
Ikke et vanskelig valg akkurat. Turen gikk videre til en familie som vi i prosjektet
ikke har vært i kontakt med før, men som har fått litt støtte fra senteret tidligere.
De var mor og far og tre barn som levde på lave inntekter fra grønnsakshagen
sin, og det de trengte var et slags drivhus, og vanningssystem som dekker mer enn bare halve hagen. De hadde også griser
og en ku, men grisene var ennå små og kua produserte ikke nok til at de kunne
tjene noe særlig på det.
Det har vært både tungt og godt å komme til disse familiene. De er
utrolig imøtekommende og hyggelige og gir av det siste de har så vi skal føle
oss velkomne. Samtidig er det er kjipt å vite at vi skal møte mange fler, og at
vi ikke kan hjelpe alle.
I morgen er vår første fridag her, så jeg skal på Aragat sammen en
fra senteret. Det gleder jeg meg til.
- Katja
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar