Helgen

I går startet jeg dagen klokken 6 for å gå på Aragats, Armenias høyeste fjell (4090moh), sammen med sønnen til hun som eier senteret. Jeg hadde forberedt meg på hagl og minusgrader men det var bare sol og fint vær. Til og med Vahe sa han aldri hadde opplevd at det har vært så varmt der. Turen opp gikk bra og det var helt vanvittig vakkert der. Nedover, derimot, tok vi en ganske kronglete vei. Det er jo ikke akkurat merket med varder der. Kort fortalt så tok det litt lengre tid enn vi hadde planlagt, men vi lo godt av det og kom oss omsider trygt hjem.

Etter å ha slappet av noen timer mens de andre var på kunstmuseum i byen, dro vi alle på grillfest hos Mira; hun som eier senteret. Vi fikk utrolig gode grillspyd og annen tradisjonell armensk mat, inkludert dolma som er en barndomsfavoritt. Stemningen var veldig god og for første gang siden vi landet var det ingen som klagde på hvor varmt det var, verken norske eller armenske. Og da jeg fortalte armenerne om "the Norwegian arm" ble det flittig brukt (og misbrukt) gjennom kvelden. Noen lo, og andre ble ofre for alle armene som fløy rundt omkring. Så fikk vi et lynkurs i armensk. Det gikk ikke så bra, men jeg gir det noen dager til.

I dag har vi vært på The Armenian Genocide Museum, noe som har vært en tradisjon hvert år prosjektet har reist til Armenia. Museumet er til minne for de 1,5 millionene armenere som ble drept av tyrkere under folkemordet i 1915-1916. Vi kom akkurat tidsnok til en omvisning på engelsk hvor vi ble vist gjennom museet og fikk se bilder og høre om de grusomme massakrene. Dette er et ganske sårt tema som fortsatt sitter veldig dypt hos armenerne, så det var fint å sette seg mer inn i historien for å forstå hvorfor ting har blitt som de har blitt.

Deretter tok vi turen til Victory Park for å se Mother Armenia. Dette er en 22 meter høy statue som symboliserer "fred gjennom styrke", med en kvinne som holder et sverd formet som et kors. 

Like i nærheten av Victory Park ligger det en fornøyelsespark, så vi dro dit. Ingrid satte seg ned med ei bok mens jeg og Leandra gikk fra karusell til karusell, den ene mer knirkete enn den andre. Men gøy var det. Jeg tror ikke det er vanlig å lage noe særlig lyd i karusellene, for mange stoppet opp og lo av oss. Samtidig var det nok god reklame - folk ble jo veldig interesserte. 

I morgen reiser vi til Berd, en landsby som ligger noen timer herfra med bil, for å besøke fire forskjellige familier.


- Katja